Jump to content
vin&grønt

Thailand Tråden

Recommended Posts

kamnick

Vel, det blir jo noe annerledes med tanke på at det norske samfunnet har utviklet seg i den retningen det har gjort på alle andre sett. Det er ikke lengre behov for at en kvinne skal måtte stå med oppvasken, passe barna og huset, mens mannen er på jobb. Men siden du traff dette punktet som jeg nevnte, har jeg et inntrykk av at det faktiskt er sant det jeg sa, i.o.m at du kaller Norge en feminist stat.

Jeg er helt enig i dine meninger og synspunkter, men systemet og samfunnet er som det er, og da burde man kunne respektere det motsatte kjønn. Selvom levesettet våres er slik det er, burde det aldri vært slik. Det strider mot alle naturlige lover. Egentlig burde alle leve i stammer som de i dag gjør i f.eks Amazonas. Vi kaller disse menneskene for fattige og ulykkelige, men i realiteten er det nettopp disse som er de rikeste og lykkeligste i verden, og de eier ikke en krone og har aldri betalt en regning.

Av prisnipper, spanderer jeg ikke drinker på helt fremmede og ukjente kvinner jeg møter på byen. Dette er uansett ikke det riktige stedet for å møte den rette livspartner. Men skal jo innrømme at om jeg har gjort det, har det vært med baktanker. De jentene jeg har møtt som jeg har kunne hatt et langvarig forhold med, har stort sett vært gjennom venner. Det har noe med trygghetsfølelse å gjøre.

Men disse jentene jeg har funnet har aldri vært opptatt av karriere og likestilling. Det eneste de har brydd seg om er hvordan det ser ut hjemme og hva de selv kan gjøre for å støtte opp under familiens økonomi. Eller jeg sier "familien", mens jeg bare mener oss to, da jeg ikke har noen barn, men. De fleste har delt økonomi, og du må være ganske kald hvis du da i tillegg krever at hun skal slave for at huset skal være reint, ryddig og i tillegg oppdra barna helt aleine. Og for å tenke på meg selv da jeg var ung, så tror jeg at jeg har hatt større utbytte av å bli oppdratt i en barnehage, enn av mamma aleine, med tanke på det sosiale.

Og jeg forstår fullt ut hva du mener med de som ikke har "utseende med seg". Men da må du tenke på at det er kvinner i Norge som er på lik linje. Det er ingen unnskyldning å leke rik i Thailand og spille på det. Er du feit og har måne, så får du nøye deg med kvinner som svarer til ditt eget utseende. Dette har ikke noe med de naturlige lovene å gjøre, men media, som har skapt et bilde i profittens syn, så du kan ikke skylde på menneskene, men makten bak media som formidler dette.

Det du må forstå er at norske kvinner gjør så godt de kan, og det gjør du også, for at alle skal ha det bra. Og så lenge vi lever i et kapitalistiskt land, er det jo ingen hemmelighet at det er penger som betyr alt. For å få tid til å tjene penger, er man nødt til å ha instanser som barnehage, ellers hadde det ikke vært mulighet eller tid til å tjene noe.

Jeg forstår hva du prøver å si og jeg syns det er utrolig fint at du har fått deg en kone, uansett om hun er Thailandsk eller Norsk, men det eneste jeg vil, er at du skal se ting fra, som du selv har nevnt ang. det med fotballene og Rekdal, fra flere sider før du så kjapt konkluderer med at Norske kvinner bare er dritt. På ett vis kan jeg kanskje være enig, fordi generelt er de mest opptatt av penger på konti, stor kukk og utseende, men glem ikke hvem som har fortalt de at de er det de skal like.

EDIT: Ellers så er det en utrolig fin skildring av Thailand du har kommet opp med. Dette er bokmateriale du burde være stolt av :P

Edited by kamnick

Share this post


Link to post
vin&grønt

Vi er nok ganske enig når vi kommer et stykke. Det jeg ville fram til er at det er så vanskelig for oss å sette oss inn i situasjonen til andre mennesker og spesielt når de kommer fra en helt annen kultur. derfor de konstruerte brevene som ser saken fra to sider. Du skriver at de fleste har delt økonomi, og du må være ganske kald hvis du da i tillegg krever at hun skal slave for at huset skal være reint, ryddig og i tillegg oppdra barna helt aleine.

Jeg vet ikke hvem du sikter til, men jeg kan si det som gjelder min kone er at hun har utdannet seg til sykepleier, men ønsker ikke å jobbe nå som barna er små. Hun er så glad i barna at hun vil ha de årene mens barna er små sammen med de hele tiden og ingen penger eller karriere får henne til å forandre denne meningen. Det er kulturen som er utslaget som gjør at hun velger å være med barna enn bruke tiden på jobb når vi ikke sulter.

Hun mener hun har nok tid til å arbeide når barna er store. Vi har selvfølgelig felles økonomi selv om det er jeg som får pengene til å klinge i boksen. Jeg har da vel aldri sagt at norske damer er bare dritt, men det er så mange som ikke finner seg dame fordi de blant annet ikke har utseende med seg eller er så sjenert at de ikke engang tør å gå til en kvinnelig tannlege. Da må det jo være bedre å at de får seg dame enn å sitte i ei bygd uten muligheter til å treffe noen. Og det er vel ganske sikkert at det er lettere for en eldre sjenert mann å ordne seg dame i Thailand eller Norge, men det gir ingen garanti for lykke. Ekteskapet med slike bardamer ryker i over 80%. Likevel finner man veldig mange Nordmenn på landsbygda i Thailand som er lykkelig med sine familier.

De bør ikke spille rik, de er rike når de kommer til asia.

Liker at folk vil diskutere dette :P

Edited by vin&grønt

Share this post


Link to post
Tonnx

Helt fantastisk lesestoff! har lest de 3 første innleggene dine og nå kjenner jeg at jeg gleder meg til Thailand i vinter :smokey:

PS: du sier at det var mange kreative personer på øya, men ikke deg selv inkludert. Vil bare si at beskrivelsene av disse personene er helt fantastisk å lese på! vil kanskje ikke kalle deg kreativ, men kreativ i skrivemåten kanskje?

Uansett fantastisk å lese på og gleder meg til å lese mer i morgen :)

Share this post


Link to post
FarmerJoe

Har skrytt tidligere, og fortsetter å gjøre det. Hvor lenge skal du ruge på storyen til Greg ? :=)

Share this post


Link to post
vin&grønt
Har skrytt tidligere, og fortsetter å gjøre det. Hvor lenge skal du ruge på storyen til Greg ? :=)

:smokey: :redeyes: Nyskjerrig nå? :redeyes: :redeyes:

Ikke så lenge. Du får snart slutten på Gregs historie og en tur med Magic Mushroom Adventures.

Share this post


Link to post
PF-tek

Ahh, din tease! :redeyes:

Så frem mot enda et 'Thailandeventyr' da jeg så du hadde postet i denne tråden.

Smører meg med tålmodighet og gleder meg til neste historie! :smokey:

Share this post


Link to post
Magical
Ahh, din tease! :redeyes:

Så frem mot enda et 'Thailandeventyr' da jeg så du hadde postet i denne tråden.

Smører meg med tålmodighet og gleder meg til neste historie! :smokey:

Jeg gikk i AKKURATT samme fella!! ;-D

Elsker historiene dine Vin&Grønt. Håper INDERLIG de kommer i bokform, som noveller eller lignende.

Share this post


Link to post
zokrates

@vin&grønt, ta et skrivekurs eller to, få noen tips av folk som jobber i bokbransjen, og jeg vil tro at du kan få utgitt både en og to bøker eller noveller.

Men for min del så foretrekker jeg selvsagt at du heller publiserer dine historier her på forumet :smokey:

Share this post


Link to post
Big Bong

Skrivekurs? Jeg klarte ikke å stoppe å lese før jeg hadde lest absolutt alt. Helt sinnsykt bra skrevet.

Pøs påmed mer. Gleder meg som en unge. :smokey:

Share this post


Link to post
vin&grønt

Magic Mushroom Adventures

Jeg var ofte ute og fisket sammen med de lokale fiskerne. Nå var det høysesong for bleksprut og da fulgte også mange fiskearter etter disse enorme blekksprutstimene. De to andre Thaiene i båten fisket kun etter blekksprut, og jeg stjal noen av dem for å bruke dem på stanga. Det ble ikke så mye napp denne natta og hadde vel dratt hjem mye tidligere hvis det ikke var for at så mye sprut i havet ga penger i kassa til fiskerne. Det ble derfor et par jointer og jeg prøvde å sove mellom kassene med sprut. Det gikk dårlig og jeg var glad, sliten og sulten da vi kjørte den store longtailen inn til stranden og la til like ved Rose villa. Rose Villa var en restaurant med fine bungalower helt nede på stranda vegg i vegg med Cafe del Mar som var landsbyens ”coffeshop”.

Jeg hadde kun fått en fisk. En spansk makrell på ca 3,5kg. Jeg gadd ikke å gjøre noe med den så jeg gikk bare inn på Rose Villa og byttet fisken i en saftig egg og bacon frokost og et par hele øl.

http://rosevilla.hotel.phanganbungalows.com/

Jeg hadde planer om å dra rett hjem for å sove, men slik gikk det ikke. Klokka var rundt 8 på morgen og det var ikke så mange turister som hadde stått opp. Werner dukket opp midt i den andre ølen og han kom ikke fra senga, men fra et jungelparty og skulle også ha seg frokost før han la seg. Det ble et par ekstra øl og formen steg litt. Vi fant ut at vi skulle sette oss på stranda med noen øl. Vi satte oss ikke direkte i solen, men i skyggen av noen trær.

Det tok ikke lang tid før vi måtte ha mer øl og vi bestemte oss for at ølen skulle bli gratis.

