Jump to content
vin&grønt

Thailand Tråden

Recommended Posts

vin&grønt

Nyttbilde5.png Thailand Del 1

Thailand har gradvis utviklet seg til å bli Nordmenns mest populære turiststed.

Stonere var av de som kom først og siden det nå er så mange rusa hoder som reiser dit, tenkte jeg å lage en tråd hvor jeg skal forklare det meste om Thailand slik at det kan bli en bra guide for de som ønsker å reise eller vite mer om landet. Jeg skal også legge med noen historier og bilder, linker til interessante steder, lover og regler, kultur, nyheter. Dvs alt om Thailand.

Det er bare å kommentere eller spørre så skal jeg prøve å svare og holde tråden oppdatert.

Thailand er et land som appellerer til alle typer mennesker fordi det er veldig forskjell på hvordan og hvor man opplever landet.

Eldre sexturister og partyløver som gikk ut på dato på syttitallet reiser til Pattaya.

Den yngre garden av turister som kommer for damer og party havner ofte på pakketurer til Phuket.

Shopperne reiser til Bangkok.

De som skal være litt finere enn andre reiser til Hua Hin eller Khao Lak.

De eventyrlystne reiser opp til Chiang Mai eller Chiang Rai ved den Burmesiske grensa (ja jeg vet det heter Myanmar nå, men gammel vane osv)

Stonerne valfarter til Koh Phangan og Phi Phi eller andre øyer.

På Koh Samui finnes det en lett blanding av alle.

Selv om Thailand kan friste med det meste er nok prisnivået det som trekker flest turister.

Som turist blir det alltid litt dyrere enn for de som kjenner landet, men reiser man vekk fra turistmagnetene så kan kjøpe seg et greit og godt måltid for 10 kr. En hel sterkøl kan kjøpes for 6-7kr i butikken, på en turistbar ryker du på en tier for ei halv en og på en nattklubb eller disko ca 16kr. Det er også ekstremt billig overnatting i Thailand. Fra de enkleste bungalow eller stråhytter til luksriøse hoteller, leiligheter og hus. Det er overflod av overnattingstilbud så for all del ikke bestill hotell eller privathus på nettet.

Thailand er heller ikke et farlig sted hvis man tar noen forholdsregler. Du tar selvfølgelig ikke på dyre klokker, gullsmykker eller vifter med mye cash. Da ber man å bli rana, men selv om det skulle skje så skjer det som regel uten vold. Det man skal passe seg for er å sette en Thai i en situasjon så han driter seg ut eller taper ansikt. Da ber du om å bli drept. Du må heller ikke fornærme kongen. Ellers så blir det meste tilgitt.

3117_same-same.jpg

Stonere på tur

Som stoner må du ta noen forsiktighetsregler så du ikke havner i Bangkok Hilton.

Hvis du skal til Pattaya så ligg unna alle ulovlige rusmidler. Heller ikke piller som f, eks valium, som de ofte selger på apoteket til turister, bør du kjøpe i Pattaya. Det kan hende de samarbeider med en snut og det hjelper ikke om du har kjøpt det på apoteket. Det er forbudt hvis du ikke har resepten. Du blir stadig tilbudt ganja, coke, yaba osv men det er en meget stor kjangs for at du blir tatt eller bøffa. Ikke engang tenk på å ruse deg på annet enn alkohol i Pattaya.

Yaba eller methamfetamin som selges i pilleform er det mest utbredte stoffet og sammen med

Heroin det som Politiet slår hardest ned på. Sørg for å ikke bli tatt med dette.

Bangkok er en dritkul by hvis man liker storbyer. Kan bli litt varmt og det er som regel 35grader uansett når på døgnet det er. Her bør man heller ikke stresse etter noe å røyke eller andre stoffer. Hvis du stresser så blir du lagt merke til med en gang og de fleste vil tipse snuten da de tjener en årslønn på å tyste på deg. De fleste ungdommer eller stonere havner på Khaosan Road.

http://www.bangkok.com/area-khao-san-road/index.html

En gang var det en gate med opiumsbuler å billige guesthouse, men i dag en kjent turistplass for ryggsekkturister. Her blir du også tilbudt dop, men her bør du også være ekstremt forsiktig. Khaosan betyr risgata og kommer fra de mange små Thailanske gatekjøkken.

Det vrimler av ryggsekker, reisebyråer, barer og gata er også fylt med mennesker som selger alt mulig. Spesielt dårlig kopierte Cd & DVD. Kjøp 10 og få en som virker!

Dårlig kvalitet på hotellene, men de fleste som kommer tror det er billig på Khaosan.

Det er det ikke.

Det er også helt umulig å få tak i god ekte Thaimat på restauranter. Alle bruker ”farang”

smak. Dvs Thaimat med utlending smak. Farang betyr vestlig utlending og det ordet kommer du til å høre mye i Thailand.

I tillegg til Khaosan så er det mange turister å finne på Patpong, men der er det bare utslitte strippebuler og overprisa juggel og dritt. Like ved (5min med taxi) er det noen flotte restauranter, beergarden og et fint nattmarked, men det er en dyr plass.

Ikke så langt unna finner du også Siam Paragon, et av asias flotteste shoppingcenter.

Absolutt verdt et besøk. Særlig akvariet.

På en annen kant av byen finner du Suhkomvit. Verdens lengste gate. Går helt til Cambodia. Første mila av denne gaten og spesielt helt i førsten finnes det mye jenter, barer og shoppingsenter. Ingen grunn til å handle der, men greit å ta en titt. Her er det først kult når alle barene er stengt og de gjør hele gata til illegal fortausrestaurant fram til 6 om morgen.

Skal du ut og vil slippe alle turistene så bør du reise til RCA, Royal City Avenue, populært kalt Hollywood. Her finnes ikke mye turister, men rike unge studenter med overflod av damer. Flere kule klubber og diskoteker og masse barer. Skal du sjekke damer så reis hit så slipper du å få regning til frokost. Route66 er et bra valg. http://www.route66club.com/

Det er mye å finne på i Bangkok, men det er varmt. Et must er Chattuchak weekend marked.

Tusenvis av boder som selger absolutt alt. Kan være opp til 100 000 mennesker der så det er trangt og jævlig varmt. Det finnes utrolig mye å finne på i Bangkok. Sjekk med de små reisebyråene om hvilke tilbud som frister, når du finner ut hva du vil så lei en Taxi og ordne alt selv så blir det mye billigere.

Etter en dag eller tre er det greit å komme seg til havet og nyte de flotte strendene eller ligge i hengekøya i skyggen og nyte en god joint.

Koh Phangan (Koh betyr øy og alle navn på øyer begynner med Koh) er naboøya til Koh Samui og Koh Tao og den mest populæræ blant stonere. Dit kommer du ved ta buss eller tog til Chumpon eller Surat Thani og ferge ut til øya. Du kan også ta fly til Koh Samui og båt over til Koh Phangan. Disse øyene er bare tre av 70 stk som ligger i det som kalles Samui gruppen. De aller fleste er ubebodd og noen er en del av en Nasjonalpark. Det finnes også små øyer uten biler og kun få mennesker. Disse kan du besøke ved å leie en lokal fiskebåt eller en speedbåt. Sørg for å få ”skipperen” til å skaffe nok weed til turen.

På Koh Phangan får man kjøpt ganja og sopp over alt. Mange restauranter som du kan røyke på, men aldri gå eller kjør rundt med noe på deg. Nesten alle arrestasjoner på Øya skjer i forbindelse med det verdens kjente/beryktede fullmoon party.

Da kommer snuten fra Bangkok og setter opp sperringer og ransaker alle som passerer.

Det samme gjelder på selve stranda hvor partyet er. Mye snut og farlig å røyke.

Veien dit er jævlig dårlig og ikke å anbefale etter fullmoon party. Dødsmye ulykker hver gang. Det beste er å leie en liten fiskebåt (med styrmann) få han til å ta vare på noen jointer i båten og hver gang du skal røyke så vasser du ut til båten som ligger ankret opp på stranda. Da røyker du trygt. Stranda som arrangerer fullmoon party heter Haadrin og selv om det blir røykt mye i Bungalowene og på selve stranda er det ikke det tryggeste stedet å røyke selv om du får kjøpt det meste på de fleste bungalowhotellene. Det finnes mange steder du kan trygt røyke ganja og skal komme tilbake til dette senere. Disse øyene forandrer seg hele tiden og hvor de beste ganjabarer finnes kan variere litt, men det er ingen problem å finne dem.

Det finnes også flotte strender og bungalower som ikke har bilvei. Der får du alltid tak i ganja og sopp. Du skal derimot være forsiktig å spørre etter sterkere stoff som Yaba, Heroin eller Kokain. De fleste av lokalbefolkningen tar avstand fra disse stoffene og skal du bli godtatt av lokalbefolningen så bør du være forsiktig med å spørre etter slikt.

At lokalbefolkningen liker deg har med din sikkerhet å gjøre og at du kommer til oppleve mye mer gøy sammen med de lokale.

Det finnes fortsatt restauranter som serverer Bhang Lassi og mushroom shake.

Koh Thao ligger nord for Koh Phangan ca en times tid med ferge eller 30min med speedboat.

Koh Tao er mindre og fokuserer mest på dykking og det ligger veldig mange dykkerskoler på øya. Her er det også god tilgang på røyke, men litt dyrere. Sensi Seed har egen resort på øya og har du god råd så kan de flotte hyttene med privat strand være et supert sted for et lite røykelag. http://www.sensiparadise.com/

Ingen av hotellene er som coffeshops som vi er vant til i Amster, men cannabis er akseptert nesten overalt på øyene i Thailand. Politiet kommer som regel aldri for å ta turister på slike steder fordi politiet er betalt for å holde seg vekk fra gjestene. De fleste av Bungalowshotellene ville ikke hatt noen gjester hvis de ikke skaffet cannabis til gjestene. Tidene forandrer seg og bare de siste årene har det blitt mindre og mindre av åpenlys røyking.

gal-007.jpg

Sensi resort er en fin plass for en joint

Koh Samui er litt større enn Koh Phangan, men her er det litt mer sivilisert og mye mer utbygd. Prisnivået på Samui er nok det høyeste i Thailand, men likevel overkommelig.

Finner mange hoteller til under 200 kr, spesielt rundt Lamai som er et bra sted og bo.

Skal du kjøpe cannabis her er de mange reggae barene et greit sted å spørre.

Lamai har masse barer og restauranter og det finnes også et par steder med god live musikk.

Tar man taxi til Chaweng Beach er det bare å rusle en tur etter mørke (på stranden) og man kan kjøpe grønt flere steder på den lange flotte stranden.

Nyttbilde2.pngNyttbilde3.pngNyttbilde4.png

Hovedgaten er proppfull av barer, restauranter og typiske turistbutikker. Det hippeste nattlivet er på og rundt kjente Soi Green Mango, en U gate som går fra Chaweng. Ca 300m med barer og disco med Green Mango som den mest kjente.

http://www.thegreenmangoclub.com/green-mango-club-samui.html

NB Husk at alle damer er ikke damer!

Secret Garden er en kul plass for stonere. Ligger på hovedveien til Big Bhudda og er åpent bare på søndag ettermiddag. Her det mye godt å spise og drikke, små markedsboder og live musikk både fra lokale band, jam sesion og ofte gjesteband. Mange kjente musiker har dukket overraskende opp her. Gå ikke glipp av dette. Cannabisrøyken kan kjennes over alt, men vær forsiktig. Det finnes også mange biker barer for de som er mc frelst. Beach party finner du nesten hver dag.

Som alle andre steder i Thailand så forandrer nattlivet seg fort og det som var kult forrige gang kan være borte i dag. Likevel er det lett å finne et sted man trives.

Typisk fireshow på stranda.

Samui har flyplass og direktefly til de fleste turiststeder. Båt til Surat Thani, Koh Phangan og Koh Tao.

Advarsel. Ikke kjør motorsykkel på Koh Samui. Øya har et av verdens høyeste antall døde i trafikken, ta TAXI.

Ikke la Taxiene forslå noe som helst. De vil tilby å finne de billigste hotellene/restauranter barer osv, men de bare lurer deg og prisen på et hotell kan bli mer enn dobbelt så dyrt.

La aldri noen ordne noe som helst da hjelpen ikke er gratis.

Hua Hin styr unna. Stedet har ingenting som frister en stoner. Stedet er kjent fordi Kongen har sin sommerresidens her og dermed egen politiavdelig som skal holde byen ren for sex, drugs and Rock´n Roll. Overprisa dårlige restauranter, indiske skreddere som nesten følger deg til døren og proppfullt av svenske familier. Uff!

Pattaya er en enorm stor fest. Mer enn 5000 barer og det meste av underholdning finner du der. Pattaya er det billigste turiststedet i Thailand. Det bor mer enn 3000 fastboende nordmenn og like mange som bor der på vinterstid.

Nyttbilde6.png

Pattaya er mest kjent for sexbarene, dårlig vannkvalitet på strendene og mye kriminalitet.

De fleste turistene er menn 40+ på jakt etter damer, men du kan trives der som ung også.

Som nevnt tidligere i tråden. Ikke en plass for en cannabisnyter. Livsfarlig å kjøpe stoff hvis man ikke har bekjente.

Phuket er en dyrere utgave av Pattaya. Veldig lik på alle måter, men renere vann, gjennomsnitts alderen er mye yngre enn Pattaya og det kryr av gjerrige svensker.

Kan finne grønt på Reggae barer eller der de har bilde av Bob Marley, men også et farlig sted og røyke.

Koh Phi Phi er en av de fineste øyene i Thailand og lett å få tak i cannabis. Har ikke vært der selv så lar det bli opp til andre og komme med info om Phi Phi og Krabi.

Chiang Mai er Thailands nest største by og desidert landets vakreste. Ligger i motsetning til de andre turiststeder ikke ved sjøen, men oppe i fjellene ikke så langt fra den Burmesiske grensen. Chiang mai er et fint utgangspunkt til de som liker trekking og utflukter til mange spennende steder som f.eks den gamle hippiebyen Pie, noen av de mer enn tre hundre templer eller en tur til den kjente Akha stammen. Eller Long neck som de også kalles.

Fint sted å leie moped eller motorsykkel og ta turer på egen hånd. Røyke finner du lett rundt i de forskjellige landsbyene eller som overalt i Thailand der det er en Bob Marley er det ganja.

Er du i Chiang Mai må du også reise til Chiang Rai.

Nyttbilde-1.pngNyttbilde1.png

En gammel og en ung dame fra Akha

For dere som ikke lider av høydeskrekk anbefaler jeg på det sterkeste å ta kontakt med Chiang Mai sky adventure. http://www.skyadventures.info/

De arrangerer det meste innen flyving, men skal du oppleve noe du aldri vil glemme kan du hive deg opp i en varmluftballong og sveve over det flotte landskapet. Det som er enda heftigere er å leie et microfly.

picNepalAviaclub.jpg

Bildet er fra Nepal, men lik flyene som de har i Chiang Mai

Det å fly selv over fjellene på grensa til Burma slår alt av opplevelser en stoner kan oppleve.

Det er akkurat som å kjøre chopper i lufta. I et vanlig fly så ser man svært lite av det som skjer under, men med et ultralight så har du en enorm oversikt. Du kan fly selv med instruktør som sitter bak med all kontroll, men du takler flyvingen allerede i første timen. Du kan også bare fyre deg en jonas først og bare nyte utsikten mens instruktøren tar seg av flyvingen.

Sikkerheten i disse flyene er overlegne alt annet som foregår i luften. Du kan lande uten motor og flyet er utstyrt med nødskjerm som tar både deg og flyet trygt ned, men det er tilnærmet aldri alvorlig ulykker med disse.

Isan er det Thaiene kaller den nordøstlige delen av landet. Det er et stort område og det fattigste distriktet. Her er det mye rismarker og lite turister. Selv i de store byene er det lite turister. Ganske uinteressant sted. Thailand blir kalt for smilets land, men her finner du ut hvor falskt dette smilet er. Menneskene her er veldig grådige og er vennlige så lenge du betaler for moroa. Finnes ingen ganjabarer og er ikke stedet for å spørre etter grønt.

Stonerne har blitt vettskremte etter at så mange ble drept i War on Drugs.

Røykinga her foregår ute på landsbygda. Ønsker du å se noe annet enn turister så kan det være greit med et kort besøk. Velg da studentbyene Kalasin eller Mahasarakam og besøk et Thaidisco. De er store med både livemusikk og Dj. De aller fleste gjestene er jenter mellom 20-25 og her kan du få mye moro. Det er litt status å være venn med en utlending så det er ikke uvanlig å bli bedt på en drink av jentene. Veldig billig å bo, spise og drikke.

Udon Thani er Isans største by og har det meste som hører hjem i en storby.

Nong Khai er ikke noen typisk turistby, men siste stopp før Laos. Byen ligger ved elven Mekong og er forbundet med Laos med Frienship Bridge. Byen har mye backpackere som kommer hit på veien til røykfylte Laos. Fra Nong Khai kan man se over til Laos og det kan være en spennende by hvis du vil komme litt vekk fra pakketuristene eller er på vei til Laos.

