Jump to content
Sign in to follow this  

Cannabis & psykiske problemer.

Recommended Posts


jeg er ganske sikker på at jeg har fått angst direkte pga hasj-bruket mitt, siden jeg aldri hadde det før jeg begynte å røyke. (men jeg har ikke angst så ofte heldigvis, så det går greit... :) )

men jeg slet mye psykisk lenge før jeg begynte med rusmidler, og har det på mange måter bedre nå enn jeg hadde da. så jeg tror heller det er problemer som fører til rus, og ikke omvendt. :)

Share this post

Link to post
jeg er ganske sikker på at jeg har fått angst direkte pga hasj-bruket mitt, siden jeg aldri hadde det før jeg begynte å røyke.

Hvordan kan du være så sikker på at du ikke hadde fått angst i dag hvis du ikke hadde røyka? :)

Qoter deg fra en annen post du har skrevet:

...(har også tatt mye annet men det vet de ikke)...

Kan dette ha noe med saken å gjøre?

Edited by Snorkebjørn

Share this post

Link to post

Jeg holder på med å skrive ned et kapittel i boken Marijuana Myths, Marijuana Facts av Lynn Zimmer & John P. Morgan. Her er en smakebit, legger til mer etter hvert som jeg får skrevet det ned:


Marijuana can cause permanent mental illness. Among adolescents, even occasional marijuana use may cause psychological damage. During intoxication, marijuana users become irrational and often behave erratically.

"Marijuana causes many mental disorders, including toxic psychosis, panic attacks, flashbacks, delusions, depersonalization, hallucinations, paranoia and uncontrollable feelings of aggression"

"Marijuana has been known to trigger attacks of mental illnesses such as manic depression and schizophrenia."

"Marijuana (...) impairs development of healthy social relationships. (...)It also appears to impair a young person's ability to make good decisions."

"THC can permanently impair the basic biochemical neural mechanisms which control coherent behaviour."


There is no convincing scientific evidence that marijuana causes psychological damage or mental illness in either teenagers or adults. Som marijuana users experience psychological distress following marijuana ingestion, which may include feelings of panic, anxiety, and paranoia. Such experiences can be frightening, but the effects are temporary. With very large doses, marijuana can cause a temporary toxic psychosis. This occurs rarely, and almost always when marijuana is eaten rather than smoked. Marijuana does noe cause profound changes in people's behaviour.

Marijuana, Psychology and Insanity

Early advocates of marijuana prohibition in the United States said that marijuana needed to be controlled because it caused insanity. They offered reports from India and Egypt, where a large proportion of institutionalized mental patients, mostly from the lower classes, were known to be cannabis users. In the 1970s, American psychiatrists, scholars, and government commissions criticized these data, pointing out that in Western societies, where more middle-class people used marijuana, there was no apparent association between marijuana use and mentall illness. They also noted that a statistical association, even if it were found, would not prove that cannabis cause mental illness.

Since the 1970s, numerous researchers have examined the relationship between marijuana and mental illness in Western societies. Most have studied populations of psychiatric patients, looking for a link between marijuana use and the onset or severity of symptoms. Based on retrospective reports from patient's files, one group of researchers found that among people diagnosed with both schizophrenia and cannabis dependence, cannabis use preceded the first psychotic episode in 69 percent of the cases. However, other studies have found that marijuana use is much more likely to follow than precede the onset of psychiatric symptoms - eliminating it as a causal factor in most cases. Some researchers have reported that using marijuana can exacerbate symptoms in people with existing psychiatric disorders. However, others have found less severe symptoms and fewer hospital admissions among psychiatric patients who use marijuana.

A recent study of Swedish military conscripts has prompted renewed claims that marijuana causes mental illness - schizophrenia, in particular. This study assessed the risk of a later diagnosis of schizophrenia based on cannabis use at age eighteen. It found that prevalence of schizophrenia in men who had used marijuana fifty or more times was 2.8 percent, compared to 1.4 percent in men who had used marijuana less than fifty, but more than ten times. Heavy cannabis use was only one of many factors present at age eighteen that was associated with a later diagnosis of schizophrenia. In fact, all of the later schizophrenics had been given a psychiatric diagnosis of some sort by military psychiatrists at the point of conscription. All had previously been prescribed medication for "nervous problems". All had come from broken homes and all had, at some point in their lives, been in trouble at school and in trouble with the police. In other words, in this sample, heavy cannabis use was associated with a variety of psychological and social problems, all of which were also associated with a later diagnosis of schizophrenia.

This Swedish conscript study did not include data on subjects' cannabis use after age eighteen, or data on their use of other illegal drugs. However, in a more in-depth analysis of a smaller subsample of the original cohort, researchers found that half had used amphetamine, a drug that may precipitate schizophrenia in predisposed persons. Given the incidence of schizophrenia declined sustantially in Western societies in the 1970s, at the same time cannabis use was rising, it seems highly unlikely that marijuana causes schizophrenia in otherwise healthy people.

The claim that marijuana causes subtle psychological damage, particulary among adolescents, first emerged in the 1960s. Studies found that adolescents with psychological and behavioral problems were more likely than other adolescents to use marijuana heavily. Parents, psysicians, and drug abuse counselors may identify marijuana as the primary problem - the one causing all the others. Researchers, however, have consistently found that most teens who use marijuana heavily had preexisting psychological and behavioral problems. Heavy marijuana use may exacerbate teens' other problems, but it seems more of a symptom than a cause of social and psychological maladjustment.

Well-adjusted and well-behaved teens who try marijuana are unlikely to become frequent heavy users; and using marijuana occasionally appears to have no significant effect on young people's personalities, psychological status, or behavior. Marijuana users are more likely than nonusers to have personality traits reflecting unconventionality, nonconformity, and sensation-seeking. However, longitudinal surveys, which examines the same subject over time, find these traits typically to precede rather than follow marijuana experimentation. On measures of social and psychological adjustment, teenagers who use marijuana occaionally are remarkably similar to nonusers. In fact, researchers who followed a group of kids from early childhood through adolescence found that teens who used marijuana occasionally were better adjusted, socially and psychologically, than non-marijuana-using teens. Like other studies showing a statistical association, this one does not demonstrate causal effect.

Short-Term Psychological Effects

Marijuana temporarily alters mood, perceptions, thoughts, and feelings. For the most part, users perceive these alterations as positive. Occasionallty, marijuana intoxication is accompanied by adverse psychological reactions. For example, when smoking marijuana, some people experience a "panic reaction" that may include feelings of loss of control, anxiety, fear, and paranoia. Novice marijuana users, paricularly adults, are prone to haveing panic reactions. they may worry that marijuana's acute physical effects (for example, increased heart rate) are life-threatening, or worry that marijuana's psychoactive effects will escalate or be permanent. Panic episodes vary in intensity and can last anywhere from a few minutes to a few hours. People who repeatedly experience panic from marijuana are unlikely to kepp using marijuana.