Jeg og Werner var mange ganger så lei av at de fleste Thaiene skulle lure oss utlendinger hele tiden at vi måtte ta igjen. Ja vi fant ut at i stedet for å irritere seg over de grådige Thaiene så var det bedre å lure noen andre Thaiene for å ta igjen. Et av stunta vi gjorde var at Werner tok en tur innom en utvalgt internettsjappe og surret med datamaskinene og betjeningen slik at han fikk satt maskinene i dos. Disse sjappene viste ikke mer om en PC enn at hvis den ikke virker så tjente de mindre. Senere kom jeg og ville bruke PC uten at de virket og jeg som da tilfeldigvis var ”dataekspert” kunne jo fikse dette for en billig penge. Siden det kostet eieren av sjappa flere tusen bath for å få en reparatør fra fastlandet så var det aldri noe problem å få en kasse øl for å trykke win +enter og maskinene virket. Thaiene ble imponert og ga ut en kasse øl uten diskusjon og mange trodde at jeg var ekspert på data, mens sannheten var at jeg ikke var mer ekspert enn at jeg klarte å sende mail og der gikk omtrent grensen på hva jeg kunne av data på den tiden. Kort tid etter satt vi på stranda og drakk på to ølkasser vi lurte fra ei sur kjerring som drev en butikk med brukte bøker og hadde også investert i to datamaskiner som av merkelig grunn streika akkurat på samme tid. I dag var vi litt grådige og bestemt. To maskiner er lik to kasser og vi fikk det etter en liten diskusjon. Werner som hadde fikset slik at maskinene havnet i dos modus sa at det var været som gjorde det. Like før regntid nå og da blir det problemer med linjene som ødelegger maskinene sa Werner til kjerringa som ikke hadde en minste anelse om hva som foregikk. De viste jo godt at regntida skapte problemer for TV så klart de forsto at det var været som gjorde dette. Vi var vel halvveis i den første kassen da en av de store longtail båtene kom med turister fra Bottle Beach.

Bottle Beach var en litt bortgjemt strand og man måtte bruke båt for å komme dit. Som nevnt tidligere var Koh Phangan fult av hemmelige og bortgjemte steder uten veiforbindelse. På disse stedene bodde folk som av forskjellige grunner ikke ønsket kontakt med andre. Grunnene til det kunne være mange, kriminelle rømlinger, folk som hadde spist for mye sopp, gjemte seg for familien eller bare ønske om å være i fred og ro. Bottle Beach var det fineste av disse stedene og profesjonelt drevet som en litt fin turist resort med ca 40 bungalower. Det var ca 10 minutters båtkjøring fra landsbyen og lå nesten usynlig i en kløft i det store fjellet som opptok en del av kyststripa på denne delen av øya. Inne i kløften var det en flott liten strand med to restauranter og var en meget rolig og idyllisk plass. Her var det mye folk på sopp. De solgte magic mushroom i restauranten og dette var et sted for de som ønsket å slappe av i hengekøya eller ta seg en tripp i kule omgivelser. Tror nok ikke det var så mange kriminelle som gjemte seg her, men stedet var populært. Det gikk en båt om morgen og en på ettermiddagen. Nå kom båten inn med 10-12 turister med sine ryggsekker. Mellom disse klassiske ryggsekkturister kom det en mann som overhodet ikke passet i dette selskapet. Skipper på denne båten var en vi kalte Rose fordi han var i familie til de som drev Rose Villa og også landsbyens havnesjef. Han var stein hele tiden og pusha ganja til turistene som han fraktet mellom Rose Villa og Bottle Beach.

Da han så vi satt med to kasser øl kom han med en halv plasttønne full av is. Den merkelige mannen fulgte etter og så veldig tørst ut. Da han åpnet kjeften var det ikke de stygge tennene som jeg reagerte på, men språket. Han hadde mistet minst halvparten av tennene og de som satt igjen var så brune at det var rart at han ikke hadde trukket ut resten og satt inn noen kopier. Slikt er jo billig i Thailand. Det som fikk meg til å reagere var at han snakket Norsk. Rose hadde fortalt ham at jeg var fra Norge og han kom sikkert bort til oss av den grunn.

Det var ikke vanskelig å se at han var en meget sliten alkoholiker. Husker i dag ikke hva han hette men la oss kalle ham for Gunnar. Han fikk seg en øl og den gikk ned på høykant. Etter tredje øl begynte han å prate litt. Han hadde bodd 6 mnd på Bottle Beach. Vi synes det var merkelig at vi da ikke hadde sett ham i landsbyen før eller da vi hadde vært på Bottle Beach. Her måtte jeg bare få ham til å fortelle mer og pøste på med øl. Werner var ikke så veldig interessert i Nordmannen men var med på å skjenke ham full.

Gunnar begynte først med å bekrefte at han hadde vært på Bottle Beach i 6mnd. En gang i uken reiste han med Mr. Rose til Rose Villa hvor han fikk brukt visakortet sitt. Hvis du skulle bruke Rose Villa eller andre steder som tok visa så fikk du kun 3,5 bath for en norsk krone. I den nye minibanken i Tong Sala fikk du 5,5 for en krone. 10 minutter unna. Han tok ut 20000 bath hver uke og vi skjønte ikke engang hvordan han klarte å bruke opp så mye penger på et øde sted som Bottle Beach. God cognac er dyr over hele verden sa han og prøvde å skjule et lite glis. Med god grunn for kjeften var ekkel å se på. Mr Rose gliste også og sa at han drakk ei kasse cognac i uka. I stedet for å kjøpe seg en kasse cognac i butikken så kjøpte han den selvfølgelig i drinker på restauranten. Mannen måtte være stinn av gryn. De to kassene med øl ble fort borte da vi fikk god hjelp av nordmannen, Mr. Rose og et par fiskere som siklet etter et par gratis øl. Nordmannen fulgte nøye med ølet og før det var tomt ga han Mr. Rose noen penger og ba han å kjøpe mer. Rose kom tilbake med mer is, to kasser og ei flaske vodka. Kun øl virker ikke på denne kroppen sa han og tok en durabelig svelg av vodkaflaska. En kjapp svelg til og halve flaska var borte. Da gliste han og spurte om noen ville ha. Både Werner og jeg sto glatt over da vi så hvor flasketutten hadde vært. Fiskerne brydde seg ikke om at flaska hadde vært inne i munnen med de råtne tennene. I løpet av de neste to ølkassene fikk vi hele hans tragiske historie.

Han hadde reist til Thailand for 12 år siden da han arvet over 20 mill norske kroner. Selv om hele familien hadde advart ham om å reise til Thailand så hadde han trosset alle advarsler og reist av gårde likevel da han var 24år. Vi kunne nesten ikke tro at han var kun 36. Ingen ville trodd han var under 50.

Etter 6 mnd giftet han seg med ei bardame, det varte kun 4 mnd. Da hadde han allerede klart å bruke opp 4 mill på den grådige dama og resten av familien hennes. Gunnar hadde kjøpt hus og land. Investert penger i gårdsbruk og et lite hotell. Selvfølgelig alt i damas navn. Da han begynte å bremse opp pengestrømmen så ble han jaget ut av damas thailandske ektemann. Dama var gift fra før. Nå hadde de nok til å leve resten av livet i luksus. Etter et par år på fylla i Pattaya så giftet han seg igjen og det samme skjedde igjen. Same story bare annen dame, annet sted og annet agn. Tredje gangen han giftet seg trodde han at han hadde funnet den rette. Igjen! Kommenterte vi og trodde ikke hva vi hørte. Han hadde arrangert bryllup i en landsby i Isan. Den fattigste delen av Thailand. Hele landsbyen hadde kommet og masse Nordmenn hadde tatt turen opp fra Pattaya for å delta i bryllupet. Kjente artister ble leid inn og selvfølgelig gratis mat og drikke. Kona hadde leid 4 politimenn for å holde orden på thaiene når de ble fulle. De fleste Thaier takler dårlig brennvinsrusen og jeg skjønner godt damas bekymring. Ut på kvelden så begynte to Thaier og sloss. Den ene trakk en kniv og drepte den andre. Da reagerte politiet som også var blitt drita og skjøt mannen som hadde brukt kniven. To drap i sitt eget bryllup. Han sa at det var da han hadde begynt å drikke for alvor og hadde ikke vært edru siden. Historien om bryllupet hadde jeg hørt av nordmenn før så jeg tror han snakket sant.

Ekteskapet røyk etter to år og etter det siste bryllupet hadde han brukt mer enn halvparten av formuen på grådige kvinner. Nå var han så skamfull at han ikke turde å reise hjem til familien i Norge. Han hadde faktisk planer om å drikke til han var blakk eller død. Litt av en fremtid, men med den detaljerte historien om hvordan han i alle tre ekteskap var blitt systematisk og utspekulert tappet for penger så skjønte jeg godt at han følte seg på bunnen av et helvete. Den siste gangen han ble lurt var da den siste kona hadde spurt ham om hans onkel kunne låne 1,5 mill. norske oljedollar. Onkelen så han aldri for det var familien til dama som skulle ordne med papirarbeidet og kjøpe inn en traktor og noe boreutstyr til å finne vann til fattige bønder. Onkelen hadde jobbet med dette hele livet, men var lei av å jobbe for dårlig betaling da han kunne drive med dette selv og tjene mye penger.

Da han etter en stund spurte dama hvordan det gikk med gravinga så skjønte han at det var noe galt. Han fant ut at onkelen ikke eksisterte og familien hadde selvfølgelig brukt pengene på sine egne innvesteringer. Det var mange slike skjebner i Thailand. Nordmenn er kjent for å være alt for godtroende i Thailand.

Plutselig kom Ian kjørende bortover stranden i turnebussen sin og redet oss fra denne tragiske mannen. Hadde vi sittet og hørt mer på ham så er det redd jeg ville få sympati med mannen. Foreløpig så kunne jeg ikke annet enn å le.

Ian med sin store tunge landrover var ikke så overraskende syn for Ian var et menneske som man traff overalt unntatt barer med fulle folk.

Sammen med ham var også Sin, Swiss og Thong. Det var de samme som jeg og Oi traff i Bangkok.

Sin er en typisk thaihippie. Kommer fra en rik familie på Koh Phangan men henger sammen med noen musikere og røyker hele dagen. Driver en dykkerskole, et flaskevanntapperi samt noen små prosjekter, men jobber sjelden selv.