Bruk for all del ikke de små reisebyråene til å skaffe visum til Laos. Det fikser du like lett selv på grensestasjonen og slipper og bli lurt for flere hundrelapper. På grunn av den korte avstanden til Laos er det mye smugling av dop, damer og mye annet. Dette fører til mye mafia virksomhet og mye drap, men det merker du ikke noe til som turist. Det er ikke så mye å oppleve her, men byen har en veldig spennende historie.

Byen er mest kjent av Asiatiske turister som kommer for å se fenomenet som ingen har klart å forklare eller avslørt. Nagas Bong Fai Festival. Når det rykker inn en halv million mennesker så blir det liv i byen. Har selv sett dette fenomenet et par ganger og skal komme tilbake til dette senere. Les mer om dette her http://thailand.pantawee.com/pajanaga.php

Eller ta en kikk på disse:

Byen har også en mystisk park tilhørende et tempel hvor hele historien om Bhuddismen blir forklart med store statuer.

Nyttbilde7.png

Nyttbilde8.png

Det er ikke så mye nattliv i Nong Khai, men et par enkle Thai disco finner du.

Danish Baker er en kjent restaurant blant skandinavene som bor der og terrassen på Pantawee hotell er et av få åpne steder om natten. Det finnes et stort marked, Thasadet, med kinesiske varer og langs elven en ca to km lang elvepromenade med utallige BBQ restauranter med god utsikt til solnedgangen over Laos.

De fleste utlendingene som bor her er pensjonister eller uføre som bor her pga av veldig billige levekostnader og kun en spasertur til Laos og fornying av visum.

Pruting er vanlig i Thailand. Turistene synes de er flinke når de kan klare å halvere prisen

på varene de kjøper. Thaiene synes turistene er dumme og legger prisen tre eller fire ganger smertegrensen. Det vi ikke vet er at alt er meget godt organisert og når vi tror at vi klarte å prute på en t-shirt på et stort marked så har vi egentlig gitt Thaiene en god latter.

Et godt eksempel på dette er plastposene. På alle markeder og steder med mange handelsboder bruker de en spesiell fargekode på plastposene du får til varene du har kjøpt.

Kodene varierer fra sted til sted, men kan fortone seg som slik.

Rød pose = Pruter lenge, kjøper lite, dårlig fortjeneste.

Gul pose = Pruter for moro skyld, gir seg fort, bra fortjeneste.

Blå pose = Pruter lite, stor fortjeneste.

Grønn pose = Idiot her er det penger å tjene.

På denne måten går turistene og forteller alle selgerne hvor mye de vil prute, hvor mye Thaiene kan prise varene og hvilke turister som er verdt å bruke tid på.

Likevel er det viktig å prute når du er i Thailand fordi alle tror at turistene er søkkrike og priser deretter. Spesielt på hotellrom og overnatting over lengre tid kan man spare store beløp.

Det samme gjelder Taxi. En Taxi fra Bangkok til Pattaya koster kun 200kr, men de fleste prøver seg på det dobbelte eller mer.

Taxiene går på gass som er mye billigere så er dere flere som skal reise så kan dere reise langt for en billig penge. Hvis man skal ut på forskjellige steder kan det lønne seg å leie en Taxi hele kvelden/dagen. Ta aldri en Taxi som ikke bruker taksameter. Da må du pent betale det de forlanger. Selv om han vil foreslå en fast pris for turen så be om at han skal sette på metret. Ligg unna de små Tuk Tuk. De er dyre for turistene og de lager ofte situasjoner som du må betale deg ut av. Dessuten er Tuk Tuk veldig farlige i trafikken og ofte innblandet i ulykker. Nesten alle Taxier vil tilby forskjellige uforpliktende besøk hos skreddere, gullsjapper, massage osv. Si nei, du blir alltid lurt. Du må også huske at hele Thailand er styrt av mafia. Taxiene får ikke lov til å hente eller slippe av over alt.

Mafiaen styrer hver eneste gate, hotell, busstsasjoner, sykehus osv og alle Taxier må betale avgift til mafiaen. I Norge sitter komunene og styrer hver parkeringsplass med parkometer.

I Bangkok så fungerer det ikke som i Norge. Der vil det sitte en mann/gutt og kreve ”parkeringsbot” i gata si. Prøver du å true med politiet ender det med at du må betale snuten også. Det er bare å innrette seg etter systemet som er utrolig bra organisert.

Tigging

Når du oppholder deg på turiststedene vil du legge merke til at tigging forkommer i stor skala.

En form for tigging er alle de barna som raver rundt på nattestid for å selge tyggegummi eller blomster. NB! Gi aldri penger til barn som tigger. Ved å gi penger til barna som tigger så er du med på støtte den kyniske mafiaen som utnytter barna på det groveste.

De barna som selger tyggegummi eller blomster er ikke fattige. Det er barn som er adoptert av rike familier som lever av å sende horder av barn ut på gata for å tjene penger.

”Foreldrene” er alltid i nærheten og innkasserer pengene de får inn. Får å kunne tigge profesjonelt på denne måten må de selvfølgelig betale politiet. Hvis ikke kommer suten og jager dem eller gir dem rundjuling. En annen grunn til å ikke gi penger til barna er at hvis du som uvitende turist gir penger, vil du få en hel flokk med unger etter deg. Tror du at du blir kvitt dem ved å gi noen mynter så må du tro på nytt. De kommer tilbake sammen med venner.

Dette er grov utnyttelse av barna, men du må forstå at du hjelper dem ingen ting ved å gi dem penger. Et enda grovere eksempel er de barna som du ofte ser ved gangbroer, kjøpesenter og turist attraksjoner. Spesielt i Bangkok. Ofte har de synlige handikap. Disse barna er ikke Thailandske, men er kjøpt eller leid i Cambodia av en ekstrem kynisk mafia som kun bruker dem til dette formålet. Det har også vært tilfeller hvor de har påført barna skader for at de skal få mer sympati når de tigger. Så igjen, aldri gi penger til disse barna så gjør du i hvert fall ditt til å stoppe dette grove misbruk av barn.

girl.jpg

Jeg så en gang en liten jente som satt utenfor et shoppingsenter og tigde. Hun snakket ikke men pekte på magen for å vise at hun var sulten. Jeg viste om denne geskjeften, men jeg tenkte at det var greit hvis jeg ga henne noe mat. Jeg kjøpte et vanlig måltid med ris og grønnsaker på et gatekjøkken, fikk pakket det inn i isopor boks og ga det til jenta. Hun ble fly forbanna og kastet maten etter meg. Selv om denne jenta ikke var sulten så er det bedre å gi dem et måltid enn penger. Heldigvis har myndighetene nylig lovt å løse dette problemet.

Blant annet ved å innføre dødsstraff for de som skader et barn for å bruke dem til tigging.

http://www.phuket-info.com/forums/news-art...g-business.html

Når du ser voksne eller eldre mennesker med tydelige fysiske skader eller blinde så kan du trygt gi en slant. Disse menneskene ser du ikke så ofte på turiststedene for de har ikke penger til å betale snutemafiaen.

Elefant tigging bør du også unngå. Turistene synes det er morsomt å kjøpe bananer for å mate elefanter som går i gatene sammen med eierne. Dette er forbudt pga dyremishandling og elefantene er ofte årsak til ulykker. Som nesten alt annen ulovlig virksomhet kan det kjøpes ”dispensasjon” hos politiet.

Ron--ThaiMonk-2009.jpg

Munker har heller ikke lov til å tigge og gi for all del ikke penger til denne mafiaen.

Munkene har kun lov til å motta mat, men er stadig ute på gaten for å tigge penger.

Mange av disse munkene er også kriminelle som soner straffen sin i et tempel.

Veldig lite av det de samler inn går til veldedighet.

War on Drugs

I 2003 startet daværende statsminister Thaksin Shinawatra sin krig mot narkotika.

Spesielt Yaba skulle utryddes. Det ble opprettet egne grupper innen politiet som begynte å henrette små dealere. Det ble også innført konkurranser mellom de forskjellige politidistrikter om hvem som drepte flest. Listene ble offentliggjort i nyheter og aviser hver uke og politisjefene som drepte/arresterte flest skulle slippe å miste jobben.

http://www.article2.org/mainfile.php/0203/84/

http://www.desaparecidos.org/bbs/archives/003949.html

Jeg bodde da i en by i nordøst (Isan)som heter Kalasin.

Uheldigvis så startet han krigen i denne byen og de første likene begynte å dukke opp et par km bak huset til min kones familie. Hvor mange som ble drept er det ingen som vet. Heller ikke hvor mange som ”forsvant”. De fleste i Thailand mener langt over 10 000, mens andre er mer moderate og tror det er ca 2500.

Selv om Thaksin Shinawatra i dag er en fredløs mann som er etterlyst i de fleste land sitter han i Cambodia og kontrollerer mye av det som skjer i Thailand. De såkalte rødskjortene er hans trofaste støttespillere og denne krigen som han startet har gjort det mye farligere å bruke illegale rusmidler i Thailand.

Kommer mer om Thailands War on drugs senere

Thai musikk er ikke alltid vakkert i et øre som er oppvokst med Hendrix og Stones.

Den mest populære artisten er Carabao. Han synger Santana inspirert musikk som handler om fattige på landsbygda. Enormt populær på landsbygda. Han er også en populær man i MC miljø i Thailand da han selv kjører Harley. Han dukker stadig opp på små barer og klubber og opptrer uten at noen blir informert på forhånd. Han er arrestert flere ganger med cannabis, men i følge ham selv har han nå sluttet med både cannabis og alkohol.

Fløtepusen Loso er også ekstrem populær. Både Carabou og Loso gjester Norge ofte.

http://www.youtube.com/watch?v=jYXe7afFyzc...064&index=1

http://www.youtube.com/watch?v=z848aRCo568

http://www.youtube.com/watch?v=1zBeGQJ0eys

http://www.youtube.com/watch?v=sSRw3EwxX34...feature=related

Alkohol er veldig utbrett og det kan virke som hele Thailand er på fylla.

Slik er det selvfølgelig ikke, men alkoholforbruket er mye større enn i Norge.

Aldersgrensen for å kjøpe alkohol er 20 år, men dette gjelder ikke i praksis.

Alkohol er billig og kan kjøpes overalt. Ikke la deg friste av flaska på bildet.

ben.jpg

ben-2.jpg

ben-3.jpg

Dette er risbrennevin, heter Lao Khao og smaker helt for jævlig. Thaiene drikker

det fordi det er billig. Ca 8 kr for ei helflaske, men for all del ikke drikk denne giften.

Den er så full av giftstoffer at den ikke engang er lov å ta med til Norge.

Har flere Thaivenner som har dødd av lengre misbruk av dette stoffet.

Mekong er et annet brennevin du bør holde deg unna av samme grunn.

På spesielle dager som valg, kongefamiliens bursdager og såkalte bhudda dager

er det ulovlig å selge alkohol på restauranter og barer, men noen steder betaler de snuten og kan selvfølgelig selge alkohol åpentlyst. Andre serverer i kopp eller skjuler det på en annen måte.

Har vært med på å sitte hele natta inne i selve baren og dukket hver gang snuten passerte.

Prisene er veldig lave og du kan kjøpe trepack (tilsvarer en sixpack) med hele sterkøl i butikken for 16 kr. På barer kan det variere mye, men på turiststeder ligger det vanligvis på en tier for ei halvflaske.

Etter min smak er Leo det beste ølet, men andre sverger til Singha eller Chang.

Chang betyr elefant og er det sterkeste. Mange klager på at de får hodepine av dette ølet.

Det er også stort utvalg av utenlandske typer, men importert øl blir dyrere.

Det er vanlig å bruke is i ølet, spesielt i nord.

Vin har de ikke greie på Thailand så kjøp aldri vin. De skjønner ikke hvordan de skal lagre vin så du vil nesten alltid få en som er ødelagt. I Thailand nytter det heller ikke si nei til dårlig vin. Er den åpnet må du betale.

Sang soom er en billig sprit som er drikkbar. Thaiene kaller det for Thaiwhisky, men det er en slags rum som bør drikkes med cola og is. Koster oftest ikke mer enn 25kr for en halvflaske inkludert cola og isbøtte.

Fyllekjøring er like forbudt i Thailand som i Norge. Du blir uhyre sjelden stoppet i promillekontroll og hvis det skjer så betaler man ei lita bot og kan kjøre videre.

Problemer er hvis det skjer noe. I Thailand så får du ofte skylda bare fordi du er utlendinger.

Er du utlending og attpåtil påvirket så blir du arrestert og må sitte inne til du har betalt for skadene. Er det personskader så blir det veldig dyrt. De grådige Thaiene eier ikke grenser for mye de forlanger for det er opp til familien å bestemme hvor mye du skal betale.

Husk at ingen forsikringer gjelder ved kjøring i beruset tilstand.

Hjelm og sikkerhetsbeltet er påbudt.

Nyttbilde10.png

Dette er lovlig for påbudet gjelder bare de som sitter i forsetet.

Mat

Thailansk mat er sterkt. Jævlig sterkt. Så spicy at det ikke er godt å sitte på ramma neste dag.

Slik mat får du ikke på turiststedene. De veit at 99% av utlendingene ikke klarer å spise så sterk mat og lager derfor en variant for utlendinger. Dette går utover smaken og ingen Thaier liker denne maten. Skal du spise ekte Thaimat så se etter restauranter med mange Thaier og lite eller ingen utlendinger. Det finnes mye mat som ikke frister alle.

IMG_2316.jpg

IMG_2319.jpg

Her kommer jeg til å legge inn noen typiske oppskrifter på Thaimat. Med og uten grønt.

Begynner med oppskriften på Bhang Lassi.

Bhang Lassi

Nyttbilde9.png

• 1/2 Ounce cannabis

• 2 Cups warm whole milk

• 1/2 Cup sugar

• 1 tbsp Coconut milk

• 1 tbsp Almonds, chopped

• 1/8 tsp Ginger, powdered

• 1 Pinch garam masala

• 1/2 tsp Grenadine

• 1 Cup water

How to make Bhang Lassi:

• Bring water to a boil in a teapot and add cannabis to it.

• Brew for about 7 to 10 minutes, then strain.

• Gradually grind the strained cannabis along with 2 tbsp of milk, repeat this process several times.

• Strain the milk into another bowl and keep aside.

• Add a little more milk to the cannabis and grind it along with the almonds, repeat this several times.

• Remove the cannabis and pour the milk, coconut milk, grenadine and boiled water into a container.

• Combine ginger, sugar, and garam masala with it, keep stirring.

• Bhang Lassi is ready to serve.

Prostitusjon finner man overalt i Thailand, men er ulovlig etter Thai lov. Dette er noe myndighetene prøver å rydde opp i og det har blitt mye bedre siste årene.

Barneprostitusjon er ikke lenger noe som skjer åpenlyst og tviler sterkt på at dette lenger er et stort problem i Thailand. De pedofile har blitt jaget av politiet lenge og denne formen for sexsalg har flyttet seg til Cambodia og Burma.

Det vi vanligvis forbinder med prostitusjon er de enormt mange barer med damer.

Disse barene tjener ikke penger på sexsalg, men på øllet du kjøper.

Damene tjener en fast sum for å jobbe i disse barene. Hvis du ønsker og ta med en av disse damene må du betale barene den lønna som dama skulle ha for jobben. Som regel 50kr.

Når dama kommer tilbake til baren blir hun ikke trukket i lønnen fordi hun har vært borte.

Hva hun gjør med de som henter dem ut av baren har baren ikke noe med å gjøre.

Tro likevel ikke at du kan få med en dame uten å betale henne et par hundre kroner for en natts selskap. For å jobbe i en bar må de være 20år og det finnes ingen mindreårig i disse barene. Det er heller ingen damer som tvinges til å gjøre dette. De fleste kommer fra landsbygda og ønsker ikke å jobbe hardt for de lave lønningene. Derfor søker de til turiststedene hvor de håper på å bli rike. Oftest hører man om gamle griser som utnytter disse damene. Dette er et helt feil bilde av hva som skjer. De rømmer ofte fra yngre Thailandske menn som utnytter dem. En Thailansk pike liker ikke menn på samme alder som dem selv.

En ung Thai er pliktoppfyllende og i det romantiske hjørne helt frem til medgiften er betalt og de er gift. Da må hun flytte til mannens familie og mora eller bestemora til gutten har da fått seg en slave. Mennene er allerede gift og trenger ikke lenger å være så kul. De sitter og drikker hver kveld sammen med kompiser og kjøper seg sex fra Karaoke damene.

Det livet ønsker ikke damene å leve og søker seg vekk fra livet på landet. De ønsker seg en etablert voksen mann som kan forsørge dem.