High doses of THC may increase the likelihood of panic attacks, particularly if the drug is eaten - for example by swallowing hasish, pure THC, or food containing marijuana. It is difficult to consume extremely large doses of THC by smoking, but it is easy to do so by eating. When swallowing large doses of THC, people experience not only the effects of THC, but also the effects of 11-hydroxy-THC, a distinct psychoactive compound produced by the liver as it metabolizes THC. 11-hydroxy-THC is present following cannabis smoking, but at levels too low to be psychoactive. When a large dose of cannabis is eaten, the dose of 11-hydroxy-THC is pushed into the psychoactive range. The higher incidence of adverse reations following eating cannabis products is probably due to the combined effects of THC and 11-hydroxy-THC.

Cultural attitudes about marijuana, the setting in which it is used, and idividual predispositions appear to play a more important role in panic attacks than dose. High-dose oral consumption does not inevitable produce panic reaction, and smoking low-potency marijuana does not necessarily prevent it. Some people report never experiencing panic from marijuana. Others seems constitutionally inclined toward having a panic reaction. In fact, just knowing that marijuana can produce panic increases the likelihood of panic occuring. In a double-blind study of marijuana's therapeutic uses, subjects were given a list of possible adverse reactions. Some of the subjects who received the active drug reported the side effects of anxiety and panic. So did some of those who had received a placebo.

A more severe adverse consequence of cannabis use is a "toxic psychosis" in which people experience disorientation, mental confusion, and distorted visual and auditory perceptions. The symptoms can be quite dramatic, and medical personnel sometimes misdiagnose the condition as a nondrug psychosis. Cannabis psychosis is self-limiting, disappearing in a few days with or without medical treatment. Toxic psychosis probably occurs more commonly in induviduals with preexisting psychiatric disorders, but by eating high enough doses of THC, presumably anyone can experience the psychotic symptoms. Most reports of toxic psychosis come from cultures where people eat hashish or drink potent cannabis beverages. In the United States, where cannabis is consumed mainly through smoking, toxic psychosis rarely occurs.

Some marijuana users report having "flashbacks". This is a state of altered consciousness that resembles being high, but occurs while sober. Flashbacks are of short duration, lasting from a few seconds to a few minutes - and are much less intense than actual drug experiences. Most marijuana users never have flashbacks. Those who do typically report one or two episodes, with no lasting effects. There has never been a cogent pharmacological theory of drug flashbacks. In The Natural Mind, Andre Weil offers a non-pharmacological explantion. He says that what people identify as flashback are similar to the transitory dèjá vu episodes that nearly everyone experiences at one time or another. Weil suggests that when people have a dèjá vu episode soon after using a drug, it may provoka a vivid flash-memory of the drug experience. Reports of marijuana flashbacks are less common today than in the 1960s and 1970s - probably bacause when the media pay less attention to the topic, people are less likely to interpret their dèjá vu experiences as related to prior marijuana use.

Marijuana temporarily alters mood, though, emotions, and perceptions, sometimes quite dramatically. None of marijuana's effects cause people to behave in any particular manner. In the midst of a toxic psychosis, people may become agitated and frightened. In response to acute panic, people may become withdrawn and inactive. Neither of these states eliminates the social and moral restraints that guide human behavior. Marijuana does not cause people to become crazed or violent. In the many laboratory studies that have been conducted, there has never been a report of dramatic behavioral change following cannabis ingestion, even in subjects given very high doses.

Edited by Tobb

Share this post

Link to post

Så der. Verdt å lese.

Ang. nest siste avsnitt, er det noen andre som har opplevd dette? Opplever noen ganger noe som best kan beskrives som et intenst deja vu, men er det det som er flashback?

Share this post

Link to post

Nårtid skal vi alle innrømme det.

Alt det som står i de "skremsels" heftene er sant.

Come on just face it? Det jeg mener er...snu på flisa, ikke gå i forsvar.

Om alt som står i disse kvasi informasjonsheftene med feilinformasjon for hjernedøde proles....stemmer, da ville vel alle vi vært grønnsak? Eller.

Om du tar for deg ett hefte (så "konsetrvativt" som mulig) og se hvor lenge du har vært influert av cannabis og sammenlign alt slavisk. Da vil det være lettere for deg å se og også om du viser dette til folk vil de skjønne de normale.

Er du gæern, ikke skyld på planten.

EDIT: er ikke heroin eller syre det er snakk om.

Edited by Espen

Share this post

Link to post

Her blir jeg med Espen, slikt vås haha.. Neida, men hva slags forskning ble det gjort på det? Les heller WHO rapporten.. Nå høres jeg kanskje ignorant ut da.. Jeg føler meg lite gærn, heller ikke schizofren.. Om jeg sliter med tanker er det min skyld og det er jeg som fikser opp i det.

Share this post

Link to post
Jeg begynte å gå til psykolog etter jeg startet å røyke(da hadde jeg røyket i 1år), å dette var for søvnproblemer(rykninger, tanker osv). å jeg fikk litt mat problemer, slik at jeg ble bare sulten når jeg fikk munches..

Tror dere at det er hovedsakelig cannabisen sin feil ? Eller er det meg som person blandet med cannabis ?

Må nok også legge til at det går bedre da ;) psykologer kan være veldig hjelpsome selv om de ikke støtter vår sak :smokey:


Cannabis er er psykoaktivt stoff - det setter igang tanker - når livet er vanskelig - i forhold til rusing eller på alle andre områder - problemer med kjæresten, jobben, skole you name it...

kan det føre til at en tenker så mye at en nesten blir gal av det.

Da er det på tide å gjøre noe med det - få andre perspektiver og forsøke å gjøre noe aktivt med det som plager tankene - snakke med noe en har tillit til og kanskje rett og slett sette tankene ut i aktiv handling - finne en annen jobb, slutte skolen, avklare forholdet til kjæresten - så kan en prøve å røyke igjen hvis en har lyst.

Det som er farlig er å bruke hasj eller hva en liker som en erstatning for livet, det skal bare være et stimuli til å nå det du ønsker, ikke et mål i seg selv.

Share this post

Link to post
Cannabis er er psykoaktivt stoff - det setter igang tanker - når livet er vanskelig - i forhold til rusing eller på alle andre områder - problemer med kjæresten, jobben, skole you name it...

kan det føre til at en tenker så mye at en nesten blir gal av det.