Swiss er en morsom Thai også fra øya og gift med ei dame fra Sveits. Sammen hadde de to barn og drev sammen øyas beste bakeri og en liten fin café med gode bakervarer.

Thong var en sprøing fra Bangkok, men var ofte på øya. Han var veldig morsom og hadde mye rart for seg. Musiker og kunstner som elsket sopp. Thong fant stadig på nye utfreaka ting og likte å kle seg ut som lokale originaler.

Nå var de her for å be Werner og meg på en tur med deres Magic Mushroom adventures. Det var ikke bare denne gjengen som arrangerte soppturer, men Ian var jo en venn.

De kjørte alltid rundt i Ians tunge rover og hadde også alltid med seg noe stash i bilen. Ofte instrumenter og siden Thong og Sin tidligere hadde spilt i et lokalt band med navnet Magic Mushroom Band kalte de lokale thaiene denne gjengen fortsatt for Magic Mushroom Band. Ian kjørte ofte også rundt med et par lange rør surret fast i taket på Landroveren. Vi så aldri han bygde noe så vi tror han bare ville vise turistene at han var en ”busy man” med gode lokalkunnskaper og derfor en grei mann å kjøpe eiendom av. Tror likevel ikke at det var så mange tomter som byttet eiere i dette firmaet. Det var nok slik som det var i de fleste barer og restauranter med utenlandske eiere, bare et skalkeskjul for å få oppholdstillatelse.

Selvfølgelig sa vi ja til det og vi måtte bli med umiddelbart. Ingen tid til å forberede seg så vi reiste av gårde sammen med Magic Mushroom Band i ”turnebussen” til Ian. Werner og jeg var jo allerede litt fulle og slitne av mangel på søvn, men det skulle nok gå greit.

Klokka var nå et par timer før solnedgang og vi raste av gårde på de bratte dårlige sandveiene ned til Mae Haad en av øyas flotteste strender og en kul plass som vi vanket mye før.

Swiss og Thong reiste av gårde for å hente turdeltagerne og Ian og Sin begynte og fortelle om hva som skulle skje. Opplegget var kult nok, men var det mulig å skaffe nok folk til at det ble noe å tjene? Ian tok 1500 baht (ca 250kr) for en person all included, men vi betalte selvfølgelig ikke. All included var transport til og fra bungalowen, mat, drinker, sopp, ganja. Til og med et par ”knockout” piller til nedturen kunne de friste med.

Ja vi tjener gode penger på turene men har bare et par tre i mnd sa de. Og de fikk rett.

27 turister kom Swiss og Thong tilbake med.

To fulle pickup taxi med syrefreaks som skulle trippe sammen med ukjente mennesker på en bortgjemt strand. Det var de gode hjelpere over hele øya som skaffet turister til gutta i Magic Mushroom Band for provisjon.

Vi begynte å drikke mushroomshake og spiste salater og omeletter med sopp.

Ian fortalte om turen mens vi ventet på at ting skulle skje. Det hele var så sprøtt.

Over tretti mennesker på et såkalt syretrippkurs. Ian holdt et greit foredrag om sopp, virkninger, skader, hvordan man skulle gjøre hele trippen til opptur, hvordan unngå nedturer og masse annet om sopp.

Etter fordraget delte Ian ut dykkermaske og snorkel og ba deltagerne å svømme rundt revet som lå utenfor stranden og kikke på de fargerike fiskene og når dere ikke klarer å puste lenger så kan dere komme opp til bålet og kikke på solnedgangen. Ian, Thong, Werner og jeg satt rundt bålet på stranden og drakk shake og tygde fortsatt på omeletten. Sin eide jo en av øyas største dykkerskole så han var ute og passet på tripperne. I følge Ian var det veldig viktig å få en god følelse med vannet før man hev seg oppi en kano for å trippe. Det ga en bedre tur og jeg var aldri i tvil om det Ian fortalte var riktig. Han hadde god erfaring med dette.

Selve trippestedet var rigget til rundt et annet bål på den nordre enden av stranden.

Det var også noen få bungalower og en liten resaurant lengre ned på stranden, men innbyggerne der var sikkert på party eller trip selv. Det var mange forskellige party nå som det var fullmåne om to dager. Ian ville gjerne ha soppturen på fullmåne, men da var det umulig å finne kunder da alle skulle på det store party på Haad Rin.

Mae haad er en av de flotteste strendene på øya og ligger bare et par km utenfor Chaluk Laam.

Likevel er det lite folk på stranda og det har vært mange små hippie partys der på grunn av den fine beliggenheten. Den siste veien dit er veldig farlig og bratt så her bør man kjøre forsiktig. På stranda har man en vakker utsikt til solnedgangen over nasjonalparken Ang Thong som dekker store områder av Samui øyene.

panorama.jpg

I nordre ende av stranda, altså på din høyre side når du sitter på stranda og ser utover havet, ligger det en liten øy (halvøy) som er bundet til fastlandet med en liten stripe strand som kun blir synlig ved lavvann. Koh Ma var navnet på den flotte halvøya.

CIMG4624.jpg

DSCN1595.jpg

Koh Ma ved høyvann.

mae_haad_koh_ma.jpg

Lavvann

Øya er en Naturperle og har noe det største artsmangfoldet i hele landet.

Sin er en av eierne og fikk fredet øya for noen år siden. Det finnes noen få hytter på øya som kan leies, men det er ikke så lett å bevege seg på øya pga av tett jungel og ingen veier. Øya er ikke større enn en vanlig norsk bondegård. Vannet rundt har en dybde fra 0-40m og er meget populært blant dykkere og snorklere. Det er ikke lov å fiske fra øya, men kan fiske med snøre og stang med max to kroker fra båt like ved øya.. Grunnen til at det er to krokers grense er at det meste av sportsfiske og hobbyfiske dreier seg om barrakuda. Store 4-6kg sprelske sjøgjedder og da trenger man to kroker.

Ja den norske gjedda er i slekt og veldig lik barrakuda og de tilhører samme familie.

Barrakuda sluker hele kroken og vrir seg rundt til tennene har revet i filler sluk eller kuttet senen. Ved å bruke to kroker med ti cm avstand så vrir den seg bare inn i neste krok og sitter fast. Jeg fisket ofte barrakuda utenfor Koh Ma, men denne gangen ble det nok lite med fisk. Kanskje heller noia for at en stor hai eller barrakuda skulle bite i stykker gummikanoene.

For det var i gummikanoer at selve trippen skulle oppleves.

Sin hadde lånt inn noen rosa kanoer av en venn som daglig var til utleie Ang Thong. Egentlig så var det ikke kanoer, men en krysning av kano og kajakk vi skulle reise med.

24165462.jpg

Etter at deltagerne hadde begynt å merke soppen så kom de opp en etter en og plasserte seg rundt bålet og stirret på den flotte solnedgangen. En spilte gitar og en annen hadde hengt seg opp i noen ”jungeltrommer” som låt som congas. Solnedgangen over Ang Thong marine nasjonal park er helt rå. Jeg mistenkte også Thong for å ha tatt navnet sitt etter denne nasjonal parken for dette var stedet hvor Sin og Thong brukte mye tid.

Picture295.jpg

IMGP0269.jpg

Thong hadde et litt for lurt smil hele tiden og det kom ikke bare av at han var pisse skev. Vi mistenkte ham for å pønske på noe for både han og Ian hadde vært veldig bestemt på at vi skulle være med. Vi ba Ian om å få et par downers i tifelle vi ville gi opp turen og sove i stedet. Både jeg og Werner var veldig slitne. Jeg hadde vært og fisket hele natta og Werner hadde vært på party. Vi hadde begge drukket masse øl og skulle absolutt ha sovet, men da soppen begynte å virke hadde vi fått igjen kreftene og var klare som egg. Etter et par timer ved bålet og mørket var blitt totalt så begynte vi og leke med kanoene og etter en ubestemmelig tid så var vi på vei. Til Hva? Ian hadde fortalt at vi skulle padle rundt Koh Ma og deretter forbi landsbyen, vider til Bottle Beach og få med oss soloppgangen på en annen plass, så skulle vi spise fruktfrokost i soloppgangen og bli hentet med båten fra Sin`s dykkerskole. En stor gammel yacht.

Vannet under kanoen fikk oss til å lette noe voldsomt. Det var ikke bølger men store lange dønninger. Dette var bare helt rått. Det virket som om vi kom høyere og høyere for hver dønning. Det bruste som om hele kroppen var full av champagne og selv om det nå var bekmørkt så kunne vi se alle de andre og konturene av Koh Ma.

Litt lys fra stjernene fikk vi men det var ingen måne og se. Det var for tidlig på kvelden. Ian hadde et lite lys på kanoen sin så vi så hele tiden hvor han var. Han hadde også med seg nattkikkert slik at han så oss veldig godt. Sikkerheten var på topp, men det var nok Sin som hadde sørget for det. Alle var iført flytevest og før trippen hadde vi fått litt info om hvordan vi skulle oppføre oss om vi kantret. Vi følte oss meget trygge men vi hadde også en følelse av å være en liten kork langt ute på et stormfullt hav.

Vi var mer enn ti kanoer og alle hylte og lo hver gang dønningene løftet de lette gummibåtene til værs. Etter at vi alle hadde surret rundt uten mål og mening så klarte lederbåten med Sin Swiss og Ian og samle oss noen lunde og vi fulgte etter dem. Thong var borte, men det tenkte vi ikke så mye på. Da vi var på vei til å runde øya og sette kursen mot landsbyen padlet lederbåten mye nærmere land. Først så det ut som om de skulle gå i land, men han ventet bare til alle var synlig.

Da flashet det så skarpt at hele vannet og øya ble synlig.

Først sekundet så tenkte vi sopphuene at det var en blits, men dette var et hvitt fosforlys som ble brukt som nødlys i fiskebåter. Midt i lyset på en liten helle på den steinete stranda satte en figur som fikk hele gjengen til å reise hår.