I barene skjønner de at det ikke er så lett å finne en rik snill mann så de begynner et skuespill for å få tak i en mann. Hvis de treffer en mann som kan være et aktuelt offer lager de et opplegg som både venninner og familien er involvert. Det mest vanlige trikset er å fortelle mannen hvor fattig hu er, hvor snill hun er og hvor flink kone hun kan bli. Mannen blir invitert til familiens bosted og alle gjør så godt de kan for å være hyggelig. Mannen får stor sympati og vil selvfølgelig hjelpe økonomisk. Når pengestrømmen stopper så er det farvel.

Ingen av de familiene liker utlendinger. De liker pengene og gjør alt de kan for å få tak i dem.

Jeg har selv tjent penger ved å skrive og forfatte tiggebrevene til bardamer.

Mange av damene har flere menn som overfører penger til sin kommende kone og damene er spesialister på å sørge for at mennene ikke kommer til Thailand på samme tid.

Husker spesielt som skulle på turne fra Ålesund- Bergen- Halden-Malmø-Sveits- Italia.

Det var ikke så lett for henne å få alle elskerne til å sende penger til henne, men hu klarte å få penger av alle. Da alle pengene var på kontoen hadde hun et kjempeparty. Hun klarte over 300 000 nkr. Grådigheten tok over og hun avlyste alle avtaler med elskerne og sa hun måtte bruke pengene på en syk mor. Da klarte hun å få to av dem til å sende mye mer penger og til slutt reiste hun til Sveits.

Typisk (litt overdrevet) konstruert brev for å lure en utlending kan se slik ut.

A letter from a Thai woman.

Dear Farang.

I write this letter to you. Have to tell you now have big problem at my home Nakon Nowhere.

Buffalo sick and can not get rice from Field.

My father need 3,000 baht for medicine to make buffalo good again.

My brother me fall down the well for water and he break leg, cannot help my father same.

Need 5,000 baht for borrow, good man help my father.

Now my mother stay hospital and my baby also, both have danger feber from drink water, no good after my brother fall down well.

Grandmother have motorbike accident, hit four chicken in road, but chicken fled scene, so have no one pay for her in hospital, next bed my mother and baby, want 4,000 baht for her.

Sister in monkey house for make sex show in Bangkok, have to pay 200 baht everyday for food she, but police say no problem, give 20,000 baht sister can go free.

Young brother go hospital to cut for be ladyboy, need 10,000 baht for operation.

I think easy if you send 100,000 baht to me, can send my bank at Bangkok Bank.

Now you stay your country.

I know that I stay with you only one night, but you number one man from all 35 I go with last month.

Now I know it you I love too much and I think of you everyday, I go room after disco.

P.S. Please send photo, so I can remember which one you.

En annen gruppe som også jobber i Barer er Partydamene. De er mer opptatt av sex, drugs and rock´n roll. De går bare ut menn som liker å ta dem med på disco eller jetset klubber.

Drikker mye og vil aldri gifte seg for å starte familie.

I 90% ryker ekteskap med bardamer etter en kort stund pga damenes grådighet.

Når man passerer disse barer kan det høres ut som damene roper darling til deg.

Det de egentlig roper er ”dagling” som på Thai betyr jævla ape.

Hvis en mann (les kunde) skulle misbruke eller prøve å utnytte ei slik dame ville de fått både politiet og mafiaen på nakken.

Det finnes selvfølgelig også grovere tilfelle for prostitusjon, med det ser du ikke hvis du ikke oppsøker det. Slik er det overalt i asia.

Det du skal passe deg for er alle ladyboys som finnes gatelangs på turiststedene.

Mange ser fantastiske ut og du kan fort ta feil spesielt når man er full, men som oftest sier disse damene (kalles for Katoy) fra at de er menn for å unngå konflikter. De kan være farlige (husk at de er veltrente gutter) og er alltid bevæpnet med kniv eller noe som ligner barberblader. Har du legning som tiltrekkes av katoyer så har du derimot kommet til rett land.

Det farligste er å snakke stygt til dem. Blir du antastet av dem så vær høflig og blid når du avviser dem. Hvis ikke kan du få livsfarlige fiender. De er mange og spesialister i og plante stoff på deg eller skjære deg opp.

0402369565.jpg

Dette er en mann

Karaoke barer finnes overalt, men dette er steder for Thaier eller asiatiske turister.

Noen av de mest eksklusive kan ha så høye priser at du besvimer.

Barene har en stall av damer kledd i bikini og latterlige høye platåstøvler.

Det er helt forferdelig for en utlending å høre på dette i lang tid, men Thaiene elsker det.

Mennene sitter da og drikker og rådigger musikken. De viser sin interesse ved å kjøpe blomsterkranser (i plastikk) til dem. Disse kransene kan damene veksle inn i penger.

En flott kropp som synger bra kan tjene opp til en 4-5 tusen kr i mnd på synginga.

I pausene besøker damene bordet til de som kjøper flest blomster og deltar i festingen.

Selve sexsalget foregår oftest som short time i nærliggende timeshoteller.

Skal du treffe damer som ikke lever av prostitusjon må du vekk fra barjenter og turistplasser og oppsøke Thaidisco eller typiske studentplasser.

This post has been promoted to an article

Edited by vin&grønt
  • Like 5

Share this post


Link to post
vin&grønt

Thailand Nyttbilde5.pngDel 2

Dykking er en populær aktivitet i Thailand. Du finner dykkeskoler på alle turistplassene.

Dykkeskolene på Koh Phangan og Koh Tao er mest populære blant stonere.

Fisking er også en fin aktivitet. Her finnes både Marlin, Barracuda, Kingfish, Tuna og mye blekksprut. I elver og kanaler finnes også mye fisk.

Noen av de største ferskvannfisker finnes her.

http://www.fishthailand.co.uk/species/gian...ng_catfish.html

Nyttbilde12.png

Nyttbilde14.png

Nyttbilde13.png

Festivaler

Thailand har mange festivaler og en grei oversikt av de kjente finnes her.

http://thailand.webby.no/?obj=358

Det er så mange festivaler at det er umulig å gi en full oversikt. Sjekk når du er i Thailand.

Mye avhenger av når og hvor du er i landet. Kan legge til den mystiske Bong Fai festivalen i Nong Khai og Tempelrock på Koh Phangan.

Giftige dyr

Det er mange giftige dyr i Thailand. Slanger, scorpioner og tusenbein. Det finnes ikke farlige edeerkopper, men noen er enormt store og skremmer utlendinger. Om det kommer en edderkopp på størrelse med en knyttneve så er det ikke noe å bli redd for. De er fredelig holder huset rent for kakkerlakker så la den kose seg. De liker ofte å sitte bak dasspotta.

Tusenbein er det også mange av, men de er ikke dødelig. De er derimot aggressive og giften er meget smertefull.

Scorpioner finnes det også mye av. Spesielt i byer og i der det er stein og grus. Vær forsiktig selv om de ikke er dødelig.

Slanger er det mye av. Spesielt på Koh Phangan. Mange av de er dødelig så vær varsom.

De kan ofte sees langs veier og de dukker opp over alt hvis du er stille.

Derfor så lønner det å lage litt støy hvis du er ute og går i bushen eller i høyt gress.

I sommer dukket denne ”marken” opp en meter fra hengekøya da jeg akkurat hadde røyka nattings. Ble så nykter at jeg trengte en ekstra joint. Slangen ble skremt av blitsen og tok en tur oppunder taket og ble der hele natta.

IMG_1280-1.jpg

IMG_1277.jpg

Ekstra varsom skal man være når man hører froskene synge, like etter en regnbyge.

Da kommer slangene for å spise frosk. Bør også være litt forsiktig ved tørke.

Uten vann så søker slangene til hus og mennesker. De kan lukte vann fra toalettet ditt

på lang avstand og det er ikke uvanlig med slike besøk på Koh Phangan.

Ingen grunn til å være redd, bare være obs på at det finnes giftige slanger nær deg.

http://www.siam-info.de/english/poisonous_animals.html

Hengekøye må ikke bindes opp i Kokospalmer. Mange har dødd av ei nøtt i nøtta. Nyttbilde15.png

God Tur Nyttbilde16.png

This post has been promoted to an article

Edited by vin&grønt
  • Like 3

Share this post


Link to post
vin&grønt

Følger opp med første historie. Noen av disse er publisert før og av den grunn så har jeg ikke tatt med så mye røyking.

Som de fleste av dere har fått med seg så bodde jeg altså mange år på Koh Phangan.

Her skal jeg fortelle litt om de forskjellige menneskene jeg ble kjent med på øya, men denne gang kun ”farangene” som bodde i den lille fiskelandsbyen Chalouk Laam nord på Øya.

Chalouk Laam var den eneste ordentlige byen på øya, da Tong Sala som var en del større kun ble betegnet som et fergeleie og hadde ikke status som by. Landsbyen hadde kun 400 innbyggere og ca 50 mer eller mindre fastboende utlendinger.

Det blir nesten som reklamen om lottomillionærene.

Phanganfolka er ikke som andre folk.

Hvis man skal sammenligne de med andre faranger som bor rundt i Thailand og da spesielt turiststeder som Pattaya så er nok den store forskjellen at i Pattaya så tilbringer de fleste mye av tiden i barer og sammen med betalte bardamer. Jeg trives også å sitte i barer å prate med damer så jeg mener ikke noe negativt om dette. På Koh Phangan var det på den tiden nesten ikke barjenter og de få farangene som hadde Thaidamer var sammen med damer som ikke kom fra barer eller som de måtte sponse hele familien til. Få barjenter likte Koh Phangen.

De var redde for alle pilogene (spøkelser) og de var det vist mange av.

Mange av dem turde derfor ikke å bli med de rare farangene som bodde inne i mørke jungelen. Når man kjører inne i jungelen uten gatelys så vil den sterke månen lage spøkelsesaktig skygger fra palmebladene og nøttene er jo da selvfølgelig hode på pilogene. Jo da vi skjønte godt jentene vi. Det var utrolig gøyalt å ha med ei thaidame bakpå sykkelen når man tok en shortcut gjennom jungelen om natta.

Dama stivnet av skrekk og klorte seg så tett til deg at man nesten kom før man var hjemme.

De likte jo heller ikke sol og fine hvite strender, men dro gjerne til en liten gjørmedam for å bade.

Begge steder hadde jo også noen kriminelle som skjulte seg, men på øya så hadde de som regel bosatt seg i de små bortgjemte bungalowene som verken hadde vei eller ønske om å bli oppdaget av andre turister. Disse møtte man kun om natten langt inni jungelen på en av de små festene som det var mange av.

Det var også noen lesbiske damer som bodde der sammen med fine Thaidamer, men den store forskjellen var nok alle de fargerike hippiene som bodde overalt. De var nesten alle kunstneriske anlagt (bortsett for meg som bare var en jævel til å fiske) og meget kreative. Noen var rike, men brukte ikke penger så det var med få unntak umulig å se hvem som ruga på feite kontoer.

De fleste forsørget seg selv med sine kunstneriske evner enten de var smykkesmeder, fotografer, malere, tattoverte (tattovørte tattoverrere hvordan skriver man dette forpulte ordet da), tatoverere var det vist, forfattere, musikere, healere you name it.

Nesten alle sammen levde i symbiose med en thai familie som de ofte spiste hos og var gode venner med. Longtimerne ble på en slags måte adoptert av en thaifamilie.

De (inklusive meg) lånte eller leide meget billig en liten tomteflekk oppe i fjellet, inne i jungelen eller nær stranden av sine thaifamilier og familiene hjalp med alt. De fikset visum, de sørget for at politiet holdt seg unna, de kom med gratis frukt og fisk, de tok deg med på alt som var verdt å bli med på. Inviterte deg til alle brylluper og begravelser

Ja vi kunne ikke leve der godt og trygt uten å ha en thaifamilie. Disse familiene var helt motsatte av de fleste Isanfamilier jeg hadde møtt.

Du gledet deg virkelig til å treffe familien på øya. De var også veldig sabai sabai.

Aldri noe stress der i gården. De hadde virkelig skjønt hvordan et liv burde leves.

Det var selvfølgelig også noen som traff feil familie.

John var en av dem og den første jeg traff.

En elegant ung Ire, kronisk nykterist og nylig sluppet ut fra et mentalsykehus, noe han ikke la skjul på.

Ryktene gikk ut på at han var sønn av en de rikeste familiene i Irland og hans far var en kjent Lord. Han ble derfor kalt The Lord eller sir John av engelskmennene.

John hadde bodd i London før han flyttet øya.

Rikmannslivet i Engelsk høyadel kan sikkert ta knekken på de fleste og det var i følge ham selv, det som fikk ham til å booke plass på ”funnyfarm”.

John var en veldig hyggelig, morsom og hjelpsom fyr, men han var jo ikke helt frisk.

Han hadde fått en tomt av en Thaifamilie og bygd seg et lite minibruk.

Et luxuriøst, fantastisk, enestående ja det var umulig å beskrive hvor flott og gjennomført paradis han hadde bygd seg på to rai i fjellskråningen. Alt til langt under 1mill bath.

Han hadde også en liten longtail og en 500cc offroader som han stadig fartet rundt øya med. Thai snakket han flytende. Til og med den vanskelige lokale dialekten.

Huset hans lå i en skråning ved foten av et 500meter høyt fjell der han hadde en spektakulær utsikt over havet, landsbyen og alle de flotte strendene. Rundt huset hadde han lagd en nydelig hage og for første gang så jeg dvergpalmer. Små palmer med nøtter som kunne plukkes med hånden uten hjelp av apekatter, 25m lange bambusstokker eller Burmesere. Det var nemlig vanlig å leie Burmesere til å plukke cocosnøtter.

De tok ca 20 øre pr nøtt omtrent det samme man måtte betale for å få utført jobben med apekatt.

Dette slapp man i haven til John.

I tillegg til dvergpalmer fantes det også en rekke andre delikatesser som rambutan, mango, mangosteen, dragefrukt, bananer og en del lokale urter og grønnsaker.

Problemet til vi som besøkte ham, var at John ikke tillot bruk av rusmidler på sin eiendom.

Man kunne ikke røyke seg en joint på verandaen eller ta oss en øl, men måtte gå ut av tomten for å røyke eller drikke og returnere til verandaen og nyte utsikten med en fruktshake.

Han var livredd for alt som kunne gi en rus. Til og med myggspray var forbudt.

Det kunne jo skade hans økologiske planter.

Dere skjønner sikkert at John hadde ikke mye besøk selv om han var godt likt.

John var jo ikke helt frisk, men på et slikt sted må man være forberedt på at det ikke er A4 mennesker du treffer. Han var hekta på pepsi og drakk så mye at han flere ganger ikke sov på et par dager. Da ble han helt svart rundt øynene i det vanligvis pene og velstelte ansiktet og så ut som et spøkelse.

Noen av lidelsene til John var nettopp at han stadig så spøkelser og i Thailand hvor hele befolkningen tror på spøkelser virket dette som bensin på bålet.

Spøkelsene ble flere og flere og alle med morsomme navn.

I Thailand heter spøkelser Pii. Hvis du snakker til en som er eldre enn deg selv skal du bruke Pi før navnet. Forskjellen på disse to ordene ligger i uttalen som de fleste utlendinger har vanskelig for å skille.

Derfor ble John etter hvert også kalt PiiJohn med en tvetydig mening som kunne forsvares.

Familien til John var heller ikke bra. De var dårlig likt av lokalbefolkningen og grådig som de var prøvde de stadig å ta over den fine gården til PiiJohn for vi faranger hadde jo sjelden papirer på tomtene. Det gikk kun på tillit og vennskap som faktisk også finnes i thailand, bare synd så få opplever det. Men PiiJohn lot seg ikke skremme for han spilte jo på lag med djevelen i følge Thaiene.

En gang jeg gikk på stranden sent om natten så jeg noen fiskere som gjemte seg bak noen busker. De spionerte på PiiJohn som akkurat hadde kommet fra en fisketur. De lokale fiskerne fortøyde båtene i dreggen ute i bukta så ikke tidevannet og høye bølger skulle ødelegge båtene. De måtte derfor hoppe i vannet og svømme i land.

PiiJohn hadde kjøpt et par lydløse kvalitetstrinser som han hadde montert slik at han kunne stå på stranda og dra båten inn og gå tørrskodd om bord. Dette måtte være djevelens verk og fiskerne skjønte ikke hvordan han ellers skulle klare dette.

John bor fortsatt på farmen sin og holder den grådige familien på avstand med spøkelser.

Neste mann jeg møtte var Ian. En hippie i førtiåra fra østsida i London.

Ian hadde reist rundt Thailand i et års tid og bodd i templer før han slo seg ned på øya.

Hans krav til standard var lik 0. Det gikk ikke lange tiden før en la merke til at Ian var en kokainfreak som hadde reist til Thailand for og kule nepa litt.

Han levde av å fotografere litt og vedlikeholde et par websider som tilhørte hans Thaifamilies dykkefirma.

Han ble kjent som mannen som aldri spiste og Thaiene kalte ham for ”Ianoangry” som da skulle bety Ian are never hungry, men siden han også var kjent for å være sint så fikk navnet på den måten det ble uttalt av de språkfattige øyboerne en dobbel mening.

