Jump to content
Sign in to follow this  
Tobb

Cannabis & psykiske problemer.

Recommended Posts

Jamandala

At hasj kan være skadelig burdte stå på pakka når det blir legalisert. Akkurat som advarsler på tobakk, og som det burdte gjøre på øl bokser.

Jeg understreker igjen din unge alder da du begynte å ruse deg. Husk, hjernen og kroppen for den saks skyld er ikke utviklet ferdig. Det sier seg nesten selv at overdreven bruk av alkohol og hasj osv er skadelig for sinnet. Noen takler å røyke hver dag, noen ikke. Sånn er det bare. Det er mange som ikke tåler hasj i det heletatt og. Uten at jeg skal stille noen diagnose har du tenkt på det?

Share this post


Link to post
FlyingDemon

Jeg har innsett at jeg er nok en av dem som rett og slett ikke tåler hasj. Selv om jeg synes rusen hasjrøyk gir er veldig god, så liker jeg kanskje rusen altfor godt. Det går ikke for min del å ha et godt forhold til røykinga. Enten må jeg kutte ut helt, eller så blir det røyking hver dag.

Jeg kjenner jo selfølgelig mange som har et bra forhold til cannabis. Faktisk så tror jeg de fleste kan røyke hasj uten større problemer, men det er altså noen som ikke tåler det og kan få det vanskelig.

Jeg har enda et lite håp om at jeg kanskje en dag kan ha et godt forhold til cannabis, men egentlig er jeg redd for å røyke igjen i frykt for å miste kontakt med virkeligheten. Det er ikke sånn at jeg kommer til å bli psykotisk av å ta en joint, men som sagt så er det stor sannsynlighet for at jeg kommer til å overdrive bruken. En psykose kommer ofte gradvis over en viss periode, og det er typisk at personen som havner i en psykose ikke er klar over det selv før det er for sent.

Share this post


Link to post
bjartmar
Jeg har innsett at jeg er nok en av dem som rett og slett ikke tåler hasj. Selv om jeg synes rusen hasjrøyk gir er veldig god, så liker jeg kanskje rusen altfor godt. Det går ikke for min del å ha et godt forhold til røykinga. Enten må jeg kutte ut helt, eller så blir det røyking hver dag.

Jeg kjenner jo selfølgelig mange som har et bra forhold til cannabis. Faktisk så tror jeg de fleste kan røyke hasj uten større problemer, men det er altså noen som ikke tåler det og kan få det vanskelig.

Jeg har enda et lite håp om at jeg kanskje en dag kan ha et godt forhold til cannabis, men egentlig er jeg redd for å røyke igjen i frykt for å miste kontakt med virkeligheten. Det er ikke sånn at jeg kommer til å bli psykotisk av å ta en joint, men som sagt så er det stor sannsynlighet for at jeg kommer til å overdrive bruken. En psykose kommer ofte gradvis over en viss periode, og det er typisk at personen som havner i en psykose ikke er klar over det selv før det er for sent.

Det finnes bedre ting å gjøre enn å være ruset. :thumbsupsmileyanim: Slapp helt av. Søk mening i livet. Prøv fallskjermhopping eller surfing eller noe. Det finnes meninger med livet som ikke inkluderer psykoaktive substanser. Mennesker trenger ikke rus for å ha det bra. Klart det er deilig å ruse seg men det er slett ikke nødvendig.

Edited by bjartmar

Share this post


Link to post
waldo

Min kjæreste prøvde cannabis for første gang i sommer. Hun er 23 år gammel og hadde ingen kjente psykiske problemer, ei heller i familien.

Hun gikk umiddelbart inn i en akutt psykose som varte i 2-3 dager. Dødsangst, forfølgelsesvanvidd, vrangforestillinger. Et skikkelig helvete.

4 måneder etter sliter hun fremdeles med vrangforestillinger hvert eneste minutt av dagen. Hun har vrangforestillinger selv om sine nærmeste venner, det er kun familien hun ikke har slike tanker om. Å oppsøke hjelp virker fremdeles langt unna for henne, hun er livredd for å snakke med mennesker hun ikke stoler på. Hennes største frykt er at en psykiater skal "ta kontroll" over tankene hennes. Hun føler seg styrt allerede, og "vil ikke risikere å sette seg selv i en verre situasjon". Men hun ser ut til å bli mer og mer åpen for å oppsøke hjelp. Jeg håper bare det ikke tar for lang tid, da risikerer hun en forverring. Hun skulle vært medisinert fra dag 1.

Jeg har snakket med flere psykiatere om hennes tilstand, og det ser ut som at det er snakk om rusutløst paranoid schizofreni eller muligens en bipolar lidelse. Håper selvfølgelig på sistnevnte, men selv tror jeg det er snakk om schizofreni. Symptomene stemmer litt for godt overens med det jeg har lest av medisinsk litteratur.

Hver dag er et helvete for oss begge.

Share this post


Link to post
Jamandala
Jeg har innsett at jeg er nok en av dem som rett og slett ikke tåler hasj. Selv om jeg synes rusen hasjrøyk gir er veldig god, så liker jeg kanskje rusen altfor godt. Det går ikke for min del å ha et godt forhold til røykinga. Enten må jeg kutte ut helt, eller så blir det røyking hver dag.

Jeg kjenner jo selfølgelig mange som har et bra forhold til cannabis. Faktisk så tror jeg de fleste kan røyke hasj uten større problemer, men det er altså noen som ikke tåler det og kan få det vanskelig.