Da er det på tide å gjøre noe med det - få andre perspektiver og forsøke å gjøre noe aktivt med det som plager tankene - snakke med noe en har tillit til og kanskje rett og slett sette tankene ut i aktiv handling - finne en annen jobb, slutte skolen, avklare forholdet til kjæresten - så kan en prøve å røyke igjen hvis en har lyst.

Det som er farlig er å bruke hasj eller hva en liker som en erstatning for livet, det skal bare være et stimuli til å nå det du ønsker, ikke et mål i seg selv.

Veldig enig igrunn stort sett. Og summarium tror jeg at det kan anbefales å være godt voksen før man nyter cannabis. Dette fordi somregel når man er blitt voksen er man stødigere på beina, vet hva man gjør, hva man vil hvor man går osv. Når man er ung driver man å vingler hit og dit og frem og tilbake, og er lettere mottakelig for evt. latente psykiske sykdommer, eller framdrift av dem fordi man ikke klarer å finne sin egen gate her i livet. Cannabis kan forsterke dette via alle tanker som allerede svirrer rundt og blir ytterligere forsterket.

Dette kan selvsagt gjelde voksne også. Vær bevisst sin tilværelse, at ting er stabilt (hjem, økonomi, jobb, skole) - så nyt livet:-) Livet starter ikke føre man er 50 sier 50 åringene. det kan jeg være dugandes til å tro.

hadde igrunn vært kjekt å begynne livet før, og det er som du sier Kuriosa, ta hånd om eventuelle "problemer" i livet først. også evt komme tilbake til en joint på et senere tidspunkt (være seg 1 dag eller 5 år senere.) :smokey:

Share this post

Link to post

Marijuana HELPS with brain trauma and liver failure!

Contact: Professor Raphael Mechoulam


European College of Neuropsychopharmacology

The authors concluded that the endocannabinoid system may play an important role in the pathogenesis of hepatic encephalopathy. Modulation of this system either by exogenous agonists specific for the CB2 receptors or possibly also by antagonists to the CB1 receptors may have therapeutic potential. The endocannabinoid system generally is involved in the protective reaction of the mammalian body to a long list of neurological diseases such as multiple sclerosis, Alzheimer's and Parkinson's disease. Thus, there is hope for novel therapeutic opportunities.

Read the whole thing here:


Share this post

Link to post

27. sep 2007

Cannabis Eases Post Traumatic Stress

By Tod Mikuriya, MD

Originally published in O'Shaughnessy's, Spring 2006

William Woodward, MD, of the American Medical Association, testifying before Congress in 1937 against the Prohibition of cannabis, paraphrased a French author (F. Pascal, 1934) to the effect that "Indian hemp has remarkable properties in revealing the subconscious." A Congressman asked, "Are there any substitutes for that latter psychological use?" Woodward replied, "I know of none. That use, by the way, was recognized by John Stuart Mill in his work on psychology, where he referred to the ability of Cannabis or Indian hemp to revive old memories —and psychoanalysis depends on revivivification of hidden memories."

For including that reference to Mill (1867) in the list I have been compiling of conditions amenable to treatment by cannabis, I was ridiculed by Drug Czar Barry McCaffrey in 1996. I stand by its inclusion, of course, and in the 10 years since California physicians have been approving cannabis use by patients, I have found myself appreciating and confirming Mill's insight with every report that cannabis has eased symptoms of post-traumatic stress disorder.

PTSD As a Dissociative Disorder

PTSD—a chronic condition involving horrific memories that cannot be erased—is a dissociative identity disorder. The victim's psyche is fragmented in response to contradictory inputs that cannot be resolved.

Dissociative identity disorders are expressed in bizarre or inappropriate behaviors with intense sadness, fear, and anger. Repression or "forgetting" of the experiences may develop as a coping mechanism.

When traumatic or abusive experiences cannot be integrated into normal consciousness —as in the case of the Jekyl-Hyde behaviors of abusive parents or caregivers— creation of separate personalities or identities may occur.

For example, the woman who was molested by a family member may have both superfically-compliant and repressed-raging identities. The persona that's presented to the world can be swept away when a stimulus calls forth the overwhelming rage.

Such fragmenting of the individual personality causes tremendous stress. The psyche is incomplete because of repression and denial. The person tries to appear normal and logical but in fact is in turmoil, angry and depressed. The inability to deal directly with emotional issues results in ongoing splitting and compartmentalization of the personality —and in extreme cases, multiple personalities, hysterical fugue (a separate state of consciousness that the individual may not recall), blindness, paralysis, and other functional disruptions.

In 1994 the term "Multiple Personality Disorder" was replaced with the more widely applicable "Dissociative Identity Disorder." As an article (by Foote et al) and editorial (Spiegel) in the April 2006 American Journal of Psychiatry attest, it is only relatively recently that PTSD has been characterized as a dissociative disorder.

Easement by Cannabis

Approximately eight percent of the >9,000 Californians whose cannabis use I have monitored presented with PTSD (309.81) as a primary diagnosis. Many of them are Vietnam veterans whose chronic depression, insomnia, and accompanying irritability cannot be relieved by conventional psychotherapeutics and is worsened by alcohol. For many of these veterans, chronic pain from old physical injury compounds problems with narcotic dependence and side effects of opioids.

Survivors of childhood abuse and other traumatic experiences form a second group manifesting the same symptoms —loss of control and recurrent episodes of anxiety, depression, panic attacks and mood swings, chronic sleep deficit and nightmares.

The brief case reports in the box at the right of this page, unique though the subjects may be, typify two different forms that PTSD takes, both of which are eased by cannabis. The recurrent nightmares from the vet's traumatic episode took on a life of their own, causing nocturnal turmoil and dread. The repressed memories of the sexually abused and beaten woman were symptoms of a fragmented, dissociative response to the disorder.

Easement by cannabis helped both —the vet by toning down his reaction to the nightmares and restoration of his sleep, the woman by modulating her emotional reactivity and permitting her to process and integrate the experience and give up the fragmented, dissociative defense mechanisms, which in due course she no longer needed.

Repression and suppression are defense mechanisms that break down when the victim is fatigued and/or hurting and subjected to triggering stimuli. With cannabis, vegetative functions necessary for recovery, growth and repair are normalized.

Cannabis relieves pain, enables sleep, normalizes gastrointestinal function and restores peristalsis. Fortified by improved digestion and adequate rest, the patient can resist being overwhelmed by triggering stimuli. There is no other psychotherapeutic drug with these synergistic and complementary effects.