Det var Bin laden som satt på stranda og vinket med et amerikansk flagg. Det ble helt stille i noen sekunder og lyset forsvant nesten like fort som det hadde startet. Werner brølte ut i et vanvittig latterkick og jeg fulgte like etter.

Vi hadde, etter å kommet over sjokket, skjønt at dette var Thong som hadde kledd seg ut igjen. Meget riktig antrukket slik vi hadde sett Bin Laden fra TV. Han var så lik at han hadde blitt arrestert hvis noen så ham. Dette var akkurat etter 9/11 så alle kjent igjen denne mannen.

I to av kanoene var det kun amerikanere og jeg vet ikke hvordan de reagerte, men alle lo helt vilt.

Før vi hadde kommet over synet av Thong i Laden kostyme så begynte han og skyte masse fargerike kuler over hodene på oss. Han brukte bare slike fyrverkeripinner som man kan holde i hånden og spruter ut masse kuler i forskjellige farger. Vi forsatte og le helt vilt og prøvde og padle unna kulene som suste over hodene våres. Det ble helt kaos men ingen noia. Vi nøt det og etter hvert kom vi unna angrepet til Bin Laden. Selv da vi var tilbake til bekmørket lo vi og kjente nå at det tæret på kreftene. Det skulle holde hardt og fullføre den lange turen.

Da vi hadde tilbakelagt øya og rundet en ny odde så ble vannet mye roligere.

Da skjedde noe som ikke var planlagt. Pga av dønningene hadde alle landsbyens båter lagt seg her for å fiske blekksprut.

Minst 50 små longtails med grønne fluoriserende lystrelamper flashet nesten like mye som nødlyset til Thong. Før vi viste ordet av det så befant vi oss mellom alle disse båtene.

De lå ikke lenger fra hverandre enn at de kunne snakke med nærmeste båt. Alle de grønne lampene lyste ned i vannet og ga en helt enorm effekt på havet og rusen.

I båtene var det ikke så lett å se de mørke kroppene eller ansiktet til fiskerne, men de hvite øynene til de undrende fiskerne var det lett å se. De var like overrasket som oss.

Etter å ha passert første fiskebåt så var vi fanget mellom fiskerne. Alle lysa gjorde at det var som og komme inn i en lyslabyrint. Det var helt umulig å finne veien og det dukket opp bare flere og flere båter med grønne lys.

Det ble ikke noe mindre latterkick der vi alle sammen padlet rundt mellom fiskerne uten å finne ut hvor vi skulle.

Ian måtte hjelpe noen som ga helt opp og bare lo, men de fleste kanoene klarte etter uendelig lang tid og komme seg på rett kurs.

Da vi passerte siste fiskebåten så kunne jeg se hytta mi. Hengekøya på verandaen begynte å friste nå.

Noen hundre meter nærmere landsbyen så vi et lite bål mellom Cafe del Mar og Rose villa. Da vi kom enda litt nærmere snudde Werner seg og så på meg med et slitent blikk.

What? Bottle Beach? Werner hadde ikke lyst til å padle helt dit og jeg var heller ikke lysten på å treffe den nordmannen vi hadde truffet tidligere på dagen.

Werner ropte til Ian. ”see you tomorrow” og kastet innpå de to pillene han hadde fått av Ian. Jeg gjorde det samme og styrte kanoen mot bålet.

Vi dro Kanoen opp på land og gikk mot bålet, men der satt det folk vi ikke ville snakke med nå. Nordmannen satt fortsatt og drakk sammen med noen fiskere og hadde tydeligvis tenkt å bli i landsbyen til neste dag. Spanderbuksene og selkapssyken hadde fått alle de fiskerne som ikke var ute etter blekksprut til å sette seg rundt bålet for gratis øl og brennevin.

Vi gikk bare rett forbi og satt oss ned på Cafe del Mar og fikk oss et par øl og noen bongtrekk.

Vi hadde nå padlet i 4 timer og var helt utslitt. Ikke lenge etter sov Werner i to stoler i restauranten og jeg tok kvelden i ei hengekøye som tilhørte naborestauranten.

Pang! Pillene var beregnet for videregående.

For dere som liker en sopprus og ikke har vannskrekk, prøv en tur i gummikano. Det er bare en helt rå opplevelse. Dette kan også prøves i Amsterdam ved å leie en Kano på Zeeburg camping og padle på kanalene.

Eller bare å finne et kult vann i Norge. Husk svømmevest!

Edited by vin&grønt
  • Like 2

Share this post


Link to post
lulu

Knall historie som vanlig V&G, må innrømme at det frister med tur etter denne førstehåndsinfoen, sjøl om jeg begynner å bli litt opp i åra. Venter i spenning på neste episode.

Share this post


Link to post
Somerled

Ekstremt bra lesning. Alt dette burde kompileres in en eneste tråd, låst for kommentaren og historiene i kronologisk rekkefølge, hadde vært heftig.

Share this post


Link to post
Tonnx

Da var det omtrent 4 mnder til jeg reiser til Koh Samui :inlove: Se om jeg ikke tar turen over til Koh Phangan :) etter å ha lest mesteparten du lagt inn her så kjenner jeg at jeg gleder meg :D selv om det blir full familietur med foreldre, onkler, søsken og hele pakka =/ får nok ikke prøvd meg på noe asiatisk ganja =/

Share this post


Link to post
Reguler

Liker skildringene dine av Thailand, og tar meg ofte i å tenke "at du har skjønt det" i forhold til kultur/premisser for å være en farang i Thailand, og i bunn og grunn _skjønn_ når man er i ett fremmed land, spesielt ett så nydelig og komplisert land som Thailand ;) Føler selv at det er ett vanvittig land! På alle måter! Og det gjør at visse risker virker mindre enn de kanskje er i virkeligheten..Skal man snakke om våre felles gleder :rolleyes: ;) :P Håper at vi aldri kommer i trøbbel på våre reiser.. Hittil har det gått veldig bra, og de gangene det har blitt problemer (om enn så små) har det vært andre turister (ofte på speed osv..) som har forsura opplevelsen uten at politi har vært involvert eller noe..

På Phi Phi trenger du bare å finne en hyggelig bar og fyren i baren har mest sannsynlig mulighet til å fikse det ganske kjapt, eller så spør du andre utlendinger i baren :unsure: finne noen andre stonere, og begge deler er dritlett :) Send gjerne en pm om noen er på vei, og usikker, så kan jeg gi nærmere instrukser til folk som jeg anser som "sikre" (uten at jeg har erfaringen å bygge på, bare sunt bondevett :) )

Opplever Thailand som ett land som fungerer slik at om du kjenner thaifolk og at du kjenner de slik at de ikke bare vil ha penger, men faktisk kan gå god for deg, så er du ganske safe i Thailand ;p Så er det bare å oppføre seg "rett" da ;)

Tror nok det ofte er lettere sagt enn gjort tho ;)

Gleder meg til flere historier Vin&Grønt :)

Share this post


Link to post
vin&grønt

Greg blir avslørt

Det var ikke til å unngå at de fleste nye på øya ble observert og diskutert av lokalbefolkningen. De som kun var på ferie noen uker ble ikke gjenstand for denne granskingen. Så fort det dukket opp folk som ble lenge var de lokale nysgjerrige på hvordan de klarte å leve uten å jobbe.

De som var rike ville ikke si noe om det til andre og havnet også på listen over mistenkte. Werner slapp en slik granskning av lokale for han hadde sin egen tattoo salong.

Jeg slapp også lett unna for jeg hadde trygd og til og med på denne øya hadde de hørt om velstandslandet Norge.

Det var ikke så rart at de lokale ble mistenksomme, for mange av longtimerne var kriminelle eller etterlyst. De lokale brydde seg ikke om du hadde solgt kokain i Frankrike og blitt rik eller robbet en bank i europa, men de likte likevel å vite historien bak utlendingene som flyttet til øya.

Stort sett så brydde de seg ikke når de visste hvorfor de var på øya og hva de hadde gjort. De nøt jo godt av alle pengene de la igjen.

Skulle man jage de kriminelle så ville thaiene gå konkurs. Det var ganske mange som kom hver vinter og la igjen store summer.

Det viktigste var at du la igjen den kriminelle virksomheten hjemme. Vold var ikke akseptert og var du etterlyst for drap, mishandling voldtekt eller pedofili så var du ikke ønsket.

Spesielt pedofili var bannlyst. Nå er det ikke vanlig at folk som er etterlyst for slike ting forteller det og derfor ble det mye spekulasjoner før dekkhistoriene ble avslørt.

For avslørt ble de. Verden er liten. Skulle man bli godtatt av de lokale så måtte man være åpen og vanke sammen med lokalbefolkningen.

Greg vanket ikke sammen med noen andre og var derfor et yndet objekt for spekulasjon.

Greg var ikke dum, men historien om at han hadde drevet bar i Australia var det ingen som kjøpte. Han fortalte at han hadde spart et viss beløp i et pensjonsfond for å slippe skatt og når kontoen var passe full så hadde han stukket av fra landet og satt pengene på en konto i Hong Kong. Det rare var at han var ikke brukte penger.

Han spiste ikke engang på restaurantene, men laget mat hjemme sammen med dama.

Han hadde også et snev av forfølgelsesvanvidd og ble på vakt hver gang han så et ukjent menneske. Etter at han flyttet ut av huset til taxisjåføren så hadde han fått leid en gammel kiosk for 100 kr i mnd. Kiosken hadde engang vært et reisebyrå og på ”stuevinduet” sto prisene på bussreiser i Thailand og vi kalte det for holdeplassen.

Det var ikke innlagt vann og ingen toalett. Dama som leide ut holdeplassen bodde like ved og skulle de drite eller dusje måtte de bruke toalettet inne i huset til dama.

Greg hatet denne løsningen og ikke uten grunn. Som ofte i gamle Thaihus så ligger toalettet vegg i vegg med kjøkkenet og oftest kun adskilt med en vegg som ikke gikk helt opp til taket. Kjøkken og bad var egentlig et rom som var delt med en alt for liten skillevegg.