Dette ble sagt fordi ingen hadde sett han spise og han kom aldri hvis han ble invitert til middag.

Ian var en rar skrue som det ikke var lett å bli klok på.

Han hadde et voldsomt temperament og han pratet vås hele tiden på en uforståelig engelsk dialekt, noe som fikk de fleste til å skygge banen når han kom. Du ble ganske svett av å høre på ham lengre enn en times tid.

En dag vi satt på en cafe og tok et par øl kom det en venn av ”Ianoangry”

Jeg husker ikke hva han het, men husker han så ut som en brutal gangster.

Han satt ikke så lenge og etter han hadde forlatt oss fortalte ”Ianoangry” at vennen hadde investert masse penger i Fanta Beach (et slags rockebarutediskotek) for så å bli lurt og kastet ut av prosjektet.

Ian sa også at han var en farlig mann som man ikke skulle kødde med.

Stakkars Fanta nå.

Jeg måtte le litt inni meg selv av Ian. Jeg tror jeg ville foretrukket å ha problemer med en skummel engelskmann enn de lokale Thaiene.

Samme natt våknet jeg av et digert bål på stranda ca en km fra huset mitt. Det var Fanta som ble forvandlet til en liten askehaug.

Neste dag forsvant ”Ianoangry” og vennen og ryktene spredte seg like fort som brannen hadde gjort. Ikke mer å si om den saken.

Hanes var også en rar skrue. Mannen hadde gått fra Tyskland til Thailand

I hvert fall nesten. Hanes pakket snippesken og forlot sin tyske familie i en alder av 15år og gikk fra tyskland til hellas. Han stoppet for å be om småjobber og losji og etter og levd en stund i Hellas så vandret han på samme måte gjennom flere muslimske land og endte opp i India.

Han ruslet rundt i India noen år før han hoppet på en båt og havnet i Thailand.

Nå var han en velstående mann og hadde både smykkebutikk og hus i Portugal, men levde nesten hele året i jungelen bak huset mitt. Kan ikke kallet stedet han bodde for hus for det var en gammel stor sala. Altså fire stokker med et gresstak like ved en bekk.

”Palasset” besto av en seng og et bord som også utgjorde smykkeverkstedet sitt.

Drite, dusje og vaske klær gjorde han i bekken. Han hadde også brukt sine kunstneriske evner til å arrangere steiner i flotte posisjoner og også lagt noen flotte gjerder og trapper slik at det faktisk var litt fint der. Hanes var en meget dyktig sølvsmed.

Levestilen hans sto derimot ikke i stil med inntektene for han tjente ganske godt og fløy til Europa to ganger i året med smykker. Hanes hadde også den uoffisielle rekorden i det å bli stukket av skorpion. Han labbet jo rundt i jungelen barbeint og hadde tråkket feil 26ganger. Han merket ikke lenger noe til smertene ved et stikk og synes myggen var mye verre.

Nå kan man vel legge til at Hanes var litt alkoholisert. Vi så ham sjelden om dagen.

Da satt han i hytta si å lagde smykker. Når mørket seg på kom han ned til landsbyen på sin gamle sykkel. Han spiste ikke thaimat. Kun spagetti. Det var bare to restauranter som hadde det og han pendlet mellom de to stedene. Første stopp ble det mat og 5-6 øl.

Neste stopp var en liten cafe for burmesiske fiskere hvor han helte innpå en sixpack til.

Hanes likte kun klasisk musikk og gikk derfor aldri på en bar. Han avsluttet alltid hos en Isan familie som drev en liten butikk like ved hytta hans. Der satt han til han var stupfull.

Butikken hadde et bord på utsiden og dagen etter kunne man se hvor mange øl han hadde drukket og dermed hvor full han var. Var det mer enn ti tomflasker på bordet betydde det at han hadde falt av sykkelen og sov i en grøft. En gang jeg ruslet hjem ved firetiden passerte jeg en thainabo og hørte noen lyder fra hagen. Der var det en liten men dyp gjørmedam.

Midt i dammen sto Hanes med bare hodet over vannet og skjønte ikke bæret.

Han hadde klart å sykle gjennom gjerdet og falt ned i dammen. Han sto drita full i dammen og prøvde å finne sykkelen og uten de store flaskebunnene til briller så han ingen ting.

Sykkelen lå igjen på gresset to meter fra Hanes. Han ble alltid rar når det kom noen thaidamer på samme bord og vi lurte på om han var mer interessert i menn.

Det var han nok ikke for sist jeg var på øya ble jeg fortalt at han hadde truffet ei søkkrik thaidame i 50 årene fra fastlandet og flyttet til hennes hus. Thaiene fortalte at han stadig kom en tur til øya sammen med dama og de overnattet i den samme enkle hytta i jungelen.

Landsbyen hadde ingen hotell, men et lite guesthouse.

Der var det Minni og hennes italienske venner som regjerte. Det var en thaifamilie som eide huset, men lot Italienerne styret som de ville og vi døpte det til Napoli.

Minni var ei lita supersexy kvinne i førtiåra, men så mye yngre ut. Hun ville gjerne være en liten kunstner, men jeg tror hennes kunstneriske evner begrenset seg til senga noe de fleste farnger, både jenter og gutter, fikk erfart.

Minni bodde hele året på øya, men vennene kom som regel i førsten av november og ble til de var utslitte. De var partyløvene i landsbyen.

Uansett når på døgnet man traff dem var de drita fulle og på vei til eller fra et party.

De samlet seg hver dag til en stor felles middag på Napoli som de laget selv og da ble også nattens partyrute lagt opp. De var altfor fulle til å kjøre moped eller bil og hadde leid fast sjåfør med pickup som fraktet dem rundt på øya. Det var også de som brukte mest penger og var derfor meget populære i landsbyen. En utrolig morsom gjeng som vi likte å omgås med selv om det ikke var så lett å føre en forståelig samtale med dem. De gikk ikke glipp av et eneste party uansett hvor på øya det var.

Alle som passerte Napoli, ble bedt inn. Ja det var nesten ikke mulig å passere dem uten å bli dratt inn. De hadde alltid et kjempestort kjøleskap fult av øl og øyas eneste vinskap.

De var veldig kresne på vin og hadde med seg kassevis hver gang de kom. Om de hadde flaskene med fra Italia eller kjøpte dem i Bangkok vet jeg ikke.

De var veldig morsomme og vennlige og likt av alle sammen. Det var kun Minni som snakket engelsk og hun var en kløpper på flere språk. Vi spøkte med at hun var gjeteren i saueflokken sin. Sånn ca mars-april var de så utslitte at de klarte ikke lenger å snakke. Bare gestikulerte og himla med øynene. Da skjønte vi at det var tid for hjemreise.

Litt lenger bort i gata var det en hage med 5-6 bungalower. Der bodde hollenderne.

De hadde lite kontakt med andre og fløy rundt i sopprus på store offroadere.

En av dem drev en liten bar med et vanvittig lydanlegg. Alle så jo at denne sjappa måtte gå med kraftig underskudd fordi det var nesten alltid gratis drikkevarer. Det var vel en måte å kjøpe seg venner, for pga av deres store forbruk av sterkere stoffer så var de ganske upopulære. Lokalbefolkningen godtok at folk røyka pot og at de tok seg en sopprus når det var fullmoonparty, men der gikk også grensen for å bli likt av lokalbefolkningen.

Bedre ble det ikke av at lydanlegget holdt landsbyen våkne hele natta.

Hver vinter kom Eddy, men han holdt seg vekk fra dem selv om han bodde på samme sted. Han var trafikkpolitimann i Amsterdam og en ganske hyggelig mann, men en idiot til å kjøre.

Han var også stort sett drita hele tiden og kjørte alltid rundt på mopeden sin.

Han hadde et par stygge ulykker med møte med villbikjer, men lærte ikke av det.

Vi andre prøvde å fortelle ham at skulle han kjøre full på mopeden så måtte han roe seg ned, men han bare ignorerte det vi sa. Han var jo trafikkpoliti så dette kunne han.

En dag var vi var en gjeng som kjørte til et party på andre siden av øya.

Hjemturen kjørte vi sakte fordi vi var ganske drita hele gjengen.

Eddy kjørte i sitt eget sinnsyke tempo og forsvant i forveien. Et par dager senere begynte Hollenderne og spørre etter Eddy. Ingen hadde sett ham etter partyet. En uke senere fant de ham inne i bushen oppspist av maur. Han hadde truffet en stein, kjørt rett inn i den tette bushen og truffet et tre. Han ble en av mange som aldri kom hjem.

Gerhard var en liten franskmann som lignet en prikk på Danny de Vito. Han hadde en liten restaurant og 5 bungalower oppe i fjellskråningen. Der bodde han sammen med sin vakre kone. Hun var i femtiåra og med langt lyst hår, røyka pot hele dagen og minnet mer om en skjønn barbiedukke enn ei gammel fransk hippiekjerring. Hun fikk tydeligvis ikke nok av lille tjukken så hun kom ofte ned i landsbyen på jakt etter sex. Jeg fikk også mulighetene til smake på fruktene, men når man er vant til deilige små brune i tyveåra så ga ikke det så mye mersmak.

Restauranten hans lå flott parkert i en fjellside, ikke så langt fra huset til PiiJohn, og like fin utsikt. Der bodde det også en annen Franskmann med kone og datter. De holdt på å bygge en stor seilskute i Indonesia, men orket ikke å bo der så de pendlet fram og tilbake.

Begge disse familiene snakket flytende Thai og vanket mest sammen med Thaier.

De var også meget vennlige folk, men litt for kjedelig. Noen var jo faktisk veldig kjedelig og de er det ikke så mye å skrive om.

Øyas største fargeklatt var uten tvil Werner. Han var øyas største tattoartist og den mest livate fyren jeg traff. Det var aldri et kjedelig minutt sammen med han. Han levde av å tatovere pupper og rumper på kvinnelig turister.

Werner hadde tidligere vært heroinmisbruker men nå hadde han bytta ut nåla med en kasse øl om dagen.

De fleste ville jo tro at det ikke var rette plassen for en som ville bli stofffri, men Werner mente at du er ikke fri før du kan sitte å se andre bruke stoffet uten å bli frista.

På hovedveien en kilometer utenfor Chalouk laam stod det et stort skilt som pekte på en sti inn i jungelen og fortalte at det var veien til Paradise Waterfall.

For de som villet seg inn på den bratte stien var det ikke noe idyllisk fossefall som åpenbarte seg, men en stor restaurant med pot, yaba, Extasy, heroin og opium på den muntlige menyen, men de hadde selvfølgelig øl også.

De var mest kjent for sin milkshake med magic mushroom.

Samt noen dritgode hamburgere.

Stedet arrangerte også store party 3-4 ganger i mnd. Gjennom restauranten fortsatte stien til en liten bekk med en kulp på størrelse med et stort boblebad. Dette var opphavet til navnet Paradise waterfall. I mangel på fossefall havnet de fleste skuffede turister i restauranten hvor de serverte plaster på såret.

Hvis man derimot krysset bekken og travet igjennom jungelen 50 meter og klatret opp en bratt skråning, kom man til tre små bambushytter. Det var plassen til Werner, Karsten og en tredje tysker som hette Andreas.

Hyttene var kun enkle bambushytter med gresstak, men også her hadde de den flotte utsikten. Toalettbesøk måtte gjøres unna på restauranten og badet var kulpen i bekken.

Badet ble faktisk litt større under regntiden, men da ble det også flere som brukte kulpen. Thaiene liker å bade i bekker, elver og dammer selv om vannet er så møkkete at sikten er lik den du har i en helhjelm som sitter bakfrem. Tyskerne var også stadig utsatt for mculykker.

De kjørte alle store offroadere slik at de kunne komme fram i jungelen, men de syklene var ikke så bra på svette sandete betongveier. Derfor var det alltid en i sykesenga som var en hengekøye i skyggen av et stort tre.

En kveld jeg lå i min kjære hammock kom det en moped. Det var jo ingen gatelys så det lille jeg så i måneskinnet var en lang tynn utlending. Han ropte navnet mitt og det viste seg å være en sørlending som var gift med ei dame fra øya og de hadde akkurat kjøpt seg et lite hus i landsbyen ved siden av svigermor. Han hadde vært en del ganger på øya og hørte jo med gang at det bodde en nordmann i nærheten.

Robert og jeg begynte og skravle norsk og drikke vodka.

Vi ble drita og skulle dra inn i lansbyen og drikke mer, men klokka var 4 og alt var stengt.

Dette var utenfor sesongen så det var veldig stille i landsbyen nå.

Vi prøvde å vekke Panee, men uten å lykkes. Panee drev en liten restaurant og var et av landsbyens populære møtested . Hun var en mektig person på 150 kilo og det var ingen ting som gikk henne forbi.

Hun var også en av de snilleste, men var farlig når hun ble sint.

Vi var jo sugne på mer drikke så vi lirka opp døra til kjøkkenet på restauranten og forsynte oss med øl.

Nå kan jeg legge til at Panee hadde fortalt at hvis vi trengte øl etter at hun hadde stengt så kunne vi bare gjøre slik.

Vi ble fullere og fullere og satt på musikk og hadde det ganske hyggelig.

Ved 8 tiden kom Panee.

Vi hadde lagd oss frokost og Robert ba henne på øl. Det skulle han ikke ha gjort.

Hun ga nesten hele kroppstyngden i en venstrehook og Robert lettet av stolen og deiset i gulvet. Han ble jaget av gårde, men jeg fikk sitte å drikke. Hun fortalte at hun hadde sett oss hele tiden og det gjorde ingen ting at jeg hadde forsynt meg med øl. Hun fortalte også at Robert hadde vært der noen ganger før og hun likte ikke ham fordi han alltid var full og bråkete. Jeg fant jo snart ut at han var hardt belastet alkoholiker og gift med ei sinnsyk dame som hadde kjørt kniven i ham tre ganger og utallig ganger skåret ham opp med halvliterglass. Litt av et par. Jeg prøvde å holde meg mest mulig unna dette paret, og fikk stadig høre at de hadde sloss på en av restaurantene i landsbyen. Jeg må igjen presisere at det var mange vanlige mennesker der også men de er det som sagt ikke så mye å skrive om.

En dag kjøpte Robert seg en fin longtail. Han likte å fiske og nå hadde han gjort som Pijohn og kjøpt seg en slik lokal fiskebåt. Forskjellen var at Pijohn gjorde alt gjennomtenkt og riktig. Han hadde blant annet fått faren til Panee til å lære ham den vanskelige teknikken å manøvere en slik båt.

Robert var ikke så nøye med det og var typen som trodde han kunne alt. Han døpte båten til Thaitanic, noe Thaiene mislikte sterkt, og ba med noen utlendinger på prøvetur.

Og med ei flaske sprit innabords måtte det gå galt.

Båten velta og propellen pisket rundt i vannet før motoren døde. Robin måtte til sykehus og fikk noen flere arr på kroppen.

Dagen etter havnet jeg ved siden av ham. Jeg hadde akkurat våknet og drev å lagde frokost da det smalt. Det kjennes som jeg fikk ei slegge i hodet og smertene var så kraftig at jeg ble kjørt til sykehuset. Det var et kraftig høyt blodtrykk som var årsaken til smertene.

Jeg fikk en neve med piller og et par sprøyter og skulle ligge et døgn til observasjon.

For mye alkohol og redbull mente legen.

Robert hadde allerede vært ute og kjøpt seg ei flaske whiskey som han pimpet på uten at sykepleierne brydde seg med det.

Da kvelden kom holdt vi på å kjede vettet av oss og vi stakk av til nærmeste bar uten at det ble noe mer å skrive om.

En dag da jeg sto i Banken for å ta ut penger kom det en forferdelig mann og stilte seg bak meg. Det var ingen ATM på øya da og jeg hadde fast overføring til min konto i øyas bank.

Hvis ikke måtte pengene faxes og det kunne ta noen dager. Alle i banken stirret på han som sto bak meg. Han var ustelt, tydelig rusa, kledd i en kjeledress med camofarger og rundt magen hadde han et stort beltet med ei treklubbe stukket under. Kjeledressen virket som om den var en del nummer for liten og hadde derfor brettet opp armer og buksebein. Jeg vet ikke om det var gjort pga varmen eller for å få litt frisk luft til sårene han hadde på kroppen. Hele manne så ut som en stor infeksjon. Han var uheldigvis norsk og øyas største drittsekk.

Jeg hadde sett ham mange steder, men viste ikke at han var fra Norge.

Pengene hans hadde ikke kommet, men utrolig nok klarte han og låne penger av en av de ansatte. Han ville selvfølgelig bli kjent med meg og etter at han fortalte meg at han hadde sonet en dom på 4år på Ila sikringsanstalt for å ha stukket ned to gutter i fikk jeg helt angst. Bedre ble det ikke da han begynte å rose ”greven” (han satanisten som tente på alle kirkene) og fortalte at han var nå blitt nynasist og snart skulle frelse verden.