Practical Treatment Goals

In treating PTSD, psychotherapy should focus on improving how the patient deals with resurgent symptoms rather than revisitation of the events. Decreasing vulnerability to symptoms and restoring control to the individual take priority over insight as treatment goals. Revisiting the traumatic events without closure and support is not useful but prolongs and exacerbates pain and fear of loss of control. To repeat: cathartic revisiting of the traumatic experience(s) without support and closure is anti-therapeutic and can exacerbate symptoms.

Physical pain, fatigue, and sleep deficit are symptoms that can be ameliorated. Restorative exercise and diet are requisite components of treatment of PTSD and depression. Cannabis does not leave the patient too immobile to exercise, as do some analgesics, sedatives biodi-azapenes, etc. Regular aerobic exercise (where injury does not interfere) relieves tension and restores control through kinesthetic involvement. Exercise also internalizes the locus of control and diminishes drug-seeking to manage emotional response.

The importance of sound sleep

PTSD often involves irritability and inability to concentrate, which is aggravated by sleep deficit. Cannabis use enhances the quality of sleep through modulation of emotional reactivity. It eases the triggered flashbacks and accompanying emotional reactions, including nightmares.

The importance of restoring circadian rhythm of sleep cannot be overestimated in the management of PTSD. Avoidance of alcohol is important in large part because of the adverse effects on sleep. The short-lived relaxation and relief provided by alcohol are replaced by withdrawal symptoms at night, causing anxiety and the worsening of musculoskeletal pain.

Evening oral cannabis may be a useful substitute for alcohol. With proper dosage, the quality and length of sleep can be improved without morning dullness or hangover. For naïve patients, use of oral cannabis should be gradually titrated upward in a supportive setting; this is the key to avoiding unwanted mental side effects.

I recommend the protocol J. Russell Reynolds M.D., commended to Queen Victoria: "The dose should be given in minimum quantity, repeated in not less than four to six hours, and gradually increased by one drop every third or fourth day, until either relief is obtained, or the drug is proved, in such case to be useless. With these precautions I have never met with any toxic effects, and have rarely failed to find, after a comparatively short time, either the value or the uselessness of the drug."

The advantage of oral over inhaled cannabis for sleep is duration of effect; a disadvantage is the time of onset (45-60 minutes). When there is severe recurrent insomnia with frequent awakening it is possible to medicate with inhaled cannabis and return to sleep. An unfortunate result of cannabis prohibition is that researchers and plant breeders have not been able to develop strains in which sedative components of the plant predominate.

Modulation, Not Extinction

Although it is now widely accepted that cannabinoids help extinguish painful memories, my clinical experience suggests that "extinguish" is a misnomer.

Cannabis modulates emotional reactivity, enabling people to integrate painful memories —to look at them and begin to deal with them, instead of suppressing them until a stimulus calls them forth with overwhelming force.

The modulation of emotional response relieves the flooding of negative affect. The skeletal and smooth muscle relaxation decreases the release of corticosteroids and escalating "fight-or-flight" agitation. The modulation of mood prevents or significantly decreases the symptoms of anxiety attacks, mood swings, and insomnia.

While decreasing the intensity of affectual response, cannabis increases introspection as evidenced by the slowing of the EEG after initial stimulation. Unique anti-depressive effects are experienced immediately with an alteration in cognition. Obsessive and pressured thinking give way to introspective free associations (given relaxed circumstances). Emotional reactivity is calmed, worries become less pressing.

Used on a continuing basis, cannabis can hold depressive symptoms at bay. Agitated depression appears to respond to the anxiolytic component of the drug. Social withdrawal and emotional shutting down are reversed.

The short-term memory loss induced by cannabis that may be undesirable in other contexts is therapeutic in controlling obsessive ideation, amplified anxiety and fear of loss of control ignited by the triggering stimuli.

Easement Effects of Cannabis

In treating PTSD, cannabis provides control and amelioration of chronic stressors without adverse side effects. Mainstream medicine treats PTSD symptoms such as hyperalertness, insomnia, and nightmares with an array of SSRI and tricyclic anti-depressants, sedatives, analgesics, muscle relaxants, etc., all of which provide inadequate relief and have side effects that soon become problematic. Sedatives, both prescribed and over-the-counter, when used chronically, commonly cause hangovers, dullness, sedation, constipation, weight gain, and depression. See chart at right.

Cannabis is a unique psychotropic immunomodulator which can best be categorized as an "easement." Modulating the overwhelming flood of negative affect in PTSD is analogous to the release of specific tension, a process of "unclenching" or release. As when a physical spasm is relieved, there is a perception of "wholeness" or integration of the afflicted system with the self. For some, this perceptual perspective is changed in other ways such as distancing (separating the reaction from the stimulus, which can involve either lessening the reaction, as with modulation, or repressing/suppressing the memory; walling it off; forgetting).

The modulation of emotional response relieves the flooding of negative affect. The skeletal and smooth muscle relaxation decreases the sympathetic nervous reactivity and kindling component of agitation. Fight/flight responses and anger symptoms are significantly ameliorated. The fear of loss of control diminishes as episodes of agitation and feeling overwhelmed are lessened. Experiences of control then come to prevail. Thinking is freed from attachment to the past and permitted to fix on the present and future. Instead of being transfixed by nightmares, the sufferer is freed to realize dreams.

Based on both safety and efficacy, cannabis should be considered first in the treatment of post-traumatic stress disorder. As part of a restorative program with exercise, diet, and psychotherapy, it should be substituted for "mainstream" anti-depressants, sedatives, muscle relaxants, tricyclics, etc.

Case Report:

A 52-year-old retired executive secretary brought her 20-year-old daughter along to her follow-up interview two years after starting cannabis therapy. During her initial visit she had not disclosed fully the causality of her chronic depression with symptoms of PTSD (nightmares, chronic insomnia, dissociative episodes, rage).

She was experiencing loss of emotional control with crisis psychiatric interventions. Hypervigilance characterized her presentation; she described herself as being "all clenched up."

On follow-up she reported being able to recover and process repressed memories of sexual abuse from age five to 15 by her father (a preacher) and having been beaten by her enraged mother. She reported the diminution and cessation of dissociative reactions to the painful memories. This permitted her to process and resolve —or come to an accord with— these unthinkable memories. Her continuing psychotherapy focused on these issues. She no longer experienced episodes of loss of control. She was able to relax her hypervigilance. Her self-esteem was significantly improved and she seemed happy and optimistic. Her daughter confirmed that her mother was less irritable and more emotionally available since starting cannabis therapy. Both described improvement in their relationship.

Case Report:

A 55-year-old disabled male veteran had been a naval air crewman on patrol during the Vietnam war. A P2V turbo-prop engine failed to reverse properly on landing. A propeller broke loose, pierced the fuselage, and instantly killed his crew mate who was two feet away. He brought a large binder of documentation of the incident.