Det var ikke så attraktivt å sitte på huk og drite i et hull i gulvet, mens naboen lagde mat i samme rom. Heller ikke så fristende å si ja takk til en middagsinvitasjon.

Derfor hendte det at vi så Greg ruslende på vei inn eller ut av jungelen med en dassrull i hånda. Holdeplassen lå i en sving midt i mellom landsbyen og Thong Sala.

Vi suste som regel forbi holdeplassen flere ganger om dagen eller natten på våre bråkete choppere og vi brummet litt ekstra som en liten hilsen til Greg.

Etter hvert så begynte vi alle som var fra landsbyen og tute når vi passerte stedet og det irriterte Greg noe voldsomt og jo mer han truet med å hive spiker i gaten jo mer gøy ble det å tute. Han truet aldri oss, men snakket til oss som det gjaldt bare de andre.

Det ble jo enda mer mystisk når en som sier at han har stukket av med et pensjonsfond bor under slike forhold. Kredittkortet hadde ødelagt magnetstripe og han måtte til Hong Kong for å få nytt var Gregs forklaring.

Da han ble boende mer enn fire mnd på holdeplassen så var det ingen som trodde på ham lenger, men han virket ikke som noen forbryter. Han virket faktisk som en rettferdig og anstendig lovlydig mann, men hvorfor skulle han da juge på seg en slik historie?

Etter noen mnd så reiste han til Hong Kong og det var nok sant. Et ukes tid senere kom han tilbake som en holden mann. Det første han gjorde var å kjøpe seg en Chopper og en moped til dama. Noen dager senere leide han et hus i hovedgata i landsbyen.

Det skulle bygges om til restaurant med bolig i annen etasje.

Huset så ut som en rønne, men det var bygd av teak så når Greg pusset ned veggene og lakkerte dem så ble det meget fint.

Han lagde også fint kjøkken og en delikat dass. De var det ikke mange av i landsbyen.

For første gang kom det en restaurant som satt fokus på renslighet og hygiene. Det var et friskt pust. Maten var også meget bra. Ikke så stort utvalg av utenlandske retter, men de få han serverte var meget gode og han ble fort kjent for gode hamburgere.

Det var dama som stod for kjøkkenet og hun ble godt likt av Thaiene for hun sto for landsbyens beste Thaimat.

Greg hadde klart det ingen utlendinger klarte. Å lage så god mat at både Thaier og utlendinger kommer på besøk var det ingen som hadde klart før, men jeg kan jo legge til at det skulle ikke så mye til på denne øya. Vi ble fort stamgjester.

Maten var god og restauranten hadde en stor uteplass mot stranden og var et fint sted å røyke seg en joint etter et godt måltid.

Bare et par mnd etter Greg åpnet kom det en ny mann til landsbyen.

Enda en nordmann og enda en med flakkende øyne. Siden Roald ikke så ut som en speedfreak så var jeg nesten sikker på at han skjulte noe kriminelt. Han oppførte seg også som han var forfulgt, men det var nok mange på øye som led av forfølgelsesvanvidd.

Det tok ikke lange tiden før han leide et lokale like ved Greg og også han skulle starte en restaurant. Jeg hadde for lengst skjønt at de fleste kriminelle skulle på liv og død åpne bar eller restaurant. Det gjaldt over hele Thailand. Det kunne virke som at de som åpnet barer og restauranter, bar med seg drømmen fra hjemlandet, men pga av strenge regler så klarte de ikke slikt hjemme.

I Thailand var det enkelt. Enkelt å starte en restaurant, men ikke å drive med nevneverdig fortjeneste.

Derfor ble det ofte et hobbyprosjekt som i beste fall ga gratis husrom og gratis mat og drikke.

Ofte jobbet de selv i sin egen bar, men det var forbudt. Derfor var det lett å se hvem som var seriøse. Gangsterne trodde de bare kunne betale snuten litt, mens de seriøse ansatte Thaier til å jobbe. Du har lov til å starte et firma som da kan kjøpe bar eller eiendom, men du har ikke lov til å jobbe i ditt eget firma uten arbeidstillatelse. Skulle du ha arbeidstillatelse så var det lett å få det som kokk for å lage utenlandsk mat, men da skulle man holde seg til matlaging og ikke servere eller gjøre annet arbeid som Thaiene kunne gjøre.

Dette var en ganske fornuftig bestemmelse for å beskytte landets innbyggere mot arbeidsledighet.

Derfor var jeg alltid skeptisk når jeg så utlendinger som jobbet i egne barer. Jeg viste at Thailandske myndigheter holdt øye med slike lovbrudd. Det betydde at en restaurant som brøt denne loven var under oppsikt fordi de ble sett på som kriminelle og det førte til at også de som vanket der var under oppsikt. Av erfaring så visste jeg da at selv om politiet ikke kom på besøk med engang så fulgte de med og ville før eller siden foreta en rassia.

Som fast gjest med en joint eller to i lomma var ikke disse stedene helt trygge.

Greg hadde skjønt dette og satt stort sett oppe i leiligheten eller på balkongen mot vannet og røkte seg en bong eller to.

Dama tok seg av kjøkkenet og en ung lokal jente serverte. Skulle det lages utenlandsk mat så hadde Greg tillatelse til det.

Skulle vi røyke der så var det kun noen få venner av Greg som kunne tillate seg det uten å spørre og da alltid på balkongen ut mot havet.

Roald var ikke så seriøs. Lokalet var bygd slik at åpningen var like stor som bredden på lokalet.

Åpningen gikk da mot gata og man så hele restauranten når man passerte. På høyre side var det flere bord for spisegjester. På venstre side hang det noen hengekøyer i gulvet til annen etasje. Alle hengekøyene hadde en liten leselampe, et askebeger og en liten vifte som man styrte selv. I annen etasje, som dekket kun halve lokalet, var det et slags åpent galleri som man kunne se ned på gaten. Her var det puter på gulvet, lave bord og et sted som kundene satt og røykte en joint, spilte backgammon eller tok en liten nap hvis de da ikke hadde kollapset i en av hengekøyene.

Hengekøyer var det på mange restauranter, men Roald tok det litt videre og kalte restauranten for Hammock bar og restaurant. Stedet ble fort populær og cannabisrøyken rev i nesen til forbipasserende. Noen synes dette var kult og det trakk utvilsomt mange folk.

Andre synes ikke dette var så kult og gikk bare forbi.

De lokale likte det ikke.

Ingen utlendinger kunne bare komme å åpne restaurant og selge cannabis uten å få problemer. Først av alt så tok baren til Roald kundene fra andre lokale restauranter og salg av cannabis var ikke noe som utlendinger kunne gjøre.

Selv om nesten alle ressorter, barer, taxisjåfører, fiskere osv solgte cannabis var det mer komplisert enn mange trodde. De lokale hadde en slags avtale med politiet. Enten i form av bestikkelser, politisk eller økonomisk makt eller en politimann i familien som passet på forretningen. Spesielt de som hadde restauranter i nærheten likte ikke denne konkurransen.

En sen kveld jeg kom fra en god middag hos Roald, så jeg Werner satt og tatoverte Zack.

De to lokale politimennene satt og drakk thaiwhiskey utenfor et supermarked og var ganske fulle. Werner bare ristet på hodet av de, men siden Zack ville ha en tattoo av et Thailandsk politiskilt på armen så synes Werner det var en god ide.

Da kunne alle se at han var politi. Werner flippet med ham og sa at han kunne gjerne tatovere skiltet i pannen så alle så det.

Det var også viktig for Werner at disse var venner og ikke fiender så derfor skulle Zack få en gratis tattoo. Landsbyens to politimenn som stort sett drakk eller røykte hele tiden var ikke så drittsekker som resten av politiet i Thailand kunne være.

De var heller ikke av de smarteste på øya. En svensk eiendomsmegler som bodde i landsbyen kalte de for Kling og Klang. Navnet fikk de fordi de etter hans mening hadde mange likhetstrekk med de to politimennene fra Pippi Langstrømpe.

Politi systemet i Thailand er også veldig innviklet og korrupt. Skal man klatre i systemet så må man bli plukket ut av sjefer høyere opp i pyramiden, men det er ikke nok.

Man må også komme fra riktig familie og betale seg opp i systemet.

Hvis en vanlig betjent fikk oppgradert tittelen til en eller annen slags sjef så måtte han betale for dette. En slik høyere stilling ble priset etter hvor mye de kunne tjene på bestikkelser.

Betjenter uten tittel innkasserte bestikkelser og fikk kun beholde en meget liten andel.

Resten ble sendt videre opp i pyramiden og de høyeste sjefene fikk mest.

Dette var så vanlig i politiet at en som hadde fått tilbud om forfremmelse kunne gå til banken og låne penger for å kjøpe sin nye stilling. Ikke offisielt, men veldig utbrett.

Selv om stillingen kostet 1 mill bath og lønnen kun 6-7 tusen i mnd så fikk de lån uten problem for alle viste hvor politiet fikk pengene sine fra. Derfor drev også mange politisjefer lugubre virksomheter som drugdealing og prostitusjon.

Det å kjøpe seg korrupte stillinger gjaldt ikke bare i politiet, men i alle offentlige etater. Derfor ble Kling og Klang aldri noe annet noen hjelpegutter uten særlig innflytelse.

Jeg kjøpte en helflaske whiskey og det likte Kling og Klang. Werner tatoverte og de lure betjentene ble fullere og fullere. Kling spurte meg om jeg var fra Norge og jeg bekreftet det.

Da han spurte om jeg kjente Roald så ringte det i en liten bjelle. De viste jo at jeg var fra Norge og jeg skjønte at de lurte på det var en link mellom oss.

Jeg sa at jeg ikke hadde peiling på hvem han var og jeg skjønte da også hvorfor de satt der og drakk. De hadde god utsikt bort til Roald og hadde nok fått beskjed om å holde et øye med denne restauranten.

Da flaska begynte å bli tom så var det min tur til å fiske og jeg kjøpte en ny Whiskey.