Jeg har enda et lite håp om at jeg kanskje en dag kan ha et godt forhold til cannabis, men egentlig er jeg redd for å røyke igjen i frykt for å miste kontakt med virkeligheten. Det er ikke sånn at jeg kommer til å bli psykotisk av å ta en joint, men som sagt så er det stor sannsynlighet for at jeg kommer til å overdrive bruken. En psykose kommer ofte gradvis over en viss periode, og det er typisk at personen som havner i en psykose ikke er klar over det selv før det er for sent.

Det står respekt av det at du innser at du ikke tåler det. Det er første steg. Og det er ingen tvil om hva jeg ville rådet deg til. Slutt med hasjen. I allefall noen år. Jeg kutta ut i sju år. Nettopp pga blandings misbruk. Røyka og drakk ganske tett ja. Men kom til et punkt hvor nok var nok. Og da kutta jeg absolutt alt. Det gjorde meg godt, og fikk meg til å innse at alkohol ikke var mi greie. Røyker nå, men føler jeg har rimelig god kontroll. Passer på å ta noen dager fri fra røykinga samt en måned en gang i året.

Share this post


Link to post
Jamandala
Min kjæreste prøvde cannabis for første gang i sommer. Hun er 23 år gammel og hadde ingen kjente psykiske problemer, ei heller i familien.

Hun gikk umiddelbart inn i en akutt psykose som varte i 2-3 dager. Dødsangst, forfølgelsesvanvidd, vrangforestillinger. Et skikkelig helvete.

4 måneder etter sliter hun fremdeles med vrangforestillinger hvert eneste minutt av dagen. Hun har vrangforestillinger selv om sine nærmeste venner, det er kun familien hun ikke har slike tanker om. Å oppsøke hjelp virker fremdeles langt unna for henne, hun er livredd for å snakke med mennesker hun ikke stoler på. Hennes største frykt er at en psykiater skal "ta kontroll" over tankene hennes. Hun føler seg styrt allerede, og "vil ikke risikere å sette seg selv i en verre situasjon". Men hun ser ut til å bli mer og mer åpen for å oppsøke hjelp. Jeg håper bare det ikke tar for lang tid, da risikerer hun en forverring. Hun skulle vært medisinert fra dag 1.

Jeg har snakket med flere psykiatere om hennes tilstand, og det ser ut som at det er snakk om rusutløst paranoid schizofreni eller muligens en bipolar lidelse. Håper selvfølgelig på sistnevnte, men selv tror jeg det er snakk om schizofreni. Symptomene stemmer litt for godt overens med det jeg har lest av medisinsk litteratur.

Hver dag er et helvete for oss begge.

Det var jævlig kjipt å høre du! Røyker du?

Share this post


Link to post
Jamandala

Så du endret ikke syn på hasj for din egen del da. Men dette var kjipt kamerat. Hun ser ut til å være en av de uheldige som er disponert. Hun trenger behandling. Men dere må gi henne masse kjærlighet og snakke med henne. Men det gjør dere vel?

Share this post


Link to post
waldo

Hun trenger sårt behandling ja. Hun får mye kjærlighet, og har i det siste greid å åpne seg litt for familien, så det er bra. Stadig vekk litt fremgang. Hun er heldig som har veldig mange ressurssterke mennesker rundt seg. Dog er hun veldig ustabil, og jeg vet aldri om hun kommer til å være i live neste dag. Hun er tidvis suicidal.

Jeg har nok endret synet på cannabis etter at dette skjedde, men det har ikke ført til at jeg har bestemt meg for å slutte. Dog holder jeg meg helt unna røyking når jeg oppholder meg sammen med henne. Det blir utelukket å i det hele tatt snakke om cannabis, det oppskaker henne for mye.

Selv føler jeg meg temmelig robust psykisk og bekymrer meg ikke så alt for mye. Har et ganske balansert forhold til planten, og er komfortabel med mitt bruk. Mediterer mye og slikt. Jeg har forøvrig planer om å legge cannabis helt på hylla snart, jeg får mer igjen for meditasjon.

Men jeg kommer aldri til å oppfordre noen å prøve, det er sikkert.

Edited by waldo

Share this post


Link to post
FlyingDemon

Hei waldo!

Jeg synes det er veldig trist å lese det du skriver om kjæresten din! Det kan nok ofte være vanskelig for mennesker som lider på denne måten å oppsøke hjelp hos helsevesenet fordi det er snakk om å åpne seg til fremmede mennesker. Jeg hadde selv ikke dette problemet første gang jeg ble psykotisk. Det hadde nok noe med at jeg var langt unna familie og venner, alene og veldig redd. Jeg hadde egentlig det motsatte problemet- jeg følte at jeg ikke kunne stole på familien min pga vrangforestillingene, og jeg hadde til og med tanker om å skade foreldrene mine.