His PTSD was expressed primarily through a haunting, recurrent flashback nightmares that replayed the traumatic event. Attendant were the feelings of being emotionally overwhelmed. Sleep deficit was a salient aggravating factor for increasing vulnerability. Cannabis restored sleep and controlled nightmares. Depression and irritability had been eased.


Share this post

Link to post

Toxicologist Says Treatment for PTSD Should Include Cannabis

Dr. Philip Leveque Salem-News.com

Phillip Leveque, a former WWII combat infantryman, physician and toxicologist, discusses the merits of marijuana use for those who suffer from PTSD.

(MOLLALA, Ore.) - For those who do not know it, the humans and all animals so far tested produce two marijuana like substances, Anandamide and 2- Arachidonal glycerol (2AG), which produce exactly the same medical functions as marijuana.

Secondly marijuana/cannabis has been used in human medicine for about 4,000 years and have never killed anybody, which cannot be said for almost any other medicine.

Thirdly, between 1850 and 1900 cannabis medicine was the most prescribed and most used medicine for about 100 different diseases in the U.S.

Fourthly, in 1988 after hearing 15 days of testimony, pro and con, DEA Administrative Judge Francis L. Young made the following ruling, "Marijuana in its natural form is one of the safest therapeutically active substances known to man. Marijuana is far safer than many foods we commonly consume." Three DEA Administrators, all non-physicians, refused to comply and have deprived millions of desperately ill patients' effective relief.

Authors Note: Many newspapers and magazines are currently publishing articles about PTSD – what is it and what to do about it. Most reporters AND psychiatrists don't have a clue. One heavy artillery or mortar barrage would give them some insight.

In World War I, it was called "Shell Shock". As a frontline Combat Infantryman, pointman, scout and forward observer, I know what an artillery or mortar barrage is like – it scares the bejesus out of the soldier. In a long barrage, I can see the soldier going psychotic – frozen in space and time and not being able to speak or move, even if some battalion officer visiting the front would order him to do so. It happened a lot.

During World War II, if the soldier was lucky (I'm joking) he would be sent back to an aid station and be given a triple dose of a barbiturate sleeping pill. These were called "blue 88s". They would knock-out the soldier for at least 24 hours. Then he was often sent back to the front. On the off chance it was an officer, he would be sent way back to a rest area, often with as much booze as he wanted for as long as he wanted.

Army psychiatrists have had a field day with this. They first called it "homesickness" (what a crock). They also called it "war neurosis". That doesn't cover it. Everybody in a war zone has neurosis. It's how we cope. Battle is super stressful. A recent example is the serial killer at Virginia Tech who killed 32 students.

The whole student body and faculty had a neurosis. Many will suffer from PTSD.

For a soldier who may be almost constantly under fire with the knowledge that a whole bunch of enemy are trying to kill him and he is so tired and stressed out, does anyone, including psychiatrists, believe the soldier can carry on indefinitely?

Battle fatigue, terror fatigue, combat stress or PTSD seems to slightly cover the situation.

One of the symptoms is the belief that one cannot survive. This is NOT fear or paranoia. With horrible death and destruction all around, how can a soldier NOT know he won't survive? But still, he carries on.

During World War II, in North Africa, the "nervous breakdown" ratio (another name for the same) was 15 to 20% of living casualties. Some other casualties went berserk and charged a machine gun or ran into a minefield. At the Battle of the Bulge, they shot themselves in the foot or let their feet freeze. No toes on a foot was better than a shot in the head.

The Vietnam soldier discovered an effective treatment for PTSD. They discovered it while in Vietnam. It was high-grade Marijuana and sometimes opium or a combination of both.

It isn't even known how high a percentage of frontline "grunts", as they were called, used the above, but it was a lot. They also had access to all the beer or booze they could get their hands on.

This was certainly no different than the "blue 88s" of WWII, and better in the long run.

The Vietnam Administration Clinics have tried every anti-psychotic and anti-depressant in the book as well as highly potent pain killers like Oxycontin and M.S. contin (morphine) with minimal success for PTSD. They did end up with thousands of drug addicts and alcoholics.

I had about 500 Vietnam vet patients. Many had PTSD which was not acceptable for an Oregon Medical Marijuana permit. Most did have some physical injury for which I could give them a permit.

Will vets please write in their experiences?

Email your story to Dr. Leveque at newsroom@salem-news.com.

Note: This is modified from the article: "Battle Fatigue: What's wrong with these sissies?" from the author's book "General Patton's Dogface Soldier" by Phil Leveque.


Phillip Leveque is a physician, toxicologist and WWII Combat Infantryman.


Share this post

Link to post

Psykiske problemer er ikke nødvendigvis 100% rusrelatert. Altså, alle lidelser mentalt er via dine egne paranoide \ angst veier. Du må snakke med mennesker ofte, få følesene dine ut, ikke gå rundt å lag teorier om deg selv.

Ikke se på deg selv som gal\depprimert, prøv heller å gjør noe med ting.

Hvis ikke blir du bare usikker på deg selv og da kan du få angst

Share this post

Link to post

For meg var det i grunn omvendt. Før jeg begynte å røyke slet jeg med depresjoner, angst o.l. På tross av alles advarsler begynte jeg når alt var på sitt verste, og siden det har jeg enda ikke hatt en eneste periode med verken angst eller depresjon. :redeyes: Kjenner heller ikke noe hvis det går lang tid mellom hver gang. Ordnet faktisk opp i livet mitt! Finfin medisin :)

Share this post

Link to post

Psykologen , psykiateren og legen der jeg gikk til samtaler , overkjørte meg helt på 3 år.

Jeg fikk stilt en totalt feil diagnose , og de prakket på meg anti psykose medisiner i fleng.

Det hjalp meg ikke 1 meter lenger , å jeg kom til den beslutning å bare kutte av hele apparatet

i 4 år gikk jeg å trodde jeg var alvorlig syk i hodet , før en utredning sommeren 2006 konkluderte med at jeg var frisk

Så jeg har ikke tillit til noe som har med psykologer, psykiatere eller leger lenger.

Får takke seg til weeden heller :rolleyes: men det er viktig og lystre kroppen å ikke gå i tåke 24/7 365 dager i året. Ved og redusere inntaket kan man også redusere farene ved evt psykiske problemer osv

Share this post

Link to post

Etter langtidsrøyking, daglig, har man lettere for å utvikle daglige opp og nedturer. Jeg trodde jeg var manisk depressiv, men har i ettertid funnet ut av at THC gir mer sporadiske humørsvingninger. Jeg utviklet også sosial angst, og ville helst ikke møte andre enn min dealer. Jeg ungikk klassefester etc. Noen med samme erfaring?