Jeg fikk avsluttet samtalen med at jeg ba han stikke innom, men adressen jeg ga ham var på andre siden av øya. Et par dager kjørte jeg forbi sykehuset og så da stedet han bodde.

Han leide et gammelt lokale som før hadde huset en karaoke bar. Noen uker senere hadde han hengt opp et flagg med hakekors. Samme natt kom det en gjeng utlendinger på motorsykler og slo han nesten i hjel. Det tok heldigvis lang tid før jeg så ham igjen og jeg var sjeleglad at denne mannen ikke bodde i landsbyen.

Sissel var den tredje norske som slo seg ned i Chalouk Laam. Hun kom sammen med sin datter på rundt 10år og hele støtteapparatet. Det besto av hennes mor og en eldre bror, en venninne, en psykolog, en lærer for barnet og en lang tynn hengslete homse med ekstremt feminine fakter. I sterk kontrast til den lille tykke og litt ustelte psykologen.

På folkemunne ble de fort omtalt som pibanorway og katoynorway.

Antagelig så stilte de i samme klasse. Homsen og psykologen var stadig ofte å se ute på restaurantene og det tok jo ikke lang tid før historien bak besøket dukket opp på ryktebørsen. Sissel var det man trygt kan omtales som askersoss.

Ei bitchete skrell fra Bærum. Fin å se på, men helt uten sjarm.

Barnet hadde vist vært utsatt for overgrep fra barnefaren.

Barnet så helt friskt ut så jeg ville satt mine penger på at støtteapparatet var for henne selv og ikke barnet. Homsen og psykologen reiste hjem etter en måneds tid. Mora og venninnen litt senere. Tilbake var broren og læreren. Læreren var ei jente i midten av 20 årene og langt lyst hår. Det tok ikke lange tiden før hun ble gravid med en av de lokale beachboyene.

Dette førte til uvennskap med Sissel og hun forsvant sammen med gravøren.

Sissel var nå alene sammen med broren og datteren. De leide byens fineste bungalow og distanserte seg fra andre. Både utlendinger og Thaier. Etter et halv års tid kom det en ny delegasjon fra Norge. De ble ikke mange dagene og med dem reiste også broren og datteren.

Sissel var nå en ensom soss uten bakkekontakt. Ryktebørsen ble nå oppdatert og fortalte at faren var ingen overgriper. Historien var oppdiktet og støtteapparatet hadde tatt fra henne barnet. Sissel visste stadig vekk tendenser som fikk innbyggerne til å lure på om hun var helt frisk. Like barn leker best og det tok ikke så lang tid før hun og PiJohn begynte å vanke sammen.

Det var ingen svensker i landsbyen, men Danmark var representert med øyas fineste dame.

Hun var ikke bare fin. Hun hette Naomi og var til og med finere en hennes kjente navnsøster.

Halvt dansk halvt fillipinsk. Hun jobbet i Japan som geisha for rike forretningsmenn.

Naomi påsto at det ikke dreide seg om sex men kun middagsselskap og dyre gaver.

Ingen trodde på henne fordi hun var så sexy og så naturlig fin at det var umulig og ikke koble henne til sex. Hun bodde stort sett hele tiden i landsbyen, men forsvant stadig på kortere turer.

Flere ganger kom hun med thai venninner og hun hadde til tider en fin Isrealsk dame boende hos seg. Hun elsket og gå på øyas mange fester og var ei dama du var nøtt til å bli forelsket i.

Jeg ble godt kjent med henne for jeg hadde bodd en tid i København bare 50 meter fra henne.

Vi fant ut at vi hadde felles bekjente og hadde dermed et godt grunnlag for videre samtaler.

En dag kom hun til mitt sted. Hun kjørte på rød scooter og til og med sykkelen kledde henne.

Hun var bare 23 og det gjorde absolutt ingen ting. Kan jeg få ligge på balkongen din å sole meg spurte hun. Jeg klarte å gi henne tillatelse, men orda satt trangt i halsen.

Før jeg fikk summet meg så hadde hun rullet ut et lite pledd, kastet alle klærne og tente opp en joint. Selv om jeg ikke hadde lyst så tok jeg i mot jointen da hun kom bort til meg.

Jeg hadde jo blitt ganske kjent med henne så jeg spøkte litt med henne om at hvis hun ble liggende der hele dagen å friste så måtte jeg finne meg en elskerinne i kveld.

Hun smilte forførende og sa at jeg hadde da ikke noen problemer med å finne et sted jeg kunne ”tømme” meg. Dama var frekk og deilig. Hu fortalte at hun ikke klarte å få orgasme med menn og gikk kun til sengs med jenter. Vi røykte og spøkte og jeg spurte om hun var helt sikker på at hun ikke kunne komme sammen med menn. Ja slapp helt av og tro meg sa hun. Jeg har forsøkt mer enn nok. Vi hadde fin kontakt etter dette og ble gode venner. Jeg har fortsatt kontakt med Naomi, men hun bor nå i Australia.

Australia var også hjemlandet til Greg. Han var den første farangen med thaidame som bosatte seg i landsbyen. Siden han kom med thaidame fikk han aldri noen god kontakt med de lokale Thaiene og var dermed i faresonen. Greg var også litt paranoid og var bekymret for alt.

Han var en prototype på en farang som aldri ville kunne trives i Thailand.

Han hadde prøvd både Bangkok, Chiang Mai og Khorat hvor dama kom fra.

Nå ville han prøve seg i lanndsbyen.

Da han kom til øya virket det som om han hadde god økonomi, men plutselig ble han blakk.

Han hadde problemer med å få ut penger fra kontoen sin i Hong Kong hvor han hadde et fond han disponerte. Vi tvilte egentlig ikke på det, for han var ikke typen som jugde eller prøvde å lure folk. Likevel var det noe som ikke stemte.

Han hadde meget god fysikk og var også landsbyens ukronede hissigpropp.

Alkohol var han redd for og med god grunn. Han klarte ikke å holde temperamentet sitt i sjakk når han ble full.

Werner og jeg klarte en gang å by han på et par øl. Da han skulle gå ut av restauranten kom en ”backpacker” og klarte og velte mopeden hans med ryggsekken. Mopeden var så gammel og sliten at det spilte ingen rolle. Greg tente på alle pluggene og klinka til turisten så han falt på ryggen med sekken på og ble liggende som en skilpadde uten å kunne komme seg opp.

Greg kjørte av gårde mens han pøste ut eder og galle. En time senere kom politiet.

Turisten hadde ringt politiet og skulle nå anmelde ham.

Ed og Zack, lansbyens voktere, kom for å etterforske. De var mer interessert i øl enn hva som skjedde.

De fikk jo historien med en gang av eieren av restauranten, men satt sammen med turisten og skrev forklaring mens de tynet ham for øl. Vi måtte jo være litt patriotiske og fyrte opp med at hvis han kjøpte mye øl ble det også fortgang i etterforskningen. Det skjønte han jo godt.

Det var ikke første gangen han var i Thailand. Etter en kasse øl på turistens regning gikk han.

Så fort han var ute av restauranten spurte Ed om vi trodde at Greg ville betale noen øl for å slippe anmeldelse. Werner bekreftet dette med et stort glis. Dermed rev de i stykker anmeldelsen og begynte å bestille øl på Greg sin regning. Dette var et klassisk eksempel på forskjellen mellom en longtimer og en vanlig turist. Vi som hadde familie burde aldri bekymre oss for slikt. Politet kunne ikke røre oss. Det var komune styret som bestemte hva politiet skulle gjøre og det var som regel det samme som våre thaifamilier.

Greg var også veldig opptatt at dama hans ikke var ei barjente, men jobbet i et shopping senter. Noe som satt ham i mange pinlige sitasjoner for dama var et stykke kjøtt som utlendingene siklet etter.

De fleste av oss skjønte med en gang at dama var ei barjente.

Bedre ble det ikke da det kom noen tyskere som kjente henne fra Soi Nana i Bangkok.

Dette var altså en liten beskrivelse av de mest markante personene i landsbyen og dere vil møte dem i noen flere historier som kommer senere.

  • Like 6

Share this post


Link to post
Zodiac666

Det var bra og informativt skrevet vin&grønt

Jeg likte Thailand, men likte ikke befolkningen.

Jeg har aldri sett en slik grådighet med egne øyne før som jeg så sist jeg var der nede, etter det oppholdet mistet jeg mye respekt for Thailendere, Thaiene begynner å bli vel arrogant, litt sånn fuck you we get money holdning.

Blir nok heller å dra til Vietnam neste gang, tror det er den neste store turistdestinasjonen, Thailand hviler på gammelt rykte.

Merk mine ord

Edited by Zodiac666

Share this post


Link to post
vin&grønt
Det var bra og informativt skrevet vin&grønt

Jeg likte Thailand, men likte ikke befolkningen.

Jeg har aldri sett en slik grådighet med egne øyne før som jeg så sist jeg var der nede, etter det oppholdet mistet jeg mye respekt for Thailendere, Thaiene begynner å bli vel arrogant, litt sånn fuck you we get money holdning.

Blir nok heller å dra til Vietnam neste gang, tror det er den neste store turistdestinasjonen, Thailand hviler på gammelt rykte.

Merk mine ord

Så enig så enig! Thaiene er så grådig at det ikke kan beskrives. Turismen har ødelagt befolkningen totalt. Synd at de fleste turistene er der så kort at de ikke avslører det falske smilet deres. For oss stonere er vel Cambodia og Laos nå et bra alternativ.

Edited by vin&grønt

Share this post


Link to post
buska

Mye interessant lesing! Kjempe trå V&G :redeyes:

Share this post


Link to post
busk

Dette var en veldig bra Tråd!:redeyes:

passer ekstra bra til meg som reiser til thailand nå straks.

Noen som har erfaring med Ko chang og røykings?

Share this post


Link to post
Heffern

Fornøyelig lesning. :redeyes:

Share this post


Link to post
Zodiac666
Dette var en veldig bra Tråd!:redeyes:

passer ekstra bra til meg som reiser til thailand nå straks.

Noen som har erfaring med Ko chang og røykings?

Jeg har vært der, tror ikke det skal være vanskelig å finne, det er mye backpackere som drar dit og det er lite politi på øya, jeg så de ikke de 3 ukene jeg var der selv om det er en politistasjon på øya.

Du har du 2 backpackerstrender der, det ville vært stedet å se etter no først, det var iallefall veldig gode vibber der, på den ene stranden (lonely beach) har de bygget ett stråhyttekompleks som står på stylter nede på stranden, jeg bodde ikke der selv, men det så veldig avslappet og greit ut (se for deg hammoker, stråtak, havvind, robinson crusoe), prisene var ikke så verst der heller, mener å huske de tok en 4-500 baht for natten, men da bor du på stranden, vær varsom på understrømmer hvis du drar ned i monsoon tiden jeg så en død mann bli skylt på land mens jeg var der i juni i 2008.

Ellers vil jeg tipse deg i å være varsom med å omgåes lokalbefolkningen der, ihvertfall den kvinnelige delen, det er endel jentegjenger der som spiller the game hvis du skjønner hva jeg mener, og det er ikke å få deg til sengs som er premien deres, det er vel heller lommeboka :)

Så hold fast på prisippene dine selv om hjerte (lemmet) skulle banke

Jeg anbefaler også å ta minibuss ned dit, det tar en 3-4 timer mindre enn med buss, skal du ta buss så kan jeg opplyse at bussgutta driver en scam sammens med gutta på ekspedisjonen på fergeleie, de påstå til turistene som satt på bussen jeg var at man måtte ordne hotell før man kunne ta ferga over, og jeg tror jeg var den eneste som ikke beit på, da de andre dro ned for å vente på ferga gikk jeg en tur opp til ekspedisjonen, da satt gutta der å telte penger mens de lo :)

Edited by Zodiac666

Share this post


Link to post
Hardy

God lesning!

Men jeg fikk ikke akkurat lyst til å dra dit :redeyes:

Share this post


Link to post
zokrates

Kudos til vin&grønt, underholdende, informativt, og morsomt skrevet.

Thailand er et av flere land jeg har tenkt å reise til, greit å få vite mer enn de vanlige overfladiske reisebeskrivelsene.

Share this post


Link to post
vin&grønt

Burma Hotel

Fikk lyst til å skrive en historie som skjedde rett før og etter millenium.

Skal for første gang prøve å linke til google earth . For de som ikke kjenner til programmet kan det lastes gratis ned her earth.google.com/downl...earth.html

Og ved å legge inn de lengde og breddegrader jeg oppgir kan dere fly sammen med meg og utforske stedene på en ganske morsom måte. Programmet er enkelt å bruke å kan i mange tilfelle Zoome virkelig nært. På verktøyet oppe til høyre navigerer du lett rundt omkring og roterer bildet så det passer.

mapphangan.gif

Fasten seatbelts vi flyr nå til den lille fiskelandsbyen Chaluk Lum (uttales chalok lam) på Koh Phangan.

9°47'38.47"N, 100° 0'4.55"E (disse tallene og bokstaver kopieres og limes inn i søkeverktøyet på google earth og trykk på forstørrelses glasset)

Soom inn til en høyde på ca 15000fot for å få grei oversikt over område rundt landsbyen.

Jeg hadde da bodd en stund på Koh Pangan og blitt ganske kjent med de lokale og de årene er den absolutt beste tiden jeg har hatt. Jeg kunne sikkert skrevet mange bøker om denne tiden, men denne gangen prøver jeg meg med en historie om de illegale Burmeserne som var mine naboer noe av tiden på øya.

Øya hadde besøk av mange fiskebåter og de litt større båtene hadde kun burmesisk mannskap.

songkran2006039.jpg

De hadde ikke lov å fiske nærme land, men kunne bevege seg fritt i Landsbyen og bunkre forsyninger til flere dager i sjøen.

Husker ikke grensen, men kom de for nærme med trålen begynte de lokale å skyte mot dem med skarpladde våpenen.

Området nærmest øya var forbeholdt lokale fiskere med små longtail.

Båtene kan sees ved zoome inn her 9°47'15.82"N, 100° 0'22.17"E

som er den lokale piren med fiskemottak og øyas ene store ismaskin som gjør at de kan være ute å fiske i flere dager av gangen.

De lokale fiskebåtene kan sees ved å gå noen hundre meter til vest. Det ble en daglig dags affære å stikke ned på piren om morgen for å se hva de hadde fanget og kjøpe seg litt fersk sjømat.

Disse burmeserne var der lovlig uten at jeg vet hvordan visumreglene er for dem. Lovlig var det nok ikke, det hadde nok med bestikkelser.

Dette førte likevel til at noen av disse hoppet av og gjemte seg i jungelen.

Første gang jeg så de ble jeg litt skremt.

Jeg gikk sammen med en farangdame og vi skulle gå en tur opp i den flotte uberørte jungelen oppe i fjellet.

Vi flyr nå opp til 9°46'43.60"N, 100° 0'50.53"E og de holdt da til omkring der.

Vi hadde tatt med noen jointer og satt på en stor stein og bare nøt den flotte utsikten som ble bedre og bedre etter som jointene brant opp.

Plutselig så vi noe som rørte seg inne i jungelen og vi la merke til at vi ble observert av noen rare mennesker. Vi begynte først å fantasere om at det var noen urmennesker som ingen hadde sett før. Jointene virka nok veldig bra.Vi skjønte fort at så øde var det ikke og de kunne ikke være fiendtlige.

Etter en liten stund kom de fram og det viste seg å være en gjeng på ca 30 burmesere som hadde slått seg til oppe i jungelen med øyas beste utsikt.

De var utrolig vennlige og vi spiste en kjempe lunsj bestående av villlsvin med lokale urter, røtter, sopp og gud vet hva, som de fant rundt i bushen.

Det var mye villsvin oppe i fjellene. Til og med hjort som stammer fra 4 dyr som ble satt ut som en gave til King Rama V fra guvernøren.

Kongen synes dyrene var så flotte at han ikke ville fjerne dem fra øya og i dag skal det være et par hundre stk.

Koh Phangan var favorittstedet til den populære kong Rama den femte og han var ofte på øya hvor han stort sett campet sammen med sine tjenere ved noen fossefall og han var selvfølgelig den store helten på øya og dyrket som en gud. Flere av de lokale fortalte historier om at det var den gode marihuanaen på øya som gjorde at han likte øya, men det er det jo ingen i dag som vet om det er riktig eller ikke. Han var der hele 14 ganger.

Her er et gammelt bildet av den populære mannen tatt i 1889 ved Than sadet waterfall.

waterfall4.jpg

På grunn av frykt for å bli utvist holdt burmeserne seg skjult, men det kom stadig noen som hentet dem ned til jobber som de lokale ikke gadd å gjøre selv. Alle viste at de bodde der, men ingen brydde seg da de var avhengig av arbeidskraften.

Farang dama som kun hadde vært på Koh Samui og Bangkok ble så overrasket av den fine turen at hun har nå flyttet til øya.

Så nærmet det seg årtusenskifte.