Hun er nok heldig som har ressurssterke mennesker rundt seg ja. Det virker feks som at du er der for henne og prøver å hjelpe, og hun trenger nok all den hjelp og kjærlighet hun kan få. Det høres bra ut at hun begynner å bli mer åpen for å oppsøke hjelp. Jeg er også enig i at hun skulle vært medisinert fra dag en. Jo tidligere man får bukt med slike problemer, jo bedre. Hjernen kan faktisk bli skadet at man går for lenge psykotisk fordi den "venner" seg på en måte til tilstanden. Jeg oppsøkte hjelp tidlig og fikk god hjelp. Jeg var ikke redd legene fordi jeg tenkte som så at jobben deres er å hjelpe mennesker som sliter med akkurat slike ting som dette. De var faktisk veldig forsiktig med å prøve å styre tankene mine, men prøvde heller å lytte til det jeg hadde å si og på en skånsom måte veilede meg til å innse selv at tankene ikke hadde bunn i virkeligheten. Det var i alle fall det jeg, etter en mnd på instutisjon innså. Jeg følte meg også veldig trygg der og at jeg ble passet på.

Den antipsykotiske medisinen var kanskje like viktig, om ikke den viktigste delen av behandlingen for meg. Den begynner ikke å virke umiddelbart, men gjør at man etterhvert får de vanskelige tankene og følelsene på avstand. De blir mindre plagsomme og man blir ikke like skremt av de. Jeg sliter fortsatt med paranoide tanker og hører/ser av og til ting som ikke er virkelige. Jeg har forent meg med tanken på at jeg kanskje blir nødt til å ta antipsykotika resten av livet.

Jeg ønsker både deg og kjæresten din lykke til å håper at hun kommer seg, klarer å fungere normalt og får tryggheten tilbake.

Share this post


Link to post
Stainless
En av de siste bastionene i anti-cannabisbevegelsens argumenter er den gode gamle "Hasj fører til psykoser/angst/schizofreni" (stryk det som ikke passer). Dette started som skremselspropaganda i den første reefer madness-perioden, men lever den dag i dag takket være statisikker som sier at andelen som har prøvd cannabis er høyere blant personer med psykiske problemer enn for andre. (men det kan jo like godt bety at personer med psykiske problemer er mer tilbøyelige til å prøve cannabis, eller rett og slett at personer med psykiske problemer ikke er like flinke, eller ikke har mulighet, til å skjule sitt bruk av cannabis). Jeg har nå røyket selv i omtrent 2 år, og har også flere kamerater som har gjort det samme, og jeg kom til å tenke på nettopp dette argumentet for noen dager siden. Jeg har ikke opplevd psykiske problemer som kan settes direkte opp mot mitt cannabis bruk, og da jeg spurte noen av kameratene mine om det samme, hadde de heller ikke merket noe til dette. Derfor spør jeg dere her, siden dere sannsynligvis representerer cannabis-brukere i de fleste former:

Har du noen gang opplevd psykoser/angst/schizofreni/andre psykiske problemer direkte knyttet til inntak av cannabis, enten hos deg selv eller noen du kjenner? (vanlig noia for snuten gjelder ikke)

vel jeg personlig har en psykisk sykdom som er permanent og kan ikke fjernes på noen måter. jeg går og på medisiner for det som ikke har noen typer rus effekt så heldigvis kan jeg selv røyke uten problemer der.

jeg har ikke opplevd at jeg blir noe verre vis jeg røyker pot men med hasj blir jeg ekstremt sløv og har store problemer med og stå opp til jobb eller eventuele andre ting.

jeg meiner at vis du sko få utfall i fra og røyke som mentale sykdomer eller noe annet så vil ikke dette vise seg før etter lang tid med røyking\røyking hverdag og mye.

der i mot for de som ikke røyker mye sån som meg som tar det i helgene for det meste og av og til røyker jeg ikke på 1 månde eller mer (hadde 4 års pause en gang) så tror jeg du ikke får noe utfall i det minste kort tidsikt, der i mot lang tidsikt har jeg ingen anelse om ka effekter det vil ha på meg\andre.

Share this post


Link to post
x_1001

Sliter selv med angst, og legen min var snar til å relatere det til mitt lange forbruk av cannabis. Men jeg mener å huske at jeg altid smått har hatt denne "angstfølelsen" selv før jeg begynte å røyke, men det er vanskelig å si.

Det er et fakta at folk som har predisposisjon for schitzofreni kan få det av å misbruke cannabis. Har derfor nå bestemt meg for å ta i bruk den psykiske helsetjenesten til universitetet i Bergen for å få klarhet i disse tingene, for sikkerhets skyld. Fikk time hos sjefspsykologen og greier, og jeg gleder meg faktisk ganske mye til timen som jeg skal ha nå i Oktober, håper på en mirakelkur som fikser angsten min. Nå skal det sies at jeg har røkt ganske heavy siden jeg var 14-15 år og frem til nå, med kun noen få pauser der den lengste har vært et par mnder. Er klar over at dette har vært misbruk og at jeg er psykisk avhengig av cannabis. Har heldigvis klart å kutte ut misbruket, men den psykiske avhengigheten er det værre med B) sliter med å akseptere at man må drikke løsemiddel (alkohol) i sosiale sammenhenger for ikke å bli utfryst av samfunnet. Mulig det er å sette ting litt på spissen, men det er ofte slik jeg oppfatter situasjonen idag.

Men hvis man føler at man får psykiske plager, og man røyker cannabis, så skal man ikke være så snar med å utelukke at det kan ha noe med røykingen å gjøre. Tror i bunn å grunn det handler om å finne den gyldne middelvei, og unngå misbruk. Folk med generellt svak psyke tror jeg heller ikke har godt av å ruse seg overhodet, men om alkohol er et bedre alternativ enn cannabis uansett er vel heller tvilsomt. Det som ikke er til å stille tvil til, er at det for mange er en nødvendighet å ruse seg en gang i blant i dette kjedelige samfunnet vi lever i.