Share this post

Link to post

Det Bark sier her kan jeg godt kjenne meg igjen i. Etter perioder med mye røyking så kan jeg ofte føle meg litt nedfor tidlig og utover den neste dagen, men så bli helt fin senere på dagen. I mitt tilfelle så tror jeg at det kan ha noe med at man blir i så stor grad stimulert når man røyker mye at dagen etter så føler man seg rett og slett litt understimulert.

Dog har jeg aldri fått sosial angst eller vært nervøs for å prate med andre mennesker. I mitt syn så tror jeg at man kan få mye igjen for å komme seg ut med andre mennesker og det å tenke positivt. Du kan jo prøve å stoppe negative tankerekker for så å bytte de ut med mer positive tankerekker?

Share this post

Link to post

Kjenner og mye igjen idet Bark skriver om speiselt sosial angst og troen på at man er manisk depressiv.Men har tatt en psykologisk test hos enn profesor på adhd og fått fram en psykolisk profil som kun beskriver betydlig angst og en depresiv tankengang.

Share this post

Link to post

Hei alle sammen!

Jeg regner med at det kommer en del utenifra som vil vite mer om psykiske lidelser og cannabisbruk, så jeg vil med dette vidreformidle litt info.

Min erfaring: Ikke gå til legen med mentale problemer / psykiske lidelser! Pga mye flytting har jeg vært i kontakt med ca 14-15 leger rundtomkring her i landet og har jeg sagt ett ord om nedstemthet, nervøsitet e.l. så er det fram med reseptblokka og mange fine ord om hvor stor nytte jeg kunne hatt av forskjellige medikamenter, men de har aldri sagt noe om bivirkningene! Jeg har opplevd å få flere forskjellige diagnoser bare fordi jeg har spurt legen om råd (deprimert, manisk depressiv, bipolar). Dealerne på gata er faen meg mer ærlige enn legene for de prøver ikke å prakke på deg en diagnose på toppen! De diagnosene man får gjør jo bare vondt værre.

Alternative tiltak: meditasjon, tur i skogen, vaske huset - gjør noe positivt! Å ligge på sofaen hjelper ingenting om du ikke har virus i kroppen.

Alternativ medisin:

Cannabis med en god andel CBD (ny forskning fra UKCIA). CBD har anti-psykotiske egenskaper. Det mye som tyder på at det er strains hvor THC nivået er "unormalt" høyt som forårsaker litt for heftige tripper og at det blir for mye for noen. Strains med meget høy andel THC har også veldig lite av typen CBD.

Riktig anbefalt form for medisinsk bruk er etter min oppfatning små doser med cannabisolje som ikke gir nevneverdig rusfølelse. Dette gjelder vel helst de som ikke ønsker å ruse seg eller for de som sliter psykisk. Det er oralt inntak av cannabisolje som fungerer best som medisin generelt. http://www.phoenixtears.ca/

Dog vil røyking av rett type strain hjelpe mot bl.a. søvnløshet, psykiske lidelser og dårlig matlyst. Inntak av rett type og mengde cannabis fungerer også som en kilde til glede og følelse av velvære.

Ifølge forskning på rotter (vist i dokumentaren BBC Horizon - cannabis the evil weed) så er det ting som tyder på at man kan få varige skader om man begynner å ruse seg på cannabis i en alder hvor hjernen ikke er fullt utviklet. Vi vet fra før at alkohol også kan gi permanente skader om det drikkes for mye i ung alder. Så jeg vil anbefale alle nysgjerrige unge mennesker om å avstå fra å ruse seg på noe som helst og vente til man blir voksen!

Ikke kjøp på gata - du veit aldri hva du får - dyrk sjæl, men gjør deg kjent med risikoen før du begynner. Dette forumet er glimrende som informasjonskilde. Alternativt kan man forsøke å høre med legen, men så langt har ikke jeg kommet noen vei med det.

Og ikke bare ta mitt ord for det når jeg sier at du ikke skal høre på legen...

Psykologene innrømmer (!) at de aldri har kurert noen og psykiske lidelser blir dikta opp på løpende bånd:

"There's only one remedy for crime -- get rid of the psychs! They are causing it!"

-- L. Ron Hubbard, HCOB of 6 May 1982 "The Cause of Crime"

Edit: Måtte legge til litt.

Edited by haarek

Share this post

Link to post

Jeg var en av de som trodde dette var bare pisspreik før jeg plutselig fikk en smak av det selv. Kan selvfølgelig ikke med sikkerhet si at "problemene" mine er en direkte konsekvens av cannabisbruk, men jeg har mine mistanker.

Jeg røyka for første gang når jeg var 13, og har røyka litt av og på frem til nå som jeg er 21 (veldig lite i forhold til mange andre, har f.eks røyka 3 uker i strekk, noen få trekk på kvelden og kutta i en mnd eller lengre)

I jula begynte jeg å få symptomer på panikkangst når jeg var stein, har aldri, ALDRI vært nedfor, deprimert eller noe tidligere.

Jeg takler ikke å røyke lengre, får totalt noia av det, jeg får også "angst for angsten" og tror jeg får slag og hjerteinfarkt. Hehe. Høres jo helt sykt ut.

Men, må jo også nevnes at jeg har hatt det tungt i år, er mamma, studerer og har en mann som reiser mye i jobben og bor langt i fra familien min. Så det har kansje bare blitt litt mye for meg og at hasjen forsterker ting som allerede ligger og murrer.

Syns jo det er trist også, for nå kan jeg ikke lengre ta meg en tjall og kose meg når jeg har barnefri.

Share this post

Link to post

Kan cannabis føre til utvikling av psykiske problemer? Jeg vil si ja. Studiene er ganske klare at det er en viss kobling til det. Men før dere starter flammene så er det studiene (alle av dem) sier at det er snakk om personer fra 13 til 18 år som er den mest utsatte for å utvikle skader som følge av moderat til stort forbruk av cannabis. Med en gang det var personer over 20 år i studien forsvant disse koblingene nesten totalt. Dette bare forsterker poenget om at forbudet skader folk siden det ikke er noen kontrollorganer involvert i salg til mindreårige, er jo fritt frem for alt og alle å kjøpe/selge.

Min hovedregel er at rusbruk blant mindreårige ikke er positivt uansett rusmiddel og man ser at farene ved et rusmiddel alltid er myyyye større når det er snakk om mindreårige.

I tillegg så er det interessant å se på dosene studiene opererer med når de skal forske emnet, det er jo helt avsindige mengder det er snakk om i mange tilfeller. Med andre ord så er det snakk om ekstremt overforbruk/misbruk og som vi alle vet så bidrar ikke forbud til misbruksbegrensing, tvert imot så gir forbudet økt grobunn for misbruk.