Kling fortalte at vi burde være forsiktig med å vanke der. Da jeg prøvde å spørre hvorfor sa de bare at ” to much ganja is no good”.

Jeg skjønte godt hva han mente og jeg trengte ikke å spørre mer da det lå i kortene.

Mens Roald var vennlig og gjestfri og ofte sto i døra med en joint for å be inn nye kunder var Greg den strake motsetning. Han sto også ofte i døra å så på de passerende, men virket litt overlegen og skremte gjestene i stedet for å tiltrekke dem.

Roald hadde satset på kveldsåpent, mens Greg stengte allerede kl 10.

Derfor var de ikke akkurat konkurrenter. Selv om mange longtimere pendlet mellom restaurantene.

Etter hvert som ukene gikk så viste Greg at han overhodet ikke var noen serviceinnstilt restauranteier.

Geg la ikke skjul på hvor mye han hatet USA og uttrykte dette ved å alltid ha på seg en T-skjorte med anti USA propaganda. Etter 9/11 var twin tower verdens mest utbrett motiv.

Greg hadde kjøpt inn et parti som han solgte i restauranten.

Der var det et bilde av flyet som krasjet i tårnet og det sto skrevet ”fuck USA but love ground Zero.

Ikke alle Amerikanere var like blide for det og Greg provoserte stadig fram bråk med amerikanere. En dag ble det slagsmål og halve kjøkkenet havnet ut i gaten.

Dagen etter kom det et nytt skilt på veggen.

Fra før hadde han et skilt med påskriften ” No Israels” i et forbuds skilt, men dette var ganske vanlig på øyene i Thailand så det var ikke så mange som reagerte på det.

Nå kom det et nytt skilt. ”No Americans”.

Dette var ikke så populært. De lokale ristet på hodet og holdt seg unna.

Det gjorde selvfølgelig også amerikanerne og burgersalget falt dramatisk.

Ikke mange dager senere så ble det ryggsekkturistene som fikk gjennomgå.

Det var ikke alltid så delikat og spise på en restaurant når det veltet inn en gjeng med ryggsekker som stinket noe grusomt etter å svettet seg gjennom halve Asia i en varm trang buss. De respekterte heller ikke at de skulle ta av seg skoa før de gikk inn.

Dette er viktig for thaiene når det samtidig er deres hjem.

”No Backpackers” var neste skilt og det ble fort etterfulgt av ”No Alkohol”.

Greg ønske tydeligvis ikke å ha kunder i restauranten og dama hans likte ikke denne demostrasjonen. En dag kom to tyskere som kjente igjen dama til Greg fra Nana i Bangkok. Nana er kanskje verdens største horehus og Greg ble fly forbanna, men vi andre fikk jo bare bekreftet det som alle viste, men som Greg prøvde å skjule.

Dermed ble Gregs første hemmelighet avslørt, men det var ikke den største.

Ingen skjønte at dette skulle være et problem for dama var meget hyggelig og de lokale Thaiene likte henne godt.

Nå fikk hun ikke lenger jobbe i restauranten og Greg måtte finne seg både ny kokk og ny dame. Hun ble fed up og reiste tilbake til Bangkok.

Uten henne ble også renholdet ikke det samme som før.

En dag fant Greg toalettet nedgriset. Thaiene bruker jo ikke papir når de er på toalettet, men bruker tre fingre til å vaske seg i ræva.

Etter nøye undersøkelse hadde han funnet tre striper med avføring på veggen.

Igjen ble han fly forbanna, men han kunne jo ikke nekte Thaiene.

Det var ingen voksne Thaier som kom dit for å spise lenger, men det var ofte at de sendte barna av gårde med litt penger for å spise god thaimat.

Nå ble det 18 års grense.

I løpet av kort tid hadde han klart og innføre 18 års grense på en restaurant uten alkoholservering og jaget unna Israelere, amerikanere og ryggsekkturister.

Det var nesten bare meg og Werner som nå fortsatt stakk innom for å få noe å tygge på.

Roald gned seg i hendene for han fanget opp de som Greg hadde jaget.

Det var nå veldig mye trafikk på Roalds restaurant og det var ikke bare Greg som mislikte det.

Det var nå like før jul og da kom det en del venner på besøk. Det hadde nesten blitt en tradisjon at en gjeng med venner fra Norge kom på besøk. Hovedpuljen kom i Juleferien og de brukte å leie hele Rose Villa, men det kom også noen som ble noen måneder. Da første puljen hadde innlosjert seg ble det selvfølgelig fest. Vi hadde tenkt oss på et jungelparty og skulle varme opp med mat og øl. Vi dro til Roald. En av vennene mine kjente igjen Roald fra Norge. Han viste ikke så mye om han, men hadde hørt at Roald satt inne uten at han viste hvorfor. Dette ga grunnlag for enda mer spekulasjon.

Selv om det ikke var så veldig interessant for meg og vite hva alle utlendingene hadde drevet med før så ble det annet med de som kom fra Norge.

Roald kjente også min venn og hilste høflig, men så nesten brydd ut og øynene flakket enda mer enn tidligere.

Et par dager senere forsvant Roald.

I følge de som jobbet på restauranten hadde han reist til Norge for å ordne penger til å kjøpe lokalet han leide. Han kom aldri tilbake. Det gjorde derimot snuten.

I romjula kom det to snutebiler som parkerte utenfor restauranten. Et par snuter ble stående utenfor og snakke i en radio. To sivile gikk bort til baren og snakket med dama som jobbet. De gikk igjen uten at noe skjedde.

Et par uker senere stengte restauranten. Samtidig dro de fleste av vennene mine hjem.

Noen dager senere ringte en av dem og fortalte at Roald var arrestert i Norge og kom til å sitte lenge.

Han hadde vært etterlyst for seksuelt misbruk av hans tidligere samboers barn.

Selv om det er umulig å se på mennesker om de er pedofile så var det ingen som mistenkte Greg for ha slik legning.

Rett etter juleferien kom Gregs dame tilbake sammen med en italiener. Antagelig for å irritere Greg. Hun bodde nå hos de andre Italienerne på Napoli og det var det nærmeste Greg hun kunne komme og et av de få steder som Greg brukte å spise. Det kunne jo være en tilfeldighet at de bodde hos naboen til Greg siden han var Italiener, men jeg tror fortsatt at hun hadde en plan med dette.

Som vanlig ble det en tur til fullmoon party. Dette var det første etter nyttår og det hadde vært sabla mye party de siste ukene. Heldigvis var de fleste Nordmennene dratt hjem så det ville bli litt stillere nå. Jeg og Werner reiste hjem sammen med to nordmenn ved syvtiden om morgen. Det var alltid stille etter dette party og de fleste restaurantene var stengt og åpnet ikke før ut på dagen.

Vi tok en rask kjøretur gjennom hovedgata og hos Greg hadde de allerede åpnet døra på gløtt. Det betydde at de var på vei til å åpne. Vi stoppet og gikk inn for å få frokost, men dama som jobbet sa at de ikke skulle åpne nå. Vi peste litt og spurte om hun ikke kunne lage litt frokost før vi dro for å sove. Hun måtte spørre Greg som nå sto i dusjen.

Vi nordmenn satt oss ned på et av bordene, mens Werner sto ved bardisken og kikket på noen papirer. ”Wow se her” utbrøt Werner og ba meg komme å se.

På disken hadde tydeligvis Greg glemt en perm med avisutklipp.

Vi rakk ikke å se så mye og ville heller ikke ta ut noen papirer som ikke var våre.

Likevel kunne vi se store overskrifter med ordet ”Bank” og navnet ”Rushbury”.

Rushbury var også etternavnet til Greg. Bildet under overskriften var derimot av en annen litt eldre mann. Greg kom samtidig ned fra leiligheten. Han ble helt rar og rødmet så hele hodet ble lilla. Vi spurte om å få litt frokost, men Greg var ikke helt med. Han var mer opptatt med og samle sammen papirene enn å få med seg vårt ønske om frokost.

Jeg gjentok spørsmålet om frokost og litt fraværende ga han beskjed om vi kunne få frokost.

Dama forsvant ut på kjøkkenet og Greg forsvant opp i leiligheten. Etter frokosten kom Greg ned og ba oss på et trekk. De to nordmennene takket nei og dro hjem for å sove.

Trekk ble det. Mange trekk og en spennende historie.

Greg bladde opp mange avisoverskrifter og fortalte at hans far hadde jobbet i en bank og underslått 7 millioner kenguru dollar.

Greg fortalte at faren hadde blitt lurt trill rundt av en elskerinne og hadde ikke fått noe økonomisk utbytte av denne svindelen. I følge avisene trodde ikke retten på farens forklaring og elskerinnen nektet for å ha kjennskap til dette. Han ble dømt til 9 års fengsel for underslag.

Saken som Greg fortalte ble jo bekreftet av avisene, men vi følte at det ikke var hele historien.

Werner hadde jo ofte mobbet Greg med at alle fra Australia hadde kriminelle forfedre og da vi skulle gå gliste Werner og sa at var det ikke det jeg sa ”all people from down under have a criminal family”. Så lo han rått og vi gikk mot motorsyklene. Han snudde seg og sa at han skulle sove litt og komme til middag senere.

Greg sto igjen som et spørsmålstegn. Det var siste gangen vi så ham.

To dager senere kom eks dama bort til oss da vi tik en pils nede på en av strandbarene og hun spurte om vi viste hvor det hadde blitt av Greg. Vi sa at vi ikke visste og fortalte henne om episoden som Greg hadde fortalt.

Han juger sa dama og vi fikk en historie som virket mer troverdig.

Faren hadde svindlet banken han jobbet for. Han hadde i den perioden blitt dumpa av sin elskerinne som også hadde lurt fra ham huset.

Faren, Greg og en bror hadde planlagt å svindle banken og som hevn skyldte de på eksen til faren.

Greg hadde mottatt alle pengene og plassert dem på en høyrentekonto i Hong Kong og det var derfor Greg hadde vært blakk en stund. Det var 6mnd oppsigelse på kontoen.