Edited by sjnt1

Share this post


Link to post
buskebusk

Mine erfaringer er i hvert fall stikk motsatt av propagandaen.

Jeg har ADHD, kronisk migrene, søvnproblemer, lavt stoffskifte og angst for folkemengder. Litt smålig paranoid. Føler meg svært utilpass offentlig, særdeles når jeg er alene offentlig. Mange med angst, har angst for å være hjemme alene, eller alene generelt. Alene hjemme er min største trygghet, så vil heller kalle min angst for ren sosialangst.

Drikker ikke, går ikke på fester, sier som oftest nei til alt. Går med på et par middagsbesøk hos foreldrene til samboeren og noen filmkvelder hos venner, men det er stort sett det.

Er akuratt ferdig på skolen, etter 5 år med om og men på VGS. Slet virkelig med de første ukene med ny klasse etc. og turte ikke gå inn i kantinen og slike ting.

Men før jeg begynte på videregående var jeg i slaskemodus og tok meg et friår, fikk ikke jobb i den perioden heller. Jeg skulket noe salig på ungdomsskolen, mer enn 30% hvert trinn, av hele 8. , 9. og 10. trinnet. Fikk ikke til en drit. Følte meg dum, var deprimert og hadde nesten ingen venner. Karakterene var elendige og jeg fikk ikke gode karakterer om jeg prøvde engang.

Så kommer friåret. Jeg fikk meg dame når jeg akuratt ble 18 og hun var 16. (Fy faen så deilig hun var btw) hehe, men i så fall. Jeg hadde røykt et par og 20 ganger i løpet av 3 år før jeg møtte henne, men egentlig sluttet helt pga. dårlige varer og jeg trodde ikke det ble bedre.

Hun røykte daglig, og hadde 2 eldre brødre som var 21 og 23. De var østlendinger og hadde flyttet til Bergen grunnet stor narkogjeld i Oslo. Damen min hadde leilighet med sin bestevenninne, som jeg også bodde i stort sett konstant i 2,5 år. Alle vi 3 røykte daglig. Spleiset på et par gram med hasj og koste oss i vår egen stue.

Så mistet brødrene hennes stønad, så de flyttet inn med oss. Ble jo den narkobulen. Broren på 21 røykte alt han fikk tak i, og broren på 23 var schizofren og røykte også det meste. Så nå var vi 5 stykker, der alle trengte hasj daglig. Vi fikk alltid tak i, uten å gjøre noe kriminelt.

Før jeg begynte å røyke, gjorde jeg masse ulovlig. Tyverier i lastebiler etc.

Bare helt på impuls. Lagde napalm, sprengte ting, satt fyr på ting (ADHD i et nøtteskall) hehehe.

Men hvis jeg var ruset, fant jeg aldri på tull.. Klarte å tenke over ting før de ble gjort, og så ting generelt i et mye bedre perspektiv.

Denne perioden på ca. 3 år hos damen, hjalp meg videre, så sykt mye at det er utrolig. Jeg fikk sosiale antenner, andre verdier og følte kjærlighet mot noen. Vi ble en egen familie, der ingen var grisk eller gniten og alle ville hjelpe hverandre. Hasjrusen, gjorde meg 100% normal og etter denne perioden sluttet jeg å røyke i et år. Helt ut av det blå, hadde jeg fått selvtillitt og viljestyrke. Jeg ble motivert og fikk lyst til å gjøre noe.

Så jeg søkte meg inn på teknisk industriell produksjon grunnkurs, og fytti helvete så bra det gikk.

Jeg gikk fra å være treg og superslask til geni. Nå har jeg delvis fotografisk hukommelse, prøvene var dritlett, selv om de andre i klassen slet. Jeg kunne skumlese gjennom 30 sider med formler på 20 tall, 5 min før prøvene skulle tas og til og med huske alt. Husker det meste av skolen enda. og det er 3 år siden jeg leste det. Jeg surfet gjennom hele året og gikk ut med 1 dag fravær og 5,3 i snitt. siste året før læreplass gikk tilnærmet like bra, med 4 dager fravær og 5 i snitt. Hadde sykt med migrener det året, så mistet mange enkelttimer, men fikk de fjernet pga. legeattest.

Jeg har fortsatt litt sosialangst, men det forsvinner mer og mer, ettersom jeg prøver å komme meg ut mer.

Adhden er blitt mye verre, etter 2 år uten medisiner, så holder på med ny dosering nå. Men med engang jeg tar meg en joint, får jeg slappet av, er ikke anspent, ingen migrener og jeg rekker å tenke før jeg reagerer.

Med andre ord 90% medisinsk og 10%nytelse.

Kan ikke si at det var marijuana som gjorde meg frisk og flink, det har nok mye med modning å gjøre og at jeg var 1-3 år eldre enn de jeg gikk i klasse med. Men uansett. Har i hvert fall bevist at det ikke gjør meg verre eller psykotisk, men hjelper for mine diagnoser. Ingen i min slekt, så lenge oldeforeldre husker, har hatt alzheimer, dementia og slike lidelser. min oldemor er 80 og står på slalomski på kvamskogen. Min andre oldemor døde når hun var 78 for noen år siden. Røykt 30 rullingser med tobakk daglig siden hun var i tenårene, og legene kunne ikke finne bevis på lungene, at hun hadde tatt så mye som et trekk av en sigarett før. Så kanskje jeg har noen solide gener. Men regner ikke med at noe av dette gjelder for meg! Men lov å håpe.