Alt med måte, sa en gang en vis vis mann. :)

Share this post

Link to post

Hei alle som er interessert :smokey:

Jeg vil fortelle om hvordan mitt forhold til rus- spesielt hasj, har vært til nå. Jeg begynte å ruse meg på alkohol da jeg var tretten, og prøvde hasj for første gang da jeg var femten. I starten syntes jeg ikke noe spesielt om hasjen, siden jeg røkte det tre-fire ganger før jeg fikk noen virkning. På den tiden drakk jeg meg sanseløs hver helg, fredag og lørdag. Det var først da jeg var atten at jeg ble "forelsket" i hasj-rusen og begynte å røyke fast. Alkoholforbruket ble da kraftig redusert.

Jeg var utrolig betatt av hasjens virkning i begynnelsen og følte at dette var absolutt noe for meg. Det var litt vanskelig å få tak hasj i begynnelsen, men etterhvert som jeg i større grad ble en del av miljøet, ble det lettere å få tak i. Det var spennende å røyke hasj og jeg følte et nært fellesskap med de jeg røkte med. Forbruket varierte med tilgangen men jeg røykte så å si hver dag. Jeg hadde lengre pauser innimellom når jeg følte jeg måtte klarne opp hodet.

Jeg klarte fint og jobbe og å studere samtidig som jeg røkte. Skoleåret 06/07 bodde jeg hjemmefra for å studere og røykinga ble redusert til korte perioder i stedet for hver dag. Akkurat da skoleåret var over ble jeg ulykkelig forelsket. Det var da ca. en mnd siden jeg hadde røkt hasj sist. Jeg la fra meg planene om å reise hjem igjen å begynne å jobbe fordi jeg så for meg en framtid med denne jenta. Hun besvarte ikke forelskelsen, og det resulterte i at jeg ble sittende på hybelen å tenke på hva det var som var galt med meg. Nattesøvnen ble redusert og jeg fikk tilslutt alvorlige vrangforestillinger. Vrangforestillingene var av en slik art at jeg dro på legevakta for å få hjelp mot det jeg selv innbilte meg var problemet. Der brast jeg sammen i gråt, og de sendte meg hjem igjen med noen Sobril og zopiklon tabeletter. Jeg fikk også beskjed om å komme tilbake dagen etter hvis jeg ble verre. Jeg gikk hjem og tok en tabelett av hver sort, og ble sittende å se rundt i rommet imens jeg ventet på virkningen. Blikket falt på en plakat som raskt ble like livlig som en tv-skjerm. Menneskene på plakaten ble til demoner som gliste onskapsfullt til meg. Jeg innså at det bare var innbilning å la meg for å sove siden jeg begynte å bli ganske sløv av tabelettene. Rett før jeg sovnet kjentes det ut som om noen la seg tett inntil meg og sa navnet mitt med en uvirkelig metall-aktig stemme.

Jeg våknet da virkningen av tabelettene gikk ut og kjente meg ikke bedre, så jeg dro tilbake til legevakten. Jeg ble da sendt videre til psykiatrisk instutisjon samme dag. Her ble jeg i en måneds tid, til jeg innså at virkeligheten ikke var slik som jeg trodde, og at jeg feks. trygt kunne ta kontakt med familien min igjen. Jeg fikk diagnosen "Rusutløst psykose- i hovedsak vrangforestillinger, som skyldes bruk av cannabis" og begynte på anti-psykotisk medisin (Zyprexa). Jeg fikk altså denne diagnosen til tross for at det var gått en mnd siden jeg hadde røkt hasj da jeg ble psykotisk.

Jeg ble også utstyrt med antidepressiva (Cipralex) ved utskrivelse. Jeg har en sterk mistanke til at det var pga denne tabeletten jeg i oppstartsfasen kuttet meg selv opp, gned salt i sårene og brant meg selv med lighter. Ved utskrivelse var jeg også fast bestemt på å slutte å røyke hasj. Jeg bodde et par mnd på hybelen til husverten sa opp leiekontrakten og jeg flyttet til hjemplassen. Da fant jeg tilbake til hasjen igjen. Det gikk greit å røyke hasj bortsett fra et par panikkanfall. Cipralex sluttet jeg med etter et halvt års tid, jeg gadd heller ikke å ha noen kontakt med helsevesenet- ikke at jeg fikk noe tilbud om det heller. Jeg prøvde også fleinsopp for første gang pluss salvia noen ganger. Grunnen til at jeg ikke ville ha kontakt med helsevesenet var fordi jeg orket ikke å høre mer preik om hasj fra dem. Jeg hadde ikke fast arbeid, men arbeidet nå og da.

Alt gikk forholdsvis bra helt til sist nyttårsaften, da jeg bestemte meg for å kutte ut den anti-psykotiske medisinen samtidig som jeg røykte hasj hver dag. På en periode på tre måneder gled jeg inn i en ny psykose. Jeg innså det ikke selv, og så bare på forandringene som skjedde som at jeg var i ferd med å bli et bedre menneske. Det føltes som om jeg var konstant ruset på amf og jeg trodde jeg hadde en sjette sans. Etter et besøk hos foreldrene mine overtalte min far meg om å ringe lege, siden jeg ikke var meg selv. Jeg ringte lege og forlangte å få sovemedisin. Legen fikk meg inn til samtale og spurte meg om det ikke var en god ide' om jeg la meg selv inn igjen. Jeg forsto at enten la jeg meg selv inn frivillig, eller så ville det skje med tvang. Så da bar det inn på instutisjon igjen, men denne gangen var jeg lite villig til å høre på hva personalet sa. Jeg følte meg ekstremt ovenpå og var utrolig arrogant og nesten fiendtlig mot folkene som var der for å hjelpe. Jeg mente at det de sa om hasj bare var skremselspropaganda og uvitenhet. Siden jeg var der på frivillig basis skrev jeg meg selv ut etter fire dager. De var da tenkt å tvangsinnlegge meg, men jeg overtalte dem til å la meg dra. Jeg fikk samme diagnose som første gang. I ettertid innser jeg at jeg var der for kort tid, men det gikk bra. En lege på hjemplassen min overtalte meg til å begynne på anti-psykotisk medisin igjen og sakte men sikkert ble vrangforestillingene borte. Disse vrangforestillingene besto blandt annet av at jeg trodde min egentlige far var en kjent rockestjerne ved navn David Coverdale og en kveld trodde jeg at kjæresten min egentlig var min halvsøster. Jeg trodde også at noen fulgte med meg gjennom speilet og masse annet piss.