Greg bodde i Thailand og broren på en øy i Fillipinene.

Begge levde av rentene av disse pengene og lette etter et sted i Asia hvor familien skulle plassere pengene og starte et nytt liv når faren kom ut av fengsel og etter det vi vet så kan det nok se ut som om de lykkes med planen.

Eks dama til Greg ble tydeligvis litt skuffet da hun fikk vite at han hadde reist og hun hadde vel sett seg selv som en del av en rik familie i nær framtid.

Nå måtte hun nøye seg med pengene hun fikk for salget av mopeden hun hadde fått av Greg.

  • Like 1

Share this post


Link to post
vin&grønt

Drugs 1

Rusmisbruket i Thailand er meget høyt hvis man skal sammenligne med Norge.

Bruk og misbruk er også veldig forskjellig fra nord til syd, fra øyer til fastland og turiststeder kontra steder uten turisme.

Alkohol er helt klart det mest utbredte rusmiddel og det nytes overalt av alle samfunnsgrupper. Man ser kanskje ikke så mye av den norske flatfylla, men thailand har derimot mange flere alkoholikere og det er mye mer vanlig å drikke alkohol i Thailand enn i Norge. Thaiene setter stor pris på sosialt samvær og nesten daglig har de besøk av familie og venner. Mat og drikke er viktig på slike sammenkomster.

Øl og wiskey er vanlig. Vin er det ingen som drikker.

Selv om en Thailender drikker hver dag så blir han ikke regnet som en alkoholiker hvis han har penger nok til å drikke. Det er først når man har havnet ut i økonomisk uføre man blir stemplet som alkoholiker og blir da fordømt av alle. Da er veien til slum og tragedie kort.

De fleste fattige og sterkt belastet alkoholikere drikker laokao.

Dette er dårlig hjemmebrent som er forbudt pga farlige giftstoffer.

Likevel selges dette grusomme stoffet i alle butikker. Ofte så har små butikker et felles glass stående på disken slik at alkoholikere kan kjøpe seg en shot eller to når abstinensene melder seg.

Det er også enkelt å se at oppførselen i fylla ofte er mye dårligere blant fattige og de som har liten utdanning. Når de velstående drikker koser de seg med mat og alkohol selv om de drikker til de er bevisstløse.

De som er mindre skolert blir ofte helt idioter i fylla uten at de av den grunn blir voldsomme, men plagsomme og irriterende kan de være.

Er det slik i Norge også?

laokhao.jpg

Laokao

Betelnøtter

betel1.jpg

Tygging av betelnøtter er også meget utbrett, men oftest hos den fattige delen av befolkningen. Betelnøtter er lovlig i Thailand og dyrkes over alt. De selges på markeder sammen med grønnsaker og noen ganger kan det være små utsalgsteder på fortauer hvor det sitter en gjeng med kaklende kjerringer. For dette er kjerringdop.

betel3.jpg

Ikke så mange menn som bruker det, men blant spesielt eldre damer er det like vanlig som kaffe i Norge.

Også i Thailand får de gamle en slags pensjon. Den er ikke så mye og leve av, men på landsbygda er utbetalingen månedens høydepunkt. Da leier de ofte en stor lastebil hvor de stabler eldre damer på planet og kjører til sine faste leverandører av betelnøtter.

betel.jpg

Da er det fest for damene. De sitter og kakler i et par dager før misbruket blir litt mer moderat.

På gatene og de små sandveiene på landet kan du se røde spyttklyser overalt og du kan nesten se på bakken hvilken dato det er.

Selv synes jeg dette er motbydelig og udelikat når man ser rødkjefta damer sitter og skravler mens den røde fråden drypper fra munnen.

betel2.jpg

Likevel så bruker de dette rusmiddelet daglig og det gir vel den ekstra energien de trenger for å leve i 40 grader med hardt arbeid.

Lim

Sniffing av lim er også veldig vanlig, spesielt blant unge. Beveger man seg rundt omkring i byene så vil du se mange barn som sitter med plastposen.

glue2.jpg

glue3.jpg

Man ser ikke akkurat så lur etter langt misbruk av lim.

glue1.jpg

glue.jpg

Barn som sniffer lim under foreldrene

Yaba

Methamfetamin er helt klart det mest brukte narkotiske stoffet i Thailand.

Yaba brukes av to forskjellige årsaker. Arbeiderne bruker det for å holde ut lange tunge arbeidsdager. Det er helt vanlig at store firmaer gir ansatte yaba for å ha kontroll på arbeiderne.

Spesielt blant sjåfører er røyking av yaba populært, men det er nesten like vanlig på store arbeidsplasser. Er ikke uvanlig at over 50 prosent av arbeiderne bruker Yaba.

Busssjåfører, lastebilsjåfører og taxikusker brukerr yaba for og kunne holde seg våkne og dette stoffet er også årsaken til mange av de tragiske ulykkene som ofte skjer i Thailand.

Den andre gruppen er party brukerne. Det selges overalt på diskoteker, barer og store party.

Blant bardamer er det også stort misbruk av Yaba, men på turiststeder er det mer kontroll og politiet tar ofte urinprøver av ansatte på nattklubber og barer. Kundene går heller ikke unna og tester du positivt på yaba så får du store problemer.

Yaba har blitt et enormt problem i Thailand og myndighetene anslår at halvparten av studentene har prøvd stoffet.

yaba.jpg

To unge jenter som har mistet sin glans

yaba1.jpg

yaba2.jpg

Det mest vanlig er at stoffet som kommer i tablettform blir røyka.

Etter en stund går misbrukerne over til sprøytebruk for å få mer virkning.

Yaba er også årsaken til at Thailand i de siste årene har fått mange psykisk syke mennesker.

Derav navnet yaba som betyr ”medisin gal”.

På grunn av alle de mange alvorlige sakene hvor psykisk ustabile på yaba har sjokkert hele Thailand med dramatiske drap, selvmord og vold er dette stoffet høyt prioritert hos politiet. Yaba blir produsert i Burma og Laos og deretter smuglet inn i Thailand. Det er ofte veisperringer og kontroll av biler på jakt etter yaba.

Ingen sympati å få hos thailendere hvis man bruker dette stoffet.

http://www.youtube.com/watch?v=

Denne bør sees

Heroin

Før var heroin mye brukt i Thailand, men de siste 20årene har heroin blitt erstattet av nyere stoffer som yaba og partydop. Likevel har Thailand mange heroinmisbrukere. Heroin har blitt dyrt fordi det ikke produseres i Thailand og de fattige har ikke lenger råd til heroin

Heroin er også et stoff som politiet ikke liker. Det går i samme gruppe som yaba i det som kalles first grade drugs. Siden Thailand før var en av verdens største produsenter av stoffet så har folket litt mer toleranse av gamle opiatmisbrukere. Det er like utbrett over hele landet, men ikke så synlig som Yaba.

Opium

For mange år siden var det mange såkalte opiumsbuler over hele Thailand. Det finnes fortsatt noen slike steder, men da må man bli med kjentfolk.

Khaosan Road var før kjent som det største opiumsmarkedet i Thailand.

Selv om opium er tilgjengelig over hele Thailand så er det først og fremst fjellområdene i nord som har flest brukere.

Skal du finne opium andre steder enn nord vil du finne ut at opium ikke er like lett å oppdrive som yaba og heroin.

opium.jpg

De fleste brukerne er gamle mennesker.

Kokain og Partydop

Disse stoffene er også first grade drugs og har like høy strafferamme som heroin og Yaba.

Det er uvanlig å finne kokain og partydop der det ikke er turister. Stoffene blir smuglet inn av utlendinger og solgt på typiske turiststeder. Ikke så utbrett som Yaba, men det kommer mer og mer for hvert år..

Edited by vin&grønt
  • Like 1

Share this post


Link to post
vin&grønt

Drugs 2

Cannabis

Cannabis eller ganja som det heter i Thailand er ikke like akseptert overalt.

I byer ser man lite av det fordi det er forbudt og fordi de fleste Thaier ser ned på bruk av cannabis i likhet med hard drugs.

De har ikke nok kunnskap om dette til å skille cannabis fra sterke stoffer som heroin eller yaba. En som bruker cannabis eller andre stoffer har ikke høy status i byene og derfor er bruken ganske skjult.

På landsbygda er det mer vanlig men likevel så skjult at du ikke vil se det hvis du ikke spør deg fram.

Alle vet hvor man for kjøpt det, men ingen reklamerer for det eller prøver og selge det.

Dette har ikke noe med at det er ulovlig, men fordi de fleste Thaier ser på det som et søpledop.

Det blir dyrket en del cannabis i Nord og på øyene, men den gode thailandske sativa er det vanskelig å finne. Det meste cannabis kommer fra Laos og Kambodja og det kan gjenkjennes på en stram lukt av sprøytemidler eller bitte små dyr som kravler i mekket.

Mye av denne potten er god, men kan ikke sammenlignes med Thaiprodusert sativa.

Ganja2.jpg

Ganja3.jpg

Ganja6.jpg

På øyene er det derimot meget vanlig og akseptert at man bruker cannabis.

Alle øyene har en gammel cannabiskultur og Koh Phangan er den mest kjente av øyene.

Det er lettere å finne god pot på mange av øyene enn det er i Amsterdam.

Her dyrkes det cannabis til eget bruk og den potten som blir dyrket på øyene er sjeldent salgsvare.

ganja1.jpg

Ganja4.jpg

Går man en tur på øyene er det ofte at man kan se cannabis blir dyrket. Slike plantasjer som man kunne se på filmen ”The Beach” eksisterer ikke og det er ingen mafia som dyrker cannabis på øyene. Bare lokale stonere.

Går du tur i jungelen kan du, hvis du er heldig, se noen fine plantasjer med eget vanningssystem. Ser du noen blå plastrør i jungelen på øyene kan du følge disse så kommer du ofte til en gjemt cannabisplantasje, men ikke rør plantene.

Blir du overrasket av lokale folk så ler de og ber deg på trekk. Ingen gerilja som passer dem.