Syntes folk skulle turt i det minste å si anonymt på undersøkelser at de røyker, eller har røykt og hvilke opplevelser de har hatt, synspunkter mtp. legalisering etc. UTEN å lyve! hehe

Så en dokumentar hinn dagen om legalisering av cannabis i USA og rett i overkant av 40% av embetsmennene er for.

Tror det er ganske likt her i landet. Men med store mørketall, slik at vi virker mer negativ til det enn vi er.

Men utrolig kjipt at vi blir kriminalisert for noe som er tryggere enn alkohol, og når til og med koffein og sigaretter går under kategorien "rusmidler". Hvert fall at vi ikke bare får en forseelse ved besittelse og bruk, men blir arrestert, avhørt, merknadd på rulleblad og ødelagt fremtid og samtidig strengere straffer enn enkelte drap, voldtekter, dyremishandling etc. Da er det på tide å bruke demokratiet og få en endring. Jeg er 100% sikker på at cannabis kommer til å bli lovlig! hvert fall nå som politikerne innrømmer at de har tatt seg en spliff i ungdomstiden (Erna Solberg og Jens Stoltenberg), men det tar sikkert lang tid. Mye lenger tid enn det trenger å ta. Tror aksept av homofile og homofilt ekteskap var en mye større oppgave, enn legalisering av cannabis. Med tanke på at vi følger et delvis kristent lovverk, der det f.eks. fortsatt er ulovlig å gå med svarte linser etter blasfemiloven. For det er demonisk. haha.

Men ja, hvis vi ikke tar i bruk demokratiet, og bare finner oss i alle urettferdige regler, sivilrettigheter, avgifter og absurde straffer for latterlige småting, kommer det sakte men sikkert til å bli kommunistiske tilstander. Allerede er ytringsfrihet begrenset og valg blir tatt uten vår tillatelse. Klarer de å "legalisere" det i USA, klarer vi det her! Det er jo f.eks. meth-amphetamine i ADHD medisinene mine, men ingenting merkbart blir sagt om det! Hvorfor? fordi alle vet at det hjelper. Og når alle skjønner at det hjelper og enkelte eldre og tradisjonelle leger slutter med skremselspropaganda, da er folket mer åpen til å høre på hva forskere og spesielt personene som bruker disse stoffene har å si, uten at de blir stemplet som misbrukere.

Hadde jeg sagt til min mor at hasj er den beste medisinen jeg har prøvd mot adhd og mine minimalistiske sinnslidelser, hadde hun slått meg i hodet med en kjevle og sendt meg på rehab. Spesielt når jeg har 3 eksnarkomane tanter, en aktiv narkoman tante, en lillebror på 17 som røyker heroin+mva, en onkel som går på subitex etter 10 år som heroinavhengig, en farfar som er alkis og en mormor som knarker på lykkepiller og annet dritt etter mannen hennes døde. Med andre ord, den beste medisinen for meg, vil ALDRI bli akseptert innenfor min slekt. Noe som er jævlig trist for meg! For det er det eneste som hjelper meg tilnærmet 100% og gjør at jeg holder ut, med nettopp, slekten min! haha. Er en ond sirkel. Så jeg holder det skjult, og de kommer aldri til å finne ut av det, ikke tror de at jeg noensinne kommer til å være "dum" nok til å prøve det heller. For jeg drikker jo ikke kaffe eller alkohol engang! hehehe.

Share this post


Link to post
nigger

Jeg har slitt med sosial angst hele livet. Redd for å møte nye mennesker, skole, osv. Påvirket meg i alt.

Som sagt, hele livet, lenge før jeg begynte å røyke.

Cannabisen har både forverret og forbedret angsten min. Selv om jeg er bedre nå, liker jeg ikke å røyke med mange mennsker rundt meg osv, kun sammen med venner, helst hjemme.

Det positive først:

Når jeg røyker pleier jeg og meditere og tenke og reflektere gjennom ting. Det har hjulpet meg mye med tanke på angst - jeg har forstått at det ikke er noe galt med meg, og at angst rett og slett er en dårlig vane der man lar negative tanker ta kontroll, kroppen tror det er fare på ferde og sprøyter ut adrenalin i kroppen, som øker angsten enda mer. Jeg har slitt såpass mye med angst at det virkelig har påvirket livet mitt, derfor har jeg satt av veldig mange timer til forskning på dette. Er nå mye bedre, 90% symptomfri. Et annet menneske. Jeg sier ikke at hasjen har gjort dette, men den har hjuøpet meg langt på vei, siden den åpner hjernen litt og man kan tenke litt klarere. (OBS! veldig viktig å skrive ned alle gode ideer man får, de kan lett glemmes;)

Negative :

Jeg har helt klart merket forverring av røyking. Sliter du med sosial angst anbefaler jeg deg ikke å røyke. (Hvertfall ikke daglig) På meg virker cannabis ofte sånn at det forsterker det som er der fra før. Er man litt stressa og engstelig, har mye å tenke på, kan hasjen gjøre at man føler det enda sterkere. Ofte varer det til ca midt på dagen etterpå. Dette kan gjøre det vanskelig å komme seg gjennom og ut av angstproblemene sine. (som sagt, angst er kun en innlært uvane).