Vi flyr nå til Haadrin Beach i andre enden av øya 9°40'36.43"N, 100° 4'6.95"E

Nyttårspartyet på Haadrin Beach, stranda hvor det berømte/beryktede full moon party arrangeres, ble en kjempesuksess og det kom over femti tusen mennesker.

Øya hadde derimot ikke overnattings muligheter til slik turistinnvasjon.

Resultatet ble at turistene ble innlosjert på alle mulige tenkelig steder.

I tilegg til alle private innlosjeringer hadde også templer, skoler, politistasjon og andre offentlige bygninger åpnet dørene for alle backpackere og andre turister som fortvilet saumfarte øya etter overnatting. Dette førte til at nesten alle fastboende Thaier trodde at de skulle bli rike.

De fleste hadde fine landeiendommer, men verdien av disse eiendommene var mye lavere enn resten av Thailand. En strandeiendom kunne kjøpes for så lite som hundre tusen pr/rai.

Jeg fikk låne en fin tomt av en meget god venn, ingen 30års kontrakt men løfte om at jeg kunne få bo der gratis til det ble aktuelt å bygge bungalower. Jeg bygde da en liten hytte nesten på stranda og med gratis tømmer og hjelp fra naboer fikk jeg opp hytta til ca 15000kr.

Hytta var et stort rom med veranda rundt hele hytta, et lite utekjøkken og så veldig fin ut.

Selvfølgelig med bad og toalett.

Det var også selvfølgelig at eieren synes at hytta ble kjempefin og to år senere var det 8 hytter på rad å rekke. Ikke akkurat så trivelig, men jeg visste jo at det ville komme.

Jeg bodde fortsatt gratis i hytta og det ble aldri snakk om å flytte.

Eieren var takknemlig for ideen om hytter og jeg hjalp ham både med å skaffe folk og hvordan hyttene ble utformet. Thaiene hadde jo ikke peiling på hvordan utlendingene ville ha det og trodde at så lenge de fikk cannabis og sopp så var de fornøyd.

Jeg fikk tilbake de pengene jeg hadde lagt ut da jeg flyttet og bor den dag i dag gratis i samme hytte hver gang jeg er på besøk.

Vi flyr da tilbake til 9°47'20.35"N, 99°59'58.39"E Zoom inn til ca 1000fot

Det er den av de med grønt tak som er nærmest vannet.

Befolkningen på øya var helt forskjellig fra resten av Thailand. De var ikke vant med turister med mye penger og hadde derfor ikke blitt så grådige som resten av Los. (Land of Smile)

Etter tusenårsskifte ble øya helt forandret. Thaiene ble grådige. Familiene begynte og sloss seg i mellom for å få tak i eiendommer med utsikt eller på stranda.

Det ble et vanvittig spill om eiendommene.

Hvis en familie klarte å få tak i noen rai (1600m2) i fjellskråningen med kjempeutsikt var det kjapt en annen familie som kjøpte en annen tomt for å blokkere den slik at vei og strøm ble umulig. Vann ble plutselig meget viktig og et par fattige bønder som eide noen kulper oppe i fjellet ble plutselig rike og fikk makt. Bungalowene var jo ikke verdt mye uten vann. Alle begynte å bygge bungalower og alle skulle selvfølgelig ble rike.

Burmeserne ble nå ettertraktet arbeidskraft og de fleste fikk nå jobb.

En av de rike familiene på øya lot nå burmeserne bygge seg et stort hus like ved min hytte.

Huset ble bygget av nesten bare gress. Noen få bambusstokker til reisverk og resten var tykt sivaktig gress og palmeblader. Jeg døpte huset til Burma Hotel noe de lokale også begynte å kalle det. Det er ikke så lett å se, men Burma Hotel ligger altså ca 50meter til venstre for meg og litt nærmere vannet. Du kan skimte det brune gresstaket.

Politiet i landsbyen besto av tre betjenter som stort sett røyka marihuana hele dagen og kjørte rundt i landsbyen på en gammel kawasaki. Om kvelden satt de hos den lokale kjøpmannen og drakk whiskey. Selve politisjefen på øya eide tomta siden av Burma Hotel og drev også landsbyens beste resort. Den kan sees ved å gå til venstre for Burma hotel.

Politiet i landsbyen aksepterte at det bodde noen hippier rundt i området og advarte dem når det kom politi fra Bangkok eller Surat Thani. Så lenge vi oppførte oss bra så kunne vi røyke så mye vi ville. Fant de ut at noen brukte harde stoffer som f,eks yaba ble de bedt om å flytte til Haadrin eller arrestert og deportert.

Burmeserne ble også godtatt selv om de var der illegalt. Livet gikk litt sløvere enn andre steder, men det var et fint sted helt til seven eleven kom til landsbyen. Da ble det slutt på idyllen. Det var selve symbolet på at elendigheten hadde kommet til landsbyen. Det ble flere turister og mer penger og sloss om.

Naboer og gamle venner ble uvenner og familiene sloss seg imellom og alle skulle ha alt.

Bungalower, restauranter, små supermarked, internettsjapper, dykkerfirmaer dukket opp over alt selv det var på langt nær turister nok til å kunne drifte alle disse virksomhetene.

Hippiene flyttet og det gamle miljøet som hver kveld gjorde at mange av Thaiene og noen utlendinger samlet seg hos den lokale kjøpmannen for å drikke til priser som 20 bath for en øl eller tre hele for 100B var borte på et blunk. Alle grillaftene hjemme hos lokale Thaiene hvor det ofte samlet seg opp til 50 personer var også borte. De var jo ikke venner lenger.

Jeg bestemte meg en dag for å pakke og reise en tur til Isan.

Dagen før jeg reiste satt jeg på balkongen med en øl og kikket bort på Burma Hotel.

Det var stor aktivitet for de hadde nå kommet hjem fra jobb. Da kom det tre politibiler av typen pickup rasende gjennom krattet og Burmeserne flyktet i alle retninger med det viktigste de hadde, verktøyet og redskapen deres, i hendene. Aksjonen var nok planlagt og snart så hadde de samlet hele gjengen på bilene og jeg fikk høre at de skulle sendes med nattbåten til Surat Thani.

Jeg syntes skikkelig synd på dem for de var veldig bra og hardt arbeidende mennesker og det var ofte at jeg stakk bortom med en kasse øl til dem. Dette var dagen før jeg selv skulle reise så det ble litt trist. På kvelden så dro jeg ned på ei lokal kneipe og der satt to av politimennene og røkte bong. Jeg kjente jo de veldig godt etter mange fester og jeg skjelte dem ut for at de ikke hadde advart dem. De holdt på å le seg i hjel og fortalte grunnen til aksjonen.

Politiet i Surat Thani manglet snekkere til å fullføre noe jobb på politistasjonen og på grunn av at alle snekkere og murere jobbet på turistanlegg så hadde politisjefen beordret kollegaene på Koh Phangan om å samle sammen burmeserne å sende dem inn til Surat Thani for å utføre jobben. De fikk løfte om fullt betalt, full beskyttelse og transport tilbake til øya når de var ferdig. Typisk Thailand. Tre uker senere satt jeg på en bar i Mahasarakam og snakket med mannen jeg hadde fått låne tomta av på telefonen. Burmeserne var tilbake og jeg gledet meg allerede til å reise tilbake.

  • Like 4

Share this post


Link to post
Hardy

Fortsatt god lesning, det er litt av noen erfaringer du har hatt. Fin vri på slutten forresten :rolleyes:

Share this post


Link to post
bb1984

Fantastiske historier! God lesing på en ellers kjedelig formiddag på jobben ;)

Share this post


Link to post
NoobGrower

Knall bra post !!

Elsker Thailand !

Var der for 1,5 år siden , patong .. Var bare 14 dager desverre :( Det var LANGT fra nok :P

Men skal garrantert tilbake ! Viste ikke så mye om thailand når jeg var der da , ble bøffa 1 gang . Og fikk kjøpt noe de kalte hasj , men det var presset pot ;) ble veldig fornøyd over funken :thumbsup:

Men var veldig riski å røyke der vi bodde (100meter fra politistasjonen) .. Så skal bokmerke denne posten og ha den til jeg skal dra nedover senere :P

Share this post


Link to post
vin&grønt

Werner blir tatt

En dag fikk jeg en ekkel følelse av at noe var galt. Og bedre ble det ikke da en mystisk mann stille snek seg forbi på den smale stien som gikk forbi hytta.

I flere dager hadde jeg ligget i hengekøya og røykt pot og prøvd å roe ned på øl og sprit.

Livet i hengekøya var en rolig tilværelse. Det hendte at det ruslet noen burmesere eller fiskere forbi hytta. Noen ganger også en utlending som hadde forvillet seg, men aldri på natta.

Kom det noen på natta var det som regel en av eierne av Woodstock Bar like ved som kom for å røyke litt fordi det var tomt for folk i baren.

. Dette ble ennå mer mystisk da to andre ukjente kom ti minutter senere.

Jeg fikk en vag følelse at noe var galt. Det var slike vibber man får når politiet kommer litt for nærme når du har noe ulovlig på gang. Jeg hadde gjennom livet lært at man skulle ta hensyn til slike følelser. Jeg hadde kun pot til to jointer i huset så jeg rullet ferdig begge to og røykte de like fort.

Kona til Mr Ong tok vare på cannabisen jeg brukte å kjøpe og hun kom daglig bort til huset og stelte med haven eller ryddet på den store tomta de hadde. Trengte jeg noe å røyke på så hadde hun alltid nok til en dag eller to i lomma. Det var lurt å ta noen forhåndsregler.

Jeg ble som sagt litt urolig den kvelden og når huset nå var tomt for gress måtte jeg finne litt mer. Det var litt sent å dra bort til Mr. Ong. Ikke det at han sov, men han var alltid hos noen venner å drakk om kveldene. Jeg ruslet bort til Cafe del Mar. Landsbyens lille ”coffeshop” Eieren advarte meg med en gang at jeg måtte være forsiktig. Det var 150 politimenn fra Bangkok på vei. Jeg tok meg et par kopper te og dro hjem å la meg. Hadde jo ingenting å frykte.

Frokosten fortærte jeg hos Panee. Hun var også landsbyens svar på VG.

Hun visste alt som skjedde på øya og delte nyhetene med alle og enhver.

Politiet hadde kommet ved firetiden. Et stort marineskip full av spesialpoliti hadde stormet et par bungalowhoteller og fiskebåtflåten med burmesere. Hva de var ute etter vet jeg ikke, men jeg tenkte det var best å advare Werner om at det krydde av politi på øya.

Det var jo dagen før fullmoon så det var vel fart i ”butikken” hans nå.

Jeg kjørte opp til Werner og parkerte under resauranten. Familien som eide stedet så litt betenkt ut da jeg vinket til dem og spaserte bort til stien som førte opp til hans paradis.

Jeg kom for sent. Det var ingen tyskere til stede. En gjeng med politifolk hadde okkupert hyttene.

Jeg ble selvfølgelig stoppet, men jeg spilte dum turist som lette etter det fantastiske fossefallet.

Karsten og Werner hadde blitt overrasket når de røykte mornings.

Senere på dagen fikk jeg oppdatert nyheten hos Panee.

Snuten hadde funnet 50gram og de satt nå på hovedstasjonen i Tong Sala.

Panee mekket noe mat og pakket med seg noen øl og vi dro sammen på besøk.

Der var det fullt av folk. Flere av landsbyboerne hadde kommet med mat og øl og det var nesten fest. Tyskerne fikk instrukser fra landsbyfolka om hvordan de skulle takle situasjonen, men først måtte de vente til dagen etter fullmoon party for da ville spesialstyrkene fra Bangkok reise. Det var trykket stemning i landsbyen denne festdagen. Alle følte med dem, men Mr. Ong sa at det kom til å gå bra.

Werner og Karsten ble sendt til Surat Thani og etter å ha vært i retten og garantert for kausjon kom de tilbake til øya. De lokale snutene Ed og Zack hadde ”stjålet” det meste av beslaget så når de kom i retten var det kun 9gram igjen. 4,5gram på hver. Det var et halvt gram under grensen som avgjorde at utlendinger ble utvist. Med beslag på under 5gram kunne du forlange og bli behandlet som Thailendere. Passet ble beslaglagt inntil rettsaken og de fikk meldeplikt en gang i uken.

Fire uker senere var rettsaken over på 5minutter. De fikk 4 tusen kr i bot, men slapp å bli utvist. Det er forskjellen ved å bli behandlet som en Thai eller turist.

Som turist får du nesten alltid 10 000kr i bot og blir sittende inne til du har plass på et fly ut av landet. Dessuten blir du utvist for 99 år.

Werner og Karsten gjorde det på Thaiway. Det blir like dyrt når du har betalt bot, advokat og overstay fordi du ikke får fornyet visumet da passet ligger hos snuten.

Forskjellen er at du ikke blir utvist og slipper varetekt.

Jeg hadde fortsatt det rolige livet og hadde ikke smakt alkohol på lang tid da de kom tilbake etter rettsaken. Det var på tide på en fest og jeg inviterte dem på middag og ei fyllekule. Tyskerne takket ikke nei, men de var også sugne på litt sopp.

Vi dro til dama som sto for den kommersielle produksjonen av Magic Mushroom.

På veien til Tong Sala delte veien seg i et slags veikryss. Tok man veien til sykehuset, passerte man noen gressletter som var beite til vannbøffler. Der holdt soppdama til.

Hun satt alltid i ei bambushytte som lignet på ei melkerampe og speidet utover bøfflene sine.

Magic Mushroom, i hvert fall den typen som var vanlig her, gror best i bøffelshit og hun hadde sin egen teknikk. Akkurat hvordan hun gjorde fant jeg aldri ut, men hun samlet bøffelshit, vann og sporer i en plastikk pose, ristet godt og helte det ut over gresslettene. Det tok ikke lange tiden før soppen spratt opp. Hvor mye hun klarte å produsere vet jeg heller ikke, men det må ha vært en del. 800kr tok hun for en kilo. Werner kjente henne godt.

Selv brukte hun ikke sopp, men røkte opium og tygde betelnøtter.

Betelnøtter var favorittrusen til gamle damer.

Werner fikk en halv bærepose med sopp. Gratis. Han skaffet nok henne mange kunder. Deretter kjørte vi til en restaurant i Tong Sala hvor tyskerne var godt kjent.

Den var nok ikke en typisk restaurant som turister ville stoppe for et romantisk måltid, men heller ikke av de verste.

Werner duret inn på kjøkkenet og leverte ca halvparten av soppen til ”kokken”.

Tjue minutter senere ble vi servert hver vår soppommelett med mushroomshake som er milkshake og sopp. En fortreffelig drink.

Det er vel unødvendig å fortelle at både omeletten og shaken inneholdt mye sopp.

I tillegg fikk han levert 3 stk halvannen liter colaflasker med shakes om han skulle ha med på en bar. Vi bestilte også en flaske vodka som vi drakk mens vi ventet på ”take off”. Werner ble alltid lagt merke til. Tynn som en strek, full av tatoveringer og piercing og for anledningen med blått hår. Han ble ikke mindre i øyenfallende når soppen slo til.

Hans sinnsyke latter smittet fort over på Karsten og meg. Jeg innbiller meg at vi brukte veldig lang tid på komme oss ut av restauranten, men vi kom oss på motorsyklene og svevde bort til en av våre stambarer. Vi bestilte mer vodka og serverte vodka og shake til bardamene uten å fortelle hva det var. Det ble en utrolig natt. En bar full av bardamer på tripp var nok litt for mye for noen av turistene som kom innom. Hver gang Werner med sitt blått hår prøvde å si noe på Thai, så knakk damene sammen i latterkick og glemte de få gjestene som stakk innom.

3 flasker vodka og et lass med øl havnet på regningen da jeg synes det var på tide og dra hjem. Det var snart en ny kveld. Vi hadde sittet på samme bar hele natta og langt ut på neste dag. Det føltes meget godt da jeg kunne hive meg i hengekøya og kjenne at øyelokka begynte å bli tunge.

Edited by vin&grønt
  • Like 3

Share this post


Link to post
vin&grønt

Fuck the Moon

En kveld jeg satt på Cafe del Mar med en av mine kveldsøl kom det en ung Thai og lurte på om jeg ville være med til Tong Sala.

Han viste seg å være nevøen til eieren av cafeen. Foreldra hans var en av de rikeste på øya og de eide halve landsbyen og hadde de ikke vært det så hadde han nok sittet inne ennå.

Han hette Tam, og hadde to år tidligere vært involvert i en skyteepisode på Haadrin.

Tam og noen venner hadde vært på fullmoon party hvor de traff noen fra andre enden av øya som de ikke likte. Dette førte til slagsmål og under dette masseslagsmålet dro de to gjengene fram pistoler og begynte å skyte på hverandre. Det er ganske vanlig at Thaiere er bevæpnet når de skal til steder som de ikke hører til. Tam hadde en 9mm som han hadde tyvlånt fra fatteren.