På Koh Phangan får du som regel tilbud om cannabis allerede når du sjekker inn på bungalowen.

http://www.youtube.com/watch?v=

Politiet her er ”snille”, men du bør være forsiktig med å ha noe i lommene når du beveger deg ut fra bungalowen. Ingen grunn til å ha med seg pot i lomma når du kan gå inn på en av øyas mange ”coffeshops” og røyke. Selv om politiet lukker øynene for den åpenlyse cannabisbruken, må de ta noen for at myndighetene i Bangkok skal bli tilfredstilt.

Det er oftest politiet fra Bangkok som lager problemer på øyene.

Dette går jo ikke ut så mye utover lokalbefolkningen, men noen få turister som ikke har skjønt alvoret i det å være forsiktig.

Man kan røyke trygt på bungalowene og mange barer og restauranter så lenge de ikke ligger på Haad Rin som er stranden hvor det arrangeres fullmoon party hver måned.

Strekningen mellom Tong Sala og Haadrin (spesielt Ban Tai og Ban Kai anbefales ikke).

For 12 år siden fikk Koh Phangan en narkotikahund. Den var gitt av en organisasjon (tror det var lions) i Pattaya for å bekjempe narkotika. Politiet i Pattaya ville ikke ha den og sendte den til Bangkok. Der ville de heller ikke ha den og sendte den til Koh Phangan.

Koh Phangan var selvfølgelig ikke så glad for denne firbeinte narkosnuseren og bare et par dager etter den var ankommet øya ble den skutt. Ingen var lei for det.

Politiet sa at det måtte være noen mafia som levde av og selge drugs som hadde gjort det.

De lokale sa at det var politiet som hadde tatt livet av den.

Kan legge med en historie om en Nordmann bosatt på Koh Samui som brukte å feriere i landsbyen jeg bodde.

Han var et typisk noiamenneske og skulle ikke kjøpe noe cannabis av de som bodde i landsbyen som viste hvor han bodde. Derfor kjørte han på andre siden av øya og skulle handle på en bortgjemt nesten øde strand. Da kunne han transportere det hjem med båten og ville da være trygg.

Etter å ha røykt et par fete og fått 100 gram med god pott kom det flere politibetjenter til stranda og raste inn på restauranten han satt. Han fikk selvfølgelig noia og kastet potten i en liten elv som gikk forbi stedet han satt.

Etterpå lo hele betjeningen da han prøvde å finne potten sin. Politiet hadde ikke kommet pga cannabis, men skulle sjekke bevilgninger og om de brukte kopi cd i baren. Sjekking av bruk av kopi cd er den mest vanlige grunnen til at politet kommer.

Hvis barer eller restauranter ikke liker cannabisrøyking så vil du se et skilt eller få beskjed om at det ikke er lov å røyke, men det er sjeldent restaurantene bryr seg om det. Likevel bør man ha litt sunn norsk noia for å være helt sikker.

Skilt12.jpg

Sørg for å ikke ha mer en 5 gram i tilfelle noe skulle skje. Da får du ikke mer problemer enn du får i Norge. I de fleste tilfelle vil du kunne kjøpe deg ut av den kjipe situasjonen og det koster mellom 5000 og 20000 kr alt ettersom hvem som tar deg.

Noen ganger kan det være bedre om saken kommer opp for retten, men det er som regel mer aktuelt når du bor der og ikke er turist. Skal du være der over en litt lengre periode er det viktig å respektere Thaiene og oppføre seg uten å være høy på pæra eller se ned på lokalbefolkningen.

Det er også et godt sjakktrekk å få seg en venn blant befolkningen slik at du kan ringe dem og få hjelp hvis uheller er ute. Det gjelder ikke bare ved cannabisarrestasjon, men også ved f.eks trafikkulykker. Er du innblandet i trafikkulykke trenger du ikke bare en god advokat, men en venn som kjenner systemet og den familien som prøver å flå deg.

Det er faktisk mye viktigere å unngå ulykker enn en arrestasjon for cannabis.

På Koh Phangan kan du røyke trygt på alle rasta barene og de fleste stedene som ligger litt vekk fra hovedveien eller der det er mye folk. Alle strendene har et sted hvor man kan kjøpe og røyke cannabis.

Bottle Beach er en av de fineste stedene på øya og en kjempeplass for å røyke seg noen jointer.

http://www.youtube.com/watch?v=

Da kan man bare leie en fiskebåt for å frakte deg dit på en dagstur eller bli der noen dager. Ganja får du kjøpt av alle fiskere eller på restaurantene på stranda.

Haad salad er også et paradis for cannabisnytere.

http://www.youtube.com/watch?v=

Alle restauranter og resorter på denne stranden i Chaluklam, fra Corel Bay til Rose Villa selger sopp og cannabis. Denne snutten er fra Fantasea også kalt for Fanta Beach.

Stranden finner du ved å gå 100 meter rett fra 7/11 og ned til sjøen.

http://www.youtube.com/watch?v=

Mae Haad

http://www.youtube.com/watch?v=

Alle disse stedene ligger like ved landsbyen Chaloklum og dette er bare noen av mange røykevennlige steder.

Than sadet beach på vei til Tong Nai Pan er det også et flott sted å besøke.

Du kommer dit ved å leie en båt eller en kjøretur gjennom en flott jungel på dårlige veier.

Kan være politikontroll rett før du kjører inn i jungelen. Ikke ta med brød til bakeren!

Mai pen rai bungalow på høyre stedet av stranda (når du ser ut over havet) er stedet du kan kjøpe weed, men ligg unna den andre restauranten på venstre siden av stranda.

Der du blir lurt noe helt jævlig og stedet er kjent for sine mange ripp off.

http://www.youtube.com/watch?v=

Mange av de kuleste røykeplassene har ekstremt dårlig veiforbindelse og har du ikke erfaring nok på moped eller mc så lei en jeep.

http://www.youtube.com/watch?v=

http://www.youtube.com/watch?v=

Det er ikke så vanskelig å finne barene som selger cannabis.

Rastakulturen er stor.

RastaBar.jpg

Bør ikke ha så stor fantasi for å skjønne hva de selger her

Rasta.jpg

SaladBar.jpg

De fleste røykebarene har hengekøyer hvor man kan ta seg en nap.

AmsterdamBar1.jpg

AmsterdamBar.jpg

http://www.youtube.com/watch?v=

Så kule coffeshops finner man ikke i Amsterdam. De beste coffeshops ligger i jungelen, på strendene, i fjellene eller litt vekk fra veien. Ofte med flott utsikt.

Sopp

På Koh Phangan er det mye sopp og Magic Mushroom har nesten blitt øyas varemerke.

Utenfor kommunekontoret er det en skulptur som viser en fullmåne med sopp inni.

Magic Mushroom blir også brukt i til å trekke folk til resorter, party, barer, osv.

De fleste party dreier seg om sopp og alle party er dekorert med sopp.

Sopp1-1.jpg

Til og med bakeren har Mushroomkaker.

Sopp3-1.jpg

Bungalowene gjør alt for å få turister

Sopp4-1.jpg

SoppParty.jpg

Skilt3.jpg

Soppbilde-1.jpg

Bare å spørre kokken. Dette bildet kvalifiserer til minst ti års fengsel fordi det er hengt opp over kongen.

MagicMountain.jpg

Mushroom mountain

De syke og hjemløse

Selv om man kan glorifisere bruk av cannabis og sopp på de vakre øyene i Thailand så ikke glem at det er en helt annen realitet i byene på fastlandet.

Rusmisbruket har ført til at mange har blitt hjemløse og lever i tragiske omstendigheter. Psykiske lidelser blandet med rusmisbruk er blitt et meget stort problem.

piba1-1.jpg

piba3-1.jpg

Greit å ha en venn som passer skoa når man er bevistløs.

Fight-1.jpg

Ofte kan man se rusbrukere slåss seg i mellom

piba-1.jpg

Denne dama har funnet en smart måte og tjene penger på. Hun kan du treffe når hun henger rundt Khao San road og tigger fra utlendinger som synes det er bedre å gi penger til en sprøing i stedet for et vrak.

Til slutt vil jeg på det sterkeste anbefale den australske serien med Nicole Kidman som heter Bangkok Hilton. Linkene til resten av serien finner du rett over bildet på yuotube siden.

http://www.youtube.com/watch?v=

Denne bør også sees.

http://news.bbc.co.uk/2/hi/programmes/this_world/3899549.stm

Edited by vin&grønt
  • Like 2

Share this post


Link to post
marlon_murray

Takk for info! :smokey: Ingenting om cannabis?

edit: haha.. litt for kjapp der, ja.. :D takk for enda mer finfin info! Reiser på tirsdag.. kan ikke vente!

Edited by mr_murray

Share this post


Link to post
Somerled

Min første avling klar for prøvesmak, skal fyre opp og lese dette innlegget, det blir trivelig. :smokey:

Edited by Somerled

Share this post


Link to post
vin&grønt
Takk for info! :D Ingenting om cannabis?

edit: haha.. litt for kjapp der, ja.. :smokey: takk for enda mer finfin info! Reiser på tirsdag.. kan ikke vente!

Og som jeg misunner deg! Ha en riktig god tur og hils hvis du treffer noen jeg kjenner. :smokey:

Share this post


Link to post
lulu

Har blitt fascinert og nysgjerrig etter dine fantastiske beretninger V&G, legger ved et par kart så folk kan orientere seg.

Dine historier har blitt et høydepunkt i uka, keep 'em coming :smokey:

google maps

map_phangan.gif

map_thai.jpg

Edited by lulu

Share this post


Link to post
Big Bong

Dette er forumets desidert beste og ryddigste tråd. Det finnes ikke en eneste side på world wide web som har bedre info om Thailand for oss stonere. Jeg og to kompiser har blitt så inspirert av denne tråden at vi i dag har bestilt billetter til Bangkok 19 desember og da skal vi selvfølgelig besøke Koh Phangan. Tusen takk for all info og de spennende historiene. :smokey:

Share this post


Link to post

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

×