Ofte kan man ha hatt en dårlig dag, og da kan det virke fristende å komme seg hjem (der det er trygt) og fyre opp litt. Dette kan lett bli en slags flukt. Det er jo selvsagt ikke sunt. Har man problemer (og det har alle) skal man ordne opp i de, ikke flykte. Det er her jeg kan forstå at hasj kan lede til større psykiske problemer, hvis man over lengre tid ikke tar vare på psyken sin.

så oppsumeringen

bruk hasjen til å reflektere over livet, løse problemer, tenke ting man ellers ikke kunne tenkt. Ikke bruk det som noen flukt.

Har du angst og lurer på om cannabis har noen påvirkning, ta et lengre opphold på ca 2 mnd og kjenn etter forskjeller.

Er som sagt ganske fri for problemer, og gleder meg veldig til Lowrydern min som er klar til høsting til jul :smokey:

Fiyah bon !

Share this post


Link to post
sticky

Personlig er jeg overbevist om at mengden skremselspropaganda vi blir foret med i dagens samfunn er den utløsende faktor for den nye bølgen vi har sett de siste par åra med psykisk slitasje. Folk går rundt og er livredde, de klarer ikke å fordøye alle de innbilte faremomentene rundt seg.

Edited by sticky

Share this post


Link to post
Chrisyo

Jeg har litt angst probler. Da jeg begynte å røyke synes jeg cannabis var veldig god medisin mot dette, men etterhvert som jeg begynte å røyke mer( daglig) så synes jeg agnsten ble veldig forsterket, så jeg har trappet ned til å bare fyre 3-4 ganger i uken og føler jeg at jeg ikke har så mye angst lenger.

Så mine erfaringer er at cannabis er veldig god medisin mot angst, men i begrensede mengder. Men dette er jo sikkert veldig forskejllig fra person til person...

x2

Share this post


Link to post
mescudi

oj oj. Mitt første inlegg og det er i cannabis og psykiske problemer tråden! :P

Jeg hadde aldri opplevd noe negativt med cannabis helt fram til torsdag for 2 uker siden. Jeg er 20 år og prøvde hasj et par ganger sommeren for 2 år siden. Synes det var helt greit. Senere det året, tidlig på høsten så dro jeg og 5 kamerater til Amsterdam og da prøvde jeg en del cannabis. Siden det tok jeg en pause på nesten 1 år helt til sommeren/høsten ifjor hvor jeg begynte igjen. Har siden det røyket cannabis fra 1 gang i måneden til 1 gang i uka uten noe som helst negative opplevelser, untatt litt skulking fra skolen :P . noe jeg sikkert hadde gjort litt av uansett!

Men torsdagen for 2 uker siden så hadde jeg hatt en pause fra cannabis på 1,5 mnd ca og bare røyket hasj ca 2-3 ganger i uken. (knakk håndleddet for 2 mnd siden så jeg trengte noe å bedrive tiden med!) Og da prøvde jeg cannabis hos noen kamerater på en stor glassbong. Tok det som mornings med en eneste gang jeg våknet, med lite søvn og ikke noe mat siden dagen før.

Jeg ble helt fjern. Først jævlig fjern i 10 minutter, så gikk det over og jeg bare satt og så på kameratene mine spille FIFA. Men etter 10 minutter til ble det skikkelig ille. Alt begynte å "hakke" og gå nokså tregt. Jeg ble skikkelig redd og fikk angst. Jeg følte at mistet en slags stabilitet. Tankene gikk i hundre og landet aldri på noe mens pulsen steg. jeg gikk ut av rommet og latet som om jeg måtte ta en telefon mens jeg istede gikk ned på rommet og la meg i senga med HØY puls. Tenkte jeg måtte tenke på noe "stabilt" og beroligende som f.eks familien og sånt. Men ingenting hjalp. Jeg ble utrolig redd for at dette aldri skulle ta slutt og at jeg hadde gjort en stor tabbe. Så duppet jeg av litt og våknet en halvtime senere. Da var alt fint igjen. Det er det eneste negative som har skjedd med meg når det gjelder cannabis.

Jeg ble skeptisk til å prøve igjen helga som var nå, men tenkte at det bare var et engangstilfelle. Det gikk helt uten problemer i hele helga.

Edited by mescudi

Share this post


Link to post
Skapknarkern

Jeg har røyka i 15-16 år. Har selv opplevd endel angst etc, det utvikla seg fra å skje ved røyking til å bli en stor del av hverdagen min.

jeg fikk store problemer med folkemengder, kollektiv transport og slikt. rett og slett panikkangst hvor man føler man må vekk ellers går det galt.

Grunnen er ikke cannabis alene, jeg testa ut og brukte mye annet rart i perioden før angsten kom!

Et godt tips til deg Mescudi er å være mer åpen om det fra første stund.. For har du først opplevd dette så er det ingen garanti for at det ikke skal skje igjen. Første steg i prosessen med å bearbeide dette er å inrømme problemet. Da vil du merke at anfallet faktisk går over etter få minutter bare du slipper å gjemme deg, og får ro.

Mest sannsynlig vil du da klare å bearbeide dette såpass selv at anfallene blir så godt som borte, eller at du mestrer følelsen bedre og bedre.