Historien endte opp med to døde fra den andre gjengen. Siden de fant kuler i begge de døde fra Tams våpen ble han også tiltalt for dobbelt drap. Faren til Tam var barndomsvenn med en politisjef fra Surat Thani og var dermed også høyeste sjef for turistøyene Koh Samui, Koh Phangan og Koh Tao.

I Thailand er det ikke akkurat noe ulempe å kjenne en politisjef i slike situasjoner så Tam slapp unna med 1år som munk i det lokale tempelet. Tam virket som en hyggelig kar så jeg ble med dem til et lite livested hvor et band med det fengende navnet Marihuana spilte.

Bandet viste seg å være et av de største bandene i Thailand og de kom alle fra distriktet. Fritida tilbrakte de på øya og likte og overraske med små konserter på de merkeligste steder. Der traff vi også to musikere fra Spania som jeg hadde sett sitte og spille gitar på et par andre små ladybar med færre gjester enn jentene som jobbet i baren.

De brukte også å feriere ofte på Koh Phangan og som de fleste på øya nøt de den gode potten. Et par av vennene til Tam var også musikere så det ble mye jamming og mange jointer.

Neste gang jeg møtte Spanjolene på en annen liten bar fikk jeg greie på at den ene av spanjolene var Manu Chao som jeg på den tiden aldri hadde hørt om, men fant ut senere at han var ganske kjent i Europa.

Tam hadde en fantastisk eiendom som i dag er en av øyas beste resort med spektakulær utsikt.

Familien eide også mange steder og det tok ikke lang tid før Tam og vi andre begynte å fantasere om å lage en konsert i landsbyen.

Først skulle vi ha konserten oppe i fjellet, men det bød på mange praktiske og tekniske problemer så etter å røyka og diskutert emne i et par uker bestemte vi oss for å ha konserten på stranda på eiendommen til Cafe del Mar som var eid av Tams onkel.

Det skulle også bli en gedigen grillfest. Vi fikk booka et par billige band fra Koh Samui og for å få litt folk så signa vi Marihuana. Vi innviterte også de fleste musikere på øya til å jamme. Nesten alle fester og party på øya dreide seg om månen. Full moon, Black Moon,

Half Moon, Moonshine osv.

Vårt party skulle hete Fuck the Moon Party.

Vi klarte å få litt sponsor penger fra Red Bull og noen av bungalowhotellene. PA system, scene og lys fikk vi også ganske billig.

Datoen hadde vi lagt til en lang weekend som var Thaienes holiday.

Alt så ut til å gå smertefritt og dagen før dagen kom utstyret.

Første problem var at den lokale elektrikeren som skulle sørge for strøm hadde havnet på fylla og var ikke å finne, men etter litt stress klarte vi å finne et aggerat som var stort nok.

Natta før dro Tam og jeg for å hente 5 hele griser og 100 kyllinger som skulle grilles.

Da dukket problem nr 2 opp.

Det var nå helgedag for Thaiene pga av noe Bhudda styr og det var forbudt å slakte dyr på disse dagene.

Tam som hadde bodd i Tempelet et år visste om dette, men på grunn av all røykinga og det uvante stresset hadde fått ham til å glemme det. Det var umulig å få tak i Thaier som ville drepe dyr på disse dagene. Løsningen ble å finne noen utlendinger som kunne gjøre dette og slaktinga skulle foregå på Tams store eiendom hvor familien bygde resort.

Etter å ha klina noe helt jævlig ga de to franskmennene seg etter to grisemord og byggeplassen så ut som, ja en slakteplass. To av grisene hadde rømt og høner flakset rundt mellom grunnmurene til bungalowene. Resten av natta brukte vi for å stelle i stand plassen på stranda og det ble mye mer hektisk enn vi regnet med for mange av Thaiene som skulle hjelpa var på fylla.

På formiddagen før konserten satt jeg og et par andre og røyka bong mens vi ventet på at festen skulle starte. Nit som eide stedet hadde bunkra både øl og pot.

Musikerne fra Koh Samui kom som avtalt. Marihuana (bandet) kom også som avtalt.

Det gjorde dessverre regnet også.

Regntiden startet med et jævlig regnskyld og det regna 6 uker uten stopp.

Det ble umulig å ha på strøm og vi måtte avlyse. Rettere sagt det avlyste seg selv da det kom under 20 stk. Alle Thaiene visste hvorfor det gikk slikt.

Vi hadde ikke betalt Tempelet.

Edited by vin&grønt
  • Like 3

Share this post


Link to post
buska

Kjempe bra og morro! mer ha ha...  ;)

Share this post


Link to post
Reguler

Kjempeartig og informativ post! :)

Var i Thailand i 5-6uker i fjor og reiser garantert tilbake (1 gang i året) :D

Møtte en svenske på Phangan som hadde blitt tatt av politiet når han ba de inn på "weed, hasj, knips, syre, sopp?" rett etter han på en heavy syretripp hadde fanga, grilla og spist en stor øgle i jungelen ;D Han hadde også en del gode historier etter å ha bodd på øya i flere år, men mange historier om alvorlige skader grunnet moped og kinkie situasjoner vedr. politi og korrupsjon.

Fikk tak i noe grisefin nepal der og etter noen trekk måtte den "storrøykende" thai-mannen som vi hadde fått med oss legge seg ned og spydde som en gris, før han begynte å rusle saaaaaaakte hjem uten å si noe ;) Vi fikk huka han tilbake og forklarte at det ofte hjelper med sukker, så han fikk seg en boks med cola og med blodrøde øynen stamma han frem "I belive you!"

Engelskmannen som sto i baren forklarte at Thaifolk som regel vil ha kokt vann å drikke når de blir for fulle eller steine, men det var ikke tilfelle denne gangen ;)

Ruta gikk Bangkok-Koh Tao-Koh Samui-Koh Phangan-Phuket-Phi Phi og det var aldeles herlig de aller fleste plassene, men som det ble nevnt tidligere så har vel de fleste plasser gode og mindre gode sider og det er alltid et pluss å være på godfot med de lokale og ellers prøve å "ta inn intrykk" like mye som man legger igjen penger ;p

Share this post


Link to post
Hiawata

Takk for underholdende historier V&G!

Ser frem til neste. :D

Share this post


Link to post
FarmerJoe

Fantastisk underholdning V&G. Har du vurdert å skrive for flere enn forumet noengang ?

Du har en lettlest og god stil i skrivinga , og bygger opp storyene jævla bra. :D Jeg får ihvertfall lyst til å reise. Min Thailandsopplevelse strekker seg til "one night in bangkok" , i transit til Down under.

Kan også anbefale Brødrene Kellermans "Thailand fra A-Å" som ble skrevet av yngstemann ( notorisk lokhue ) og illustrert av eldstemann. Finnes i Rocky nr (uuhhh.. ) 5 / 07 om jeg ikke tar helt feil. Forsidetittel "Thaisommer".

Share this post


Link to post
vin&grønt
Fantastisk underholdning V&G. Har du vurdert å skrive for flere enn forumet noengang ?

Du har en lettlest og god stil i skrivinga , og bygger opp storyene jævla bra. :D Jeg får ihvertfall lyst til å reise.

Takk for den. I løpet av de årene jeg var i Thailand så skrev jeg mye. Planen var og skrive en bok, men det skjedde jo så mye så det ble til minst tre bøker.

Historiene er klippet ut av dette. Har likevel ikke planer om å få det utgitt med det første.

Her kommer en til.

Share this post


Link to post
vin&grønt

Pistoler, Damer og Dødsfall

Etter den mislykkede konserten torturerte regnet landsbyen. Hytta mi ble så fuktig at det var som å sove i en kloneboks. Tørre klær ble en luksus. Det var dønn umulig å tørke klær.

Til og med de som drev vaskeri hadde stengt. Skulle man ha tørre klær måtte de kjøpes og jeg fikk etter hvert en fin samling av T skjorter og boxere.

Turistene forsvant, restaurantene stengte og da ble jeg virkelig kjent med innbyggerne.

Jeg måtte jo spise og det var nesten flaut å besøke Mr Ong hver gang magen knurret.

Jeg vet ikke om det var han som var opphavet til den gjestfriheten jeg opplevde i de 6 ukene det regnet, men jeg fikk daglige invitasjoner til middag hos lokalbefolkningen.

Jeg brukte også mye tid sammen med Tam som hver kveld ”tyvlånte” farens nye firehjulstrekker og vi fant på mye kult sammen.

Familien hans likte meg veldig godt og synes at jeg var et godt eksempel for sønnen.

De skulle bare visst og de forandret mening etter hvert.

Etter at regnet ga seg ruslet jeg ned til Wattana resort som var det første som åpnet etter at regnet ga seg. Det var kun 200m fra huset mitt og ble drevet av øyas politisjef.

Det smakte godt med en god hamburger etter alle middagene hos lokalbefolkningen.

En annen ting som smakte godt var de tre nydelige pikene som hadde begynt å jobbe på Wattana. De trengte vel flere folk nå som høysesongen nærmet seg.

De serverte i restauranten som lå på stranda og de hadde navn som var både morsomme og lette å huske. Po, Pla og Nam som betydde krabbe, fisk og vann.

Etter å ha rotet meg bort i både krabba og fisken begynte jeg å vanke mer og mer sammen med Nam.

Jeg kom bedre overens med henne da hun røykte en gang i mellom.

Hun jobbet veldig mye og det ble som regel at hun kom til meg om nettene og det passet meg ypperlig.

Det var nå blitt desember og turistene strømmet på. Jeg tok noen rolig uker sammen med Nam og jeg holdt meg til ganja.

Da jula kom ble det for mange fester og alkoholen begynte å flyte igjen. Den lokale barneskolen hadde sin årlige fest og der var absolutt hele landsbyen. Dessuten var det et par brylluper og en begravelse og da er det fest for hele landsbyen.

Alle kjente jo alle.

I Jula traff jeg en Hollender som brukte å feriere der to mnd hvert år.

Han var trafikkpoliti i Amster og en morsom fyr men han hadde lagt bak seg alt av trafikkregler hjemme. Han drakk og røkte hele dagen og kjørte som en idiot.

Det var full gass på mopeden hele tiden. Vi var flere som prøvde å be ham å være forsiktig når han kjørte rusa, men han bare smilte. Dette kunne han. Dagen før nyttårsaften kjørte han på en hund og tryna. Ei natt på sykehuset og armen i fatle.

Nyttårsaften var det stort party over hele øya og jeg satt det meste av kvelden hos Panee, sammen med Werner, Andreas og noen sprø Italienere. Alle hadde vi bøttet innpå med alkohol, sopp og jointer. Akkurat slik en nyttårsaften skal være. Vi gledet oss til å delta i det store Party på stranden litt senere. Sopp og fyrverkeri er gøy. Så gøy ble det ikke.

Andreas og en Thaivenn med navn Lek, skulle til et Party og raste av gårde på en 500cc offroader. De kom ikke så langt før de traff en av de skumle stabbesteinene som står langs veiene. Lek kom tilbake og fortalte hva som hadde skjedd. I full fart hadde de bommet på svingen og truffet steinen. Han var uskadd bortsett fra masse skrubbsår som han fikk da han suste i full fart inn i bushen. Lek var ganske oppspilt og røyka jointer hele tiden, mens han fortalte om ulykken om og om igjen. Andreas slutta å røyke før han kom til sykehuset.

Nyttårsfesten var ødelagt, ikke det man ønsker å oppleve på tripp.

To uker senere var det politimannen fra Amster som kutta røyken.

Med armen i bind og hue under armen klinte han til en annen stein i fylla og døde momentant. Han kjørte sammen med oss til Half moon Party i Ban Tai, men kjørte fortere og forsvant på veien hjem. Det ble en rolig start på nyåret.

Etter noen mnd i hengekøya begynte suget på litt festing å fortrenge fornuften.

Tam kom og hentet meg en kveld og vi skulle til Party. Igjen. På veien var det veisperring og vi ble selvfølgelig stoppet. I bilen fant de en pistol og dette var vist ikke første gang så politiet viste at den tilhørte faren og nøyde seg med å beslaglegge våpenet som faren kunne hente senere på politistasjonen. Dagen etter fikk Tam et helvete med faren og ikke nok med det, en uke senere skjedde akkurat det samme på samme sted. Faren hadde nektet Tam og dra til Haadrin etter skyteepisoden han var innblandet i.

Han prøvde å skylde på at han kun skulle kjøre meg, men han kjøpte ikke den.

Min popularitet hos foreldra var nok ikke like høy som før.

Så var det tid for fest i tempelet. Hvert år arrangerte de tempelrock.

En tre dagers festival med Asiatiske rockeband. Mye bra ukjent musikk og behagelige dager med gode jointer.

Tempelet og den knøttlille politistasjonen lå ved siden av hverandre og bak publikum på ene siden satt munkene og gliste. På andre siden satt noen politimenn og drakk whiskey og så litt misunnelig ut på publikummet som koste seg med ganja.

Det som alle husker mest fra festen var Ian. Han hadde som vanlig ved slike anledninger med sitt store analoge speilreflex og brukte det flittig. Ian var på kraftig sopprus og fotograferte alt og alle. Til og med snuten lo av ham og alle fulgte med på hans fotografiske akrobatiske posisjoner. Han holdt på i timesvis og må ha brukt en formue på film.

Det ble den siste festen på lang tid.

En ukes tid senere fikk jeg en lite hyggelig beskjed. Ed og Zack kom kjørende med min motorsykkel. Nam hadde veltet i Tong Sala, men sykkelen var jo like fin mente de.

Da jeg spurte hvordan det gikk med Nam sa de at de ikke visste, men at hun var på sykehus.

Jeg ble ganske paff da de var mer opptatt av motorsykkelen enn jenta som hadde havnet på sykehus.

Det tok jo ikke lang tid før jeg skjønte at de ville ha litt pot i belønning for at de hadde fraktet sykkelen hjem. Jeg ga dem et par gram, som var alt jeg hadde, og kjørte så fort jeg kunne til sykehuset.

Der lå hun bevisstløs og ventet på transport til Surat Thani hvor de hadde sykehus som kunne ta seg av slike tilfeller. Koh Samui var jo nærmere, men været var for dårlig til at de kunne kjøre henne med båt dit med liten båt. I følge en av sykepleierne hadde han som kjørte bak henne sagt at hun hadde hun begynt å vingle med sykkelen og nesten stoppet da hun besvimte og falt av sykkelen og slo hodet i betongen. Ikke asfalt der i gården.

Veiene var støpt av betong slik som de gamle veiene i østtyskland og ganske mye hardere enn asfalt og mye hardere enn det egget vi er født med på toppen.

To sykepleier fraktet henne med nattbåten, en gammel treholk, og jeg tok første avgang med bilfergen neste morgen.

I Surat Thani ble jeg sittende å vente et døgns tid før jeg fikk snakke med en lege.

Han hadde ikke så gode nyheter. Nam hadde så store blødninger at hjernen var ødelagt og hun var i dyp koma.. Hun ville antageligvis aldri våkne og hvis det imot alle odds skulle skje så ville hun bli grønnsak. Han fortalte også at familien var på vei fra Nord og ville komme neste morgen. Den alvorlige situasjonen jeg plutselig befant meg i var ikke lett å takle.

Jeg fant meg et hotell i nærheten, men det ble ikke mye søvn.

Neste morgen fikk jeg bare beskjed av en sykesøster at familien hadde tatt med seg Nam til et tempel. Jeg la igjen mobilnummeret og klokka ble kveld før de ringte.

Like etter kom de til hotellet. Eldstesøstra, mora og tanta.

I en bag hadde de restene av Nam. De hadde faen meg kremert henne og tatt med litt aske og noen beinrester i en liten urne.

Dette var litt av et sjokk.

Etter å ha snakket med legen hadde de bestemt seg for å slå av maskinen som holdt henne i live.

Selv om hun skulle våkne kunne hun jo aldri forsørge familien og fattige som de var hadde de ikke råd til å holde henne i live. Jeg viste ikke hvordan jeg skulle takle denne situasjonen og familien virket ikke mye hyggelige heller så jeg reiste tilbake til øya med første ferge.

Allerede to dager etter begynte de å ringe.

De skulle ha penger. Det var jo min skyld at hun ikke virket lenger.

Hadde det ikke vært for meg så ville hun fortsatt vært i live og kunne forsørge familien.

De maste mer og mer og begynte å true meg.

Til slutt ba jeg dem å dra til helvete og fortalte det til Mr Ong.

Han tok en telefon og da ble det stille. Jeg vet til dags dato ikke hva han sa eller gjorde, men problemene ble borte.

Det ble lysten på damer også.

Hvert fall en stund.

Jeg dro opp til Werner og fikk meg ei pakke med ganja på størrelse som en lecablokk og på veien hjem stakk jeg innom apoteket og fikk meg et brett med valium. Måtte bare få roe nervene litt og var ikke mye lysten på å gå ut å drikke eller treffe masse folk.

Jeg lå i hengekøya en ukes tid og knipset innpå noen piller hver dag.