I dag er det over fem måneder siden jeg røykte, men jeg kan ikke akkurat si at livet har blitt så mye bedre. Jeg går fortsatt på anti-psykotisk og tar antidepressiv medisin (Effexor) som gjør meg totalt passiv og tiltaksløs, jeg sover ca 16 timer i døgnet og forholdet til kjæresten er i ferd med å rakne. Vet ikke om jeg kommer til å begynne å røyke hasj igjen- har suget hver dag.

Dette innlegget ble kanskje vel personlig, men jeg har uansett valgt å være åpen om mine psykiske problemer i stedet for å skamme meg. Tenkte at det kunne være interessant å få innspill av noen som har røkt hasj så og si hver dag i seks år og i tilegg vært psykotisk et par ganger. Jeg vet ikke hva jeg skal tro som har skylda til mine problemer annet enn meg selv. Vet bare at jeg har misbrukt hasjen i stor grad. Alt med måte!

Take care! :rolleyes:

Share this post

Link to post

Sterk historie kamerat! Jeg leste og kan ikke noe for det men jeg bet meg merke i at du begynte å drikke alkohol i 13års alderen, og som du sier, hver helg og både fredag og lørdag.

Bare så det er sagt, jeg setter pris på åpenhet når det gjelder psykiske problemer.

Et spørsmål ringer i mine ører. Hvorfor begynte du å drikke så tidlig? Og hva var det som fikk deg til å vanke i et så dårlig miljø? Har det skjedd noe i barndommen din? Eller har du alltid vært preget av nerver?

Når det gjelder hasj og psykose, så er det vel alment akseptert blant brukere av canna at det kan utløse psykoser, men det har blitt antydet også at denne psykosen ligger latent i vedkommende, og ville antageligvis , på et punkt, kommet til overflaten uansett.

Når det er sagt så tror jeg at rus , uansett form, er skadelig for barn. Og som du selv sier, overforbruk er et onde. Jeg mener at ingen bør bruke hasj eller alkohol før de er minst 18, helst eldre og.

Share this post

Link to post

Leste theflyingdemons historie med interesse!

Jeg har også hatt vrangforestillinger enkelte perioder i livet, dog mye mindre alvorlig enn de du beskriver. For min del var det aldri snakk om innleggelse, eller å bruke legemidler for å holde meg "oppe", men det som er interessant er å tenke over hvorfor disse vrangforestillingene oppstod.

Vrangforestillingene mine oppstod i perioder der jeg faktisk ikke røyka noe særlig canna i det hele tatt (1 gang i mnd kanskje, eller to). Min personlige teori er at mennesker med veldig livlig fantasi kan fort leve seg inn i en del type vrangforestillinger, og som kjent øker canna kreativiteten (filmer blir mer spennende osv, med andre ord, vi lever oss mer inn under en rus), og dette mønsteret kan bidra til at man lettere oppnår en psykotisk tilstand i mer, eller mindre, alvorlig grad.

Tror psykotiske mennesker gjerne blir for oppslukt av sin høyre hjernehalvdel, og at logikken på en måte glemmes bort litt, selv om man fortsatt har den intakt. For min del styrker cannabruk tankeganger som forbindes med den høyre hjernehalvdelen - kreativitet, åndelighet osv, og som bruce lee sa, man kan ikke ha for mye dominans fra hverken den høyre eller venstre hjernehalvdelen. Da mister man enten bakkekontakten, eller at man blir for mekanisk, og for lite menneskelig. Man må forene de to i en perfekt balanse :)

Med andre ord tror mye av grunnen til at cannabis kan utløse psykoser er at det øker innlevelsesevnen til et individ som gjerne utover sin rus-bruk har mange tanker som skal fordøyes, og gjerne problemer som har oppstått tidligere i livet i tillegg.

Den beste medisinen mot en slik mental tilstand er å fokusere på sin venstre hjernehalvdel, og i tillegg kanalisere sin kreativitet og innlevelse i positive former.

Det er ikke uten grunn at mange av verdenes beste kunstnere har hatt alvorlige sinnslidelser. Kanskje du er et geni just waiting to blossom? :)

Share this post

Link to post

Skaff deg jobb! < Enkelt og greit.

Ingen føler seg god i hue etter å ha gått i lang tid uten jobb. Du sover og ruser deg på piller? genialt..

Finn deg hvem som helst jobb som innebærer noe sosialt, f.eks servitør, lagerjobb, butikkansatt osv.

Skaffer du deg ikke jobb, kommer du heller ikke ut av den ondesirkelen du er i nå.

Ikke gjem deg.

Share this post

Link to post

Hei Jamandala!

Jeg er helt enig i at rus ikke er noe for barn. Jeg begynte å drikke tidlig fordi jeg var vel i et "dårlig" miljø fra starten av. Vi var en gjeng som syntes det var tøft å drikke til man ikke klarte å stå. Så å si alle vi som hang sammen i den tida bruker dop mer eller mindre. Noen tar seg en tjall nå og da, noen skyter pepper for å ha det gøy.

Jeg hadde en helt fin oppvekst, men var ekspert på å skjule ting for- og å spille det uskyldige englebarnet til foreldrene mine. Begynte vel å få problemer med angst og dårlig selvbilde i puberteten. Kanskje ble rusen en form for selvmedisinering, jeg er ikke sikker. Jeg har vel alltids hatt en god fantasi og fundert mye på saker å ting. Kanskje var det det ukjente og udefinerbare med rus som gjorde at jeg ble tiltrukket av det.

Mange misbrukere har nok tenkt tanken: "Hvordan hadde jeg vært som person hvis jeg aldri hadde ruset meg?" Slik går det selfølgelig ikke an å tenke, men som en gammel freaker sa til meg da jeg netopp var begynt å røyke fast: "Vær klar over at personligheten din vil forandre seg av hasjen". Jeg bare fnøs av det han sa, og sa noe som at det ikke ville skje meg, noe jeg kan bekrefte at den gjorde. Jeg ble mye mer alvorlig og innesluttet feks. Jeg tror dette kommer av den ubegrunnede paranoiaen noen opplever av mye hasjrøyking.

Jeg synes det er fint å se at noen som ikke er anti-cannabis er åpen for muligheten at noen disponerte individer kan utvikle en psykose (jeg er ikke anti selv). Jeg synes det er ganske ignorant at noen nekter å være åpen for denne muligheten og blir irritert fordi noen ikke passer inn i deres bilde av verden.

Til sheebas: Har jeg skrevet noen plass at jeg per i dag ruser meg på piller? Dessuten skriver jeg ikke innlegg for å få råd om hva jeg skal gjøre med livssituasjonen min eller for å få sympati.

Share this post

Link to post

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
Sign in to follow this