Bare et inspill fra min side =)

Share this post


Link to post
Mr Green

mescudi: Tok det som mornings med en eneste gang jeg våknet, med lite søvn og ikke noe mat siden dagen før.

Her har du problemet. Ikke røyk når du er trøtt og/eller veldig sulten. Det er dårlig ass.

En gang jeg røykte på skikkelig tom mage, mange timer siden forrige måltid og magen lagde lyder, men av forskjellige grunner så hadde jeg ikke fått spist, og hadde klar noe mat hjemme. Tenkte å fyre opp en jonas sammen med en kamerat før jeg labba hjem og spiste. Men så langt kom jeg ikke en gang. Ble helt svimmel og måtte legge meg ned på bakken, fikk blackout og våknet opp i en busk noen minutter senere.

Har opplevd nesten noe liknende én gang før da jeg også var veldig sulten, men ikke like sulten som den ganga. Da måtte jeg sette meg ned og det var like før det gikk dårlig - kun etter 3 trekk av en jonas den gangen.

Nå røyker jeg aldri på skikkelig tom mage lenger. Og for å nyte rusen best mulig bør man ikke være trøtt heller, imo.

Edit: Vil bare legge til at jeg har røykt mornings flere ganger før frokost, men har lagt ned jonasen lenge før jeg vanligvis hadde gjort. Det ér mye lettere å bli dårlig/svimmel til det punkt at man må legge seg ned når man just har stått opp og ikke får i seg noe mat først. En mornings nytes best etter frokost :chef: :smokey: , om du skal ha en mornings da.

Edited by Mr Green

Share this post


Link to post
mescudi

Jeg har røyka i 15-16 år. Har selv opplevd endel angst etc, det utvikla seg fra å skje ved røyking til å bli en stor del av hverdagen min.

jeg fikk store problemer med folkemengder, kollektiv transport og slikt. rett og slett panikkangst hvor man føler man må vekk ellers går det galt.

Grunnen er ikke cannabis alene, jeg testa ut og brukte mye annet rart i perioden før angsten kom!

Et godt tips til deg Mescudi er å være mer åpen om det fra første stund.. For har du først opplevd dette så er det ingen garanti for at det ikke skal skje igjen. Første steg i prosessen med å bearbeide dette er å inrømme problemet. Da vil du merke at anfallet faktisk går over etter få minutter bare du slipper å gjemme deg, og får ro.

Mest sannsynlig vil du da klare å bearbeide dette såpass selv at anfallene blir så godt som borte, eller at du mestrer følelsen bedre og bedre.

Bare et inspill fra min side =)

Jepp. tror nok det kan være lurt. da jeg fikk tenkt litt over det og pratet med folk i telefonen så kom logikken tilbake. Skal nok prøve å ta det mer med ro skulle det skje igjen!

Share this post


Link to post
mescudi

*snip*

Sant. Fikk litt angst for å ta mornings uten en del søvn og frokost etter hendelsen også. Det blir nok å ta det litt mer med ro på morningen for min del framover som du nevner. Er sikkert forskjell fra person til person, og muligens er jeg litt utsatt for nettopp det!

Share this post


Link to post
Herjan

Har forskjellige erfaringer med dette.

Og det er helt klart att sinnstilstand har mye å si for hvordan cannabis rusen utfolder seg.

Ett av de første gangene jeg røyka for mange år tilbake hadde jeg en seriøst bad trip, total noia. Kombinasjonen, lite søvn, mye alkohol både dagen før og samme dag og ganske lite mat sammen med att det i tillegg var det VELDIG potente greier fra Christiania, noe man ikke akkuratt kan sammenligne med de tørre, harde klumpene med hasj jeg hadde prøvd før. Og att omgivelsene var ukjente(til dels). Ja, du kan si det ble noen jævlige timer. Men, hele veien gjennom denne noian så tenkte jeg i "overbevisstheten" hele tiden *3 timer, 3 timer tar det*, jeg hadde heldigvis hørt att rusen bare varte 3 timer. Dette tenkte jeg hver gang jeg følte meg utrygg, mens jeg prøvde å sovne. Noe som til sist gikk og jeg våknet opp og følte meg mye, mye bedre.

Men men, vi var vel alle unge og dumme en gang? :) Etter det var jeg borte fra cannabis i noen år(vel, så godt som, hehe).

Siden begynte jeg å røyke fast. Jeg har opplevd både noia og angst i mindre grad, men jeg har kommet frem til forklaringene på dette. Noian oppstår hos meg siden jeg frykter for jobben om jeg skulle bli tatt. Det som følger med denne noian er såklart de vanlige tingene... man "frykter" spanere, folk som ser att du røyker/har røyka, etc. i varierende grad. Dette har ordnet seg for meg, i og med att løsningen er å tenke logisk(noe jeg føler jeg har steinkontroll på). Dessuten frykter jeg ikke for jobben i like stor grad, da jeg føler meg tryggere på meg selv og mine kunnskaper(jeg skal ikke slite med å få meg ny jobb om jeg må det, hehe). Men jeg tar meg selv fortsatt i å ha noen "tvangstanker", jeg liker lite att vinduer står åpne når jeg røyker(bor tett på andre mennesker), jeg liker ikke att døren ikke er låst(trappeoppgang osv., veitta faen åssen folk som bor her), og jeg liker ikke att folk kan se inn vinduer, noe som er fullt mulig. Jeg vet att risikoen ved mange av desse tingene er ganske lave, men er der en risk er der en frykt(om enn den er liten).