Panee kom med mat tre ganger om dagen og kveldene gjorde jeg ikke annet enn å røyke, og tenke. Det tok noen dager å komme over sjokket, men det er jo bare å innse at når man reiser rundt i verden vil man komme opp i situasjoner som man ikke er vant til.

Livet er ikke like mye verdt overalt. Slik må man bare venne seg til.

Edited by vin&grønt
  • Like 3

Share this post


Link to post
vin&grønt

Mennesker og dyr
Det tar litt tid når man skal venne seg til alle dyr eller udyr man ikke vanligvis omgås.
Vi mennesker har det med og frykte det ukjente. Om jeg ikke akkurat fryktet menneskene i Thailand så kunne det ofte bli en uøsnket utfordring og leve tett på noen som har en helt annen kultur, økonomi og hvor grådigheten råder.
Noen av de kule dyrene var noen kjempestore flaggermus som holdt til rundt huset jeg bodde i og de elsket bananer.
2.jpg
Ikke som disse, men like kule
Hver gang jeg hang opp en klase apeloffer forsvant de i løpet av kort tid.
Ian hadde lært meg hvordan jeg skulle holde armen ut fra balkongen med en banan i hånda. Flaggermusene kom i gjenger på 3-5 stk av gangen og sirkulerte rundt huset et par ganger før en av dem snappet til seg en bit av bananen. Dette var dødskult når man var skev. Edderkopper ble man også vant til. Hver dag satt et par kjempestore på mosquitonettet over senga når jeg våknet. Jeg hadde blitt forsikret at disse husedderkoppene eller fugleedderkoppene var harmløse og ikke mer giftige enn en mygg.
I følge Thaiene var det ikke livsfarlige edderkopper i Thailand. Det var en fordel å ha et par stk i huset da de rensket huset for kakkerlakker.
Jeg ble så vant til dem at når jeg ville flytte dem tok jeg bare tak i dem og satte dem der jeg ville ha dem.
Små firefirsler var også vanlig å ha inne, de hjalp til å holde myggen i sjakk, men skeit små svarte lorter overalt. Der måtte man velge mellom to onder.
De store firefirslene som de kalte tukee var litt mer skremmende. Jeg hadde en stor en som holdt til i og rundt huset. Den satt oftest i taket på balkongen over bordet som jeg brukte til å spise og mekke mine jointer. Noen ganger skreik de høyt tukee derav navnet.
THA_0883.jpg
En gang jeg satt og røyket en joint prøvde jeg å vifte med hånden for å få den til å skifte beite. Den hadde kropp som en kattunge, men virket mye større pga den lange halen og di store beina. Den flyttet ikke seg en centmeter.
Da blåste jeg en sky av marihuanarøyk rett på den. Det skulle jeg ikke ha gjort.
Den hoppet rett i nakken på meg og beit seg fast så blodet rant. Den ville ikke slippe, men jeg fikk revet den løs med store smerter. Når den slapp taket i nakken beit den seg fast i armen så jeg fikk to saftige kjøttsår. Det ble en tur til sykehuset igjen pga av stor fare for infeksjon.
To sprøyter, noen fargerike piller og hjem igjen.
Det hendte også at jeg møtte en varan når jeg skulle til werner. En stor jævel som man får ganske stor respekt for. Man blåser ikke røyk på en halvannen meter varan. Jeg hadde også sett noen i nærheten av en liten elv i enden av stranda.
Skorpioner var det også mange av, men ikke så lett å oppdage. Werner fikk oppleve en på nært hold.
Vi skulle røyke på en bambusbong som hadde stått ute og Werner tok heldigvis det første trekket. En skorpis hadde gjemt seg i bongen og stakk ham i leppa når han skulle trekke.
Jeg tvilte ikke et sekund da han sa det var jævlig vondt. Leppa lignet etter hvert en rød bandyball som ble mørkere for hver time.
På sykehuset fortalte de at det var vondt, men ikke farlig. Jeg skal love deg at det ble ikke røkt et bonghode før den ble sjekket for udyr.
Dacap, eller tusenbein som vi kaller dem er litt verre.
Scolopender.jpg

De er heller ikke dødelig, men å bli stukket av en slik er vist noe av det vondeste som kan oppleves. Jeg var nære på å bli stukket flere ganger. De var veldig aggresive, men jeg gikk klar både de, skorpioner og slanger.
For slanger var det mye av. Koh Phangan hadde hele slangeslekta i sin frodige jungel og de likte og hilse på folk. Ikke at de var truende, men de dukket opp overalt.
Tro det eller ei, men det stedet i Thailand som har flest slanger pr areal er faktisk Bangkok.
I Nord øst thailand var det for lite slanger. Det var normalt mange slanger der og, men de fattige bøndene hadde spist dem opp. Slangene var viktige for å holde rottebestanden nede. Dermed var det altfor mange rotter, spesielt på rismarkene. For mye rotter skapte et annet seriøst problem.
Rottepiss.
Rottepisset blandet seg med vann når de sådde ris og de fattige barbeinte bøndene fikk alvorlige infeksjoner og førte i noen tilfeller til døden.
Myndighetene hadde som vanlig glupe løsninger. Det ene var at de satt ut slanger som var fra oppdrett eller fanget i og rundt Bangkok. Bøndene måtte da skrive under på en avtale at de ikke skulle spise eller drepe slangene og fikk en kort innføring i naturens gang.
Disse avtalene var ikke verdt mer enn mer enn det berømte papiret og rett etter slangene var satt ut dro bøndene ut med lyskaster å fanget dem.
Et annet tiltak var og kjøre rundt med en lastebil og levere ut gratis gummistøvler til bøndene for å unngå infeksjoner.
Enda et smart trekk fra myndighetene. Bare et par timer etter at de hadde fått gummistøvler kom det en annen bil og kjøpte opp støvlene for en billig penge, men tilbake til øya.
I palmene var det mye slanger. De var ikke lett å oppdage, men hvis man konset litt på trestammene kunne man se noen lange tynne grønne såkalte gressslanger som ventet på firefirsler. De var ufarlige som en norsk huggorm.
Kobra er en type man aldri blir helt venn med. De er ikke aggressive, men når det står en to meter lang kobra med hevet hode og freser, så glemmer mann å puste. Hvis man bare holder seg i ro senker den fort hode og forsvinner, men man kan jo aldri vite. De er jo tross alt dødelig giftige og det var mange av dem.
cobra3.jpg
Jeg hørte derimot sjelden at noen ble bitt.
Fugler var det lite av. Skulle nesten tro at et slikt tropisk klima var full av fargerike fugler, men det var ikke mye fuglesang å høre. De var nesten utryddet av eggspisende dyr som slanger og øgler.
Villhunder var et stort problem. De skabbete ufyselige hundene levde i flokker og var nesten ikke å se om dagen. Når mørket senket seg og alt ble rolig samlet de seg langs veien og lette etter mat. De angriper alle ukjente samt biler og motorsykler. Det var ikke trygt å gå alene uten å kjenne triksene. Ha neven full av stein og kaste dem etter bikkjene virket som regel greit, men man måtte passe på at de ikke så at du var tom for steiner. Da angrep de tvert.
En stokk eller bambuskjepp var hakket bedre. Det beste var og ha en sprettert i lomma.
Bikjene var livredde sprettert og det var som regel nok å vise den.
På turiststedene la de ut gift en gang i mellom for at hundene ikke skulle overta kontrollen helt, men utenfor turiststedene måtte man ta sine forhåndsregler.
I Nord øst på grensa til Cambodia og Laos var hunder en delikatesse. Der kunne man fange løsbikkjene og selge dem til oppkjøpere som slaktet dem og solgte kjøttet videre til restaurantene. Som sagt var det mye man skulle venne seg til. Maten var også en ting som man aldri ble helt trygg på.
Skal man leve i et slikt land så vil man oftest leve billig og det krever at man blir foret på lokale spisesteder. Thaiene har ikke peiling på hygiene. De er flinke til å vaske seg selv, men hus og hjem inkludert kjøkken og bad er noen forferdelige svinestier. De som har det rent hjemme er de som har råd til hushjelp, med noen få unntak. Slik er det dessverre også på restaurantene. Selv om restaurantene er flotte er det ingen garanti at kjøkkenet holder samme standard. Man får en pekepinn når man ser toalettet.
Toalettbesøk skal man også venne seg til.
Alle steder bortsett fra noen dyre steder på turistplassene må man regne med å stå eller sitte på huk når man skal drite. Slike hull i gulvet har vel de fleste vært borti, men det er ikke så lett å bli vant til sitte på huk en halvtime med magesjau. Prøv bare hvor lenge du klarer å sitte på huk med magesmerter som kjennes at man skal dø og maten ønsker og komme tilbake begge veier.
Når man da ikke har dasspapir, men må stikke hånda i ei bøtte med altfor lite vann og alt for mange kakkerlakker og vaske seg i ræva i stedet for å bruke parfymert mykt papir så lengter etter man etter et norsk toalett med porselenstol. Til og med en god gammel utedass vil man savne.
Selve folkeslaget må man også venne seg til. Det at man hører at det er smilets land skal man ta med en klype salt. Det smilet er til turister som ikke kjenner landet. Når de kjenner deg og vet du har vært der lenge nok til å kjenne dem, er det ikke så mange smil å se. Smilet ser man overalt, men om de smiler (les ler) av deg eller til deg vet du aldri.
Det værste som kan skje en thailender er og tape ansikt. Noe av det farligste man kan gjøre er sette en Thai i en situasjon slik at han eller hun taper ansik f, eks påpeke at de har løyet.
En ting kan du derimot være sikker på, majoriteten juger hele tiden.
Hvis du spør etter veien så vil en Thai ikke innrømme at han ikke vet.
Da forteller han det han tror er veien. De kan alt og er ikke redd for å skryte seg på kunnskaper som de bare kan drømme om.
Spør du en om han veit om snekker, er han selvfølgelig det helt til han står og klør seg i hodet for å finne ut hvordan han skal gjøre jobben.
Bestiller du håndverkere så må du sitte og følge med alt de gjør hvis du vil ha jobben gjort og til den prisen du ble enig med dem om. Sprit må du ikke gi dem før dagen er ferdig.
Gir du dem flaska før dagen er omme og snur ryggen til er de drita før du får tenkt deg om.
Skal man bruke det offentlige systemet må du regne med at ting tar tid.
Tiden det tar er avhengig av hvor mye kaffepenger du gir. Alle offentlige personer er korrupte og du kan stort sett kjøpe deg til alle tjenester fra politiet til lærere.
Med den lønna så skjønner jeg godt at korrupsjon er så utbredt. En lærer, politimann, sykepleier eller annen offentlig person starter med ca 1000kr i mnd.
En håndverker jobber for mindre, alt etter som utdannelse og arbeidsgiver.
Dette gjør at ingen Thaier kan leve alene, men må leve sammen med familien.
Alle må dra lasset og det er alltid den eldste kvinnen som styrer pengene. Det betyr at en ung mann som jobber må gi hele lønna til mor og hvis han ønsker en ny bukse må han spørre mora som antageligvis ikke har råd. Derfor er det viktig å gjemme unna litt penger så de kan drikke sammen med gutta. Gutter er ikke verdt så mye som jenter. En jente kan selges.
Thaiene har meget stor respekt for foreldrene og vil nesten alltid gjøre som de forlanger.
Dette har de fått banket inn i stedet for morsmelken. Barneoppdragelse i thailand ville fått en sosialarbeider fra barnevernet til å skrike på politiet, men i Thailand er det lov å slå barna.
Vel å merke hvis du er forelder og det er helt vanlig med trusler om vold og spøkelser i barneoppdragelsen.
De fleste konflikter løses med penger. Alt fra ulykker til familiekrangel.
Hvis man skal gifte bort et barn må du gjennom store forhandlinger med den andre familien. Har du en gutt må du forhandle deg til hvor mye penger som skal betales og detaljer som hvor de skal bo, hvor stort bryllup osv. Har du en pike så kan du forlange penger, gull dyr ja hva som helst. Som regel vet den tilkomne ektemannen hvor mye han skal by for en kone og blir da som regel enig. Beløpet fastsettes etter som hvor mye penger familien til gutten har, hvor gammel hun er, hvor pen, utdannelse osv.
Har hun vært gift før eller har barn er verdien lik 0. Ingen betaler for brukt vare.
Når de er gift flytter de som oftest til guttens familie og da er det mor til gutten som demonstrerer sin makt.
Den nygifte piken må ta alle drittjobbene i det nye hjemmet, mens gutten kan gå på karaokebar sammen med venner. Dette er hovedårsaken til at mange Thailandske piker ønsker å gifte seg med en utlending. For å unngå undertrykkelsen, men det hender jo ofte at de ikke kommer til paradis av den grunn.
Trafikken er et kapittel for seg selv. De kjører som om de har rappet både bilen og bensinen. Lappen var det et fåtall som hadde. Thaiene syntes det var flaut og ta lappen fordi andre ville le av dem fordi de ikke kunne kjøre. De trodde selv at de var verdens beste førere og at utlendinger ikke har peiling på kjøre verken bil eller motorsykkel. Dessuten kjører de meget ofte i fylla, spesielt på kvelden eller natta.
Trafikken bør man ha all respekt for i Thailand. Ulykkestallene er skyhøye. For noen måneder siden avslørte Bangkok Post at over 50 prosent av lastebil- og trailersjåførene bruker amfetamin for å holde seg våkne. Men ofte sovner de, noe som i verste fall resulterer i trafikkulykker med flere drepte. Eksempler på dette er de mange ulykkene med busser. Amfetaminbruket av yrkessjåfører var for noen år siden nesten 100%.
Mange flere enn de som bruker kaffe her hjemme. Yamaa, som betyr medisin hest fordi man blir sterk som en hest, var så utbredt og vanlig at de ikke forsto at det var ulovlig og farlig. Dette stoffet som er metamfetamin og oftest røykes var mye mer utbredt enn opium og heroin som de fleste forbinder med Thailand.
For noen år siden forsto myndighetene at bruken av Yamaa var skadelig og at mange ble sprø og havnet på mentalsykehus eller fengsel. Yama skiftet navn til Yaba som betyr medisin gal. Politiets toleranse for dette stoffet er lav og blir du tatt med dette er du i deep shit.
Mange utlendinger har også havnet i deep shit på grunn av trafikken.
Det var også vanlig og møte biler uten lys. Til og med på steder det ikke fantes gatelys og sikten var null. Thaiene trodde de sparte bensin hvis de slo av lysa.
Et vanlig norsk førerkort er godkjent i alle eu land, men det er ikke internasjonalt og er derfor ikke godkjent uten et internasjonalt i tillegg. Det er godt nok hvis du blir stoppet, men det er ikke godkjent av forsikringsselskaper.
Ved en ulykke får du som utlending alltid skylda og må betale for skader både på kjøretøy og personer. Mange utlendinger har blitt fattige av små ulykker. Politiet beslaglegger passet med en gang når du er innblandet i en ulykke, hvis du da ikke blir kastet i fengsel.
Har du derimot vært i thailand lenger enn 3mnd på et såkalt non imigrant visum så må du ha thailandsk førerkort for å bli dekket av forsikring. Oftest klarer de å gi deg skylda uansett, men det er en fordel å ha Thailappen ang forsikring hvis uhellet er ute.. Du trenger ikke å ha lappen for å leie bil eller mc. Heller ikke for å kjøre. Blir du stoppa spør de sjelden om førerkort og hvis du skulle bli stoppet av den grunn koster det 30-40kroner.
Bøtene er latterlige lave og du får alltid kjøre videre.
På Koh Samui, som har noe av den farligste trafikken i verden, ble vi stoppet fire stk på en liten motorsykkel. Alle var fulle. Ingen hadde lappen. Ikke hadde vi lys. Det gjorde ingen ting for de kontrollerte bruk av hjelm. 30kr i bot til føreren og vi kunne kjøre videre på en sykkel i så dårlig stand at ikke engang en skraphandel ville tatt den imot. Gratis.
Bruk av hjelm og bilbelte ble innført på denne tiden og det var det de oftest kontrollerte. Reglene var like høl i hue som resten av systemet i landet.
Denne bilen har lov å kjøre med folk på taket og planet, men føreren og de som sitter inne i bilen skal ha belte.
2081.jpg
Du må ha hjelm som fører på mc, men kunne plassere et barn eller fem på sykkelen uten hjelm.
TAT1079.jpg
I en pickup som er den mest vanlige biltype måtte fører bruke belte, men man kunne plassere 20 stående passasjerer på planet uten at noen synes det var noe galt i det.
Lovlig var det også. Det er ikke lett å bli klok på slike regler og det er heller ikke noe å henge seg opp i, bare kjør og smil og skjer det noe så ikke stopp hvis du ikke må.
De skyter ikke og det er lett å kjøre fra problemene da politiet er de siste som kommer.
Og problemer kan du virkelig få mye av ved trafikkulykke.
Til tross for at det blir et helt annet liv på godt og vondt så trivdes jeg godt i hengekøya mi og hadde blitt vant til hvordan man skulle leve med både Thaier og dyr.

  • Like 2

Share this post


Link to post

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

×