Som man alle vet, så forsterker cannabis følelser. Også følelsen av frykt/angst/noia(kall det hva du vil). Jeg tror i prinsippet att de fleste som opplever "psykoser" egentlig bare opplever en forsterket fryktfølelse. Det er iallefall min egen teori om min egen situasjon. Og i forbindelse med dette har jeg funnet ut att mine egne "psykoser" når jeg røyker faktisk er ett produkt av forbudet. Jeg frykter å bli tatt(equals miste jobben), jeg frykter altså forbudet og det skaper mine såkalte "psykoser"(det er IKKE en psykose).

Dette har jeg tenkt å "teste" ut litt videre når jeg reiser til Amsterdam i sommer, vil jeg få de samme reaksjonene der? I landet hvor "nobody gives a shit"? Jeg håper og tror att jeg ikke får det, rett og slett fordi det ikke finnes en grunn i verden til att jeg skulle frykte dette.

Videre så har jeg fått angst følelser av å røyke. Men denne angsten grunnes i tanken om att jeg kanskje kan FÅ psykoser, merkelig nok. Mest sannsynlig er det ett produkt av propagandaen staten har fyllt meg med siden jeg var barn. Jeg merker selv at etter hvert som tiden har gått og jeg har lest og tilegnet meg mye mer kunnskap på området så har dette dempet seg betraktlig. Dermed er også denne følelsen ett produkt av politikken som har blitt ført på området(min teori, hehe).

MEN, det absolutt sykeste psykiske "sammenbruddet" jeg har hatt, er definitivt den gangen jeg reiste rundt i Europa, påvirket av alkohol hver eneste dag(I store mengder de fleste dagene) i 3 uker i strekk kombinert med en grei mengde røyking. I tillegg så vart det lite søvn(snakk om 4-5 timer de fleste dager og 5-6 timer noen dager) og veldig lite de ukene. Siste natten min i utlandet, så sov jeg 5minutter i strekk, etappevis, hvor jeg våknet opp kaldsvettende etter de merkligeste drømmer gang på gang gjennom hele natten, jeg ga til slutt opp med å prøve å sovne og ble liggende å stirre i taket til det ble tid for å stå opp. Og når jeg kom tilbake igjen til Norge så sov jeg 2 timer i strekk første natten, 4 timer den andre natten, så 6 timer og så tilslutt 8 timer. I tillegg fulgte de samme merklige drømmene meg de 3 første nettene. Da var jeg faktisk bekymra for å ha ødelagt alt oppi skallen min.

Men det gikk seg fint til igjen etter en periode, også begynte jeg å røyke igjen. Siden den gang har jeg egentlig ikke slitt så mye med noe som hellst (tenker bare logisk, desverre så er det logisk å ha igjen gardinene og vinduene og låse døren, så det virker jo som om jeg har fullstendig noia, haha).

Faen for en wall of text... sorry.

Uansett, føler man frykt, noia eller angst så tenk "Tenk logisk!". Repeter og tenk så logisk som du kan. Demper det ikke seg, og du opplever att du får problemer med å kontrollere følelser og tanker så la være å røyke(det er faktisk det beste), oppsøk lege/psykolog og forhør deg med de. De har alle taushetsplikt uansett.

Det er iallefall mitt tips! :smokey:

(Må jo nesten ta med noe om svimmel/blackout også, når jeg drekker alkohol sammen med å røyke så opplever jeg av og til å bli veldig svimmel og halveis besvime. Dette har også forekommet ved høy sult faktor om jeg har vært stresset tillegg. En gang røyka jeg noe gode greier, gikk på badet og følte jeg ikke kunne stå lenger så jeg satt meg ned på golvet og ble sittende og høre på vifta... det var jo teit for den var litt fucka(gikk opp og ned i hastighet) noe som fikk meg til å tro att det var hodet mitt som var fucked. Noen minutter senere gikk det fint igjen og jeg skjønte att det var vifta som var fucka, ikke jeg.

Men til all forundring så liker jeg faktisk å røyke på tom mage nå om dagen. Får kjempe munchies! På en annen side så planlegger jeg såklart å ha mat tilgjengelig da :P Rutiner og erfaring for the fucking win!)

Edited by Herjan

Share this post


Link to post
Tintin

Jeg tror ikke hasj er bra om man har angst, bare minn erfaring...:)

Share this post


Link to post
Tintin

Det var jævlig kjipt å høre du! Røyker du?

Faen så uflaks :(

Share this post


Link to post
Urban-Nordmann

et av problemene kan være thc som aktiverer tankene dine. Du blir satt i en meta-tanke stemning, og kan risikere å tenke deg inn i et mønster. Jeg tror at om man er litt disponert for usikkerhet, så forsterkes denne, men også alle andre inntrykk. Cannbioder er derimot avslappende. så for de som har tendenser mot paranoia, er det greit å røyke med lavt thc/mer cannabiod.

da får du mao en paranoid, eller sinnslidelse. Men hvor alvorlig den er,kan diskuteres. I mange tilfeller er det som en portåpner, at du blir mer klar over hvordan du er og hvordan du fremstår overfor andre, og er du robust er det jo bare greit.

uansett er cannabis en stimilator for hjernen, intelektuelt, hvertfall tilsynelatende, mens det er påvist at det er bare innbilt.

Share this post


Link to post

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
Sign in to follow this